Norsk – Eyewitnesses

Del XLVII

Her kommer del XLVII i serien «Vi er øyenvitner til ….» om bibelen og dens profetier som Gud ga sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. Bakgrunnen til denne serie er et sitat fra bibelen jeg fikk tilbake i 2018 fra hjelperen (den hellige ånd) Gud sendte til jorden etter at Jesus for opp til Himmelen til sin far. I Peters andre brev kapitel 1 versene 16 til 18 leser vi: «16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» 18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Jeg ble fortalt av Gud via den hellige ånd å fortelle om hva jeg har vært øyenvitner til og de tidligere øyenvitner, Gud bruker mange øyenvitner opp gjennom århundrene.

Reformasjonen, som var påvirket av den hellige Ånd, kom for å styre kristendommen tilbake på rett spor. Sammen med utviklingen av trykkekunsten medvirket reformasjonen til at mange flere fikk direkte innsyn i Jesu lære slik bibelen forteller oss. Medlemmene i menighetene kunne nå ved selvsyn lese i bibelen, prekenene til prest og biskop kunne nå lett kontrolleres om de er overensstemmende med bibelens ord. Apostelen Paulus så tidlig at onde krefter drevet av Satan stadig gjorde sine fremstøt, spesielt enkelte religiøse lederes streben etter å sette «sitt merke» på og «forbedre» bibelens tekster. Jesus utbrøt på korset før han utåndet «det er fullbrakt», han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd. Joh. 19,30. Det er sagt: «Korset er ikke bare lidelsens og de dype smerters symbol, men i enda større utstrekning seierens symbol.». Jesus seiret ikke bare over døden, han utførte et oppdrag fra sin Far, vår Gud i himmelen, til fulle. Jesus ble det perfekte Guds offer for alle menneskers synd og skyld og grunnlaget for Guds pakt med alle mennesker som tror på Jesus Kristus . I ettertid er det ikke noe menneskene kan tilføre Jesu lære, den er et fullkomment verk gitt oss av Gud. Jesus uttalte flere ganger at jeg gjør ikke noe annet enn det min Far sier jeg skal gjøre, ved å følge Jesu lære ærer vi vår Far og Gud i himmelen.

I de tre foregående deler av serien handler blant annet om overgangen fra jødedommen til kristendommen og om erstatningsteologien som etableres, men som ikke har sitt grunnlag fra bibelen. Erstatningsteologien og dens utvikling er Satans metode å forvirre de kristne, i erstatningsteologien dreies fokus bort fra Jesu enkle lære om hvordan leve et liv for Gud. Jesu lære om hvordan leve et liv for Gud har noen vesentlige kjennetegn som vi må forholde oss til, om vi vil se Guds rike her på jorden:

1. Voksendåp

2. Født på ny ved den hellige Ånd.

3. Bergprekenen

4. Misjonsbefalingen

1) -Voksendåp – Døperen Johannes ble profetert over av sin far, presten Sakarja, (Lukas 1, 76-77, 80) «76 Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier, 77 og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt, 80 Men barnet vokste opp og ble sterkt i Ånden. Han var i ødemarken til den dagen da han skulle stå fram for Israel.» Gud påvirket sin profet Johannes til å iverksette voksendåp, med ordene «vend om og angre syndene».

2) – Født på ny ved den hellige Ånd – Den skriftlærde og fariseer Nikodemus besøkte en gang Jesus sent på kvelden (Joh 3. 1 – 6) 1 Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør, uten at Gud er med ham.» 3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.» 4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus, «han kan da ikke komme inn i sin mors liv igjen og bli født?» 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.

3) – Bergprekenen (Matt 5, 3 –

I Bergprekenen, den første store talen i evangeliet, fremstiller Matteus Jesus som en ny og større Moses: Jesus er ikke kommet for å oppheve det gamle, men for å oppfylle Loven og budene på en ny og bedre måte.

Bergprekenen starter med ni saligprisninger (kapittel 5, vers 1-12):

Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres.

Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.

Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres

Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

Ordet salig i Det nye testamentet brukes salig ofte om mennesker, og særlig om Jesu disipler eller Jesus-troende, når de er utsatt for motgang og lidelser.

Antitesene

Etter saligprisningene følger seks antiteser (kapittel 5, vers 17–48). Antitesene er Jesu og Matteusevangeliets nytolking av Loven i Det gamle testamentet. De handler om:

Å oppfylle Loven (Moseloven), Drap og sinne, Ekteskap og skilsmisse, Ed og ærlighet, Å gjengjelde ondt med godt, Å elske sine fiender.

Hver antitese innledes med «Dere har hørt det sagt…» og viser så til ulike bud, særlig de ti bud. Deretter følger formuleringen «Men jeg sier dere …», der Jesus gir en ny tolkning av hvert av budene han gjennomgår. Det er denne kombinasjonen av en påstand og et motsvar som gjør at disse versene blir kalt for antitesene (Store norske leksikon).

Et eksempel er antitesen om å gjengjelde ondt med godt (vers 38–39): «Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til».

Ordene «Men jeg sier dere» er ikke ment som en avvisning av Moseloven («Loven») og de gamle budene, men beskriver en ny måte å forstå dem på.

I Bergprekenen fremhever Jesus at både mennesker som lider og mennesker som arbeider for fred og rettferdighet hører til blant de som er salige og vil få «lønn» hos Gud i hans rike, himmelriket. Det vil si alle dem som tror at Jesus er Guds sønn og at han døde for deg, det vil si å bli født på ny av Ånden.

4) – Misjonsbefalingen – Misjonsbefalingen finnes i noe ulike versjoner i Det nye testamentet: Matteus-evangeliet 28,16-20, Markus-evangeliet 16,14-20, Lukas-evangeliet 24,44-53, Johannes-evangeliet 20,19-23 og Apostlenes gjerninger 1,4-12.

Matteusevangeliet 28, 16-20 : Misjonsbefalingen (dåpsbefalingen) som avslutter evangeliet, er en av de tydeligste formuleringene i Det nye testamentet av tanken om Jesus som del av en guddommelig treenighet, kapittel 28, vers 19–20, «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!»

Etter reformasjonen.

De fire hovedpunktene ovenfor; Voksendåp, Å bli født på ny, Bergprekenen og Misjonsbefalingen gitt oss av Gud og hans sønn Jesus Kristus – danner etter mitt syn grunnlaget for Jesu lære.

I 2017 var det 500 år siden Martin Luther og de andre reformatorene startet sin reformasjonav den katolske kirke som i femtenhundre år gradvis forandret Jesu lære som bibelen viser oss. Feiringen i Norge og andre lutherske land førte til en del diskusjon rundt hvordan vi egentlig skal forstå reformasjonen. Den lutherske kirken vi har i Norge i dag, er blant de mest liberale kirkene i kristendommen, og det er lett å tolke reformasjonen i lys av dette. Reformasjonen utviklet seg til en litt kaotisk situasjon i begynnelsen, hva gjelder det vi kjenner som kristendommen med basis i Jesu lære. Det forstår vi bedre når vi ser på bildet under, kristendommen ble differensiert i minst 11 ulike retninger. Disse ulike retninger brakte med seg noe godt, men også mye som ikke har basis i bibelen, derfor ble det så mange varianter av kristendommen. Noen av disse retninger bidro til å få et bedre fokus på Jesu læreenn det den katolske kirke underviste i sine menigheter, eksempler er voksendåp, og å bli født på ny av Ånden. Et negativt resultat som særlig kom innen de nasjonale kirker var liberaliseringen av bibelens budskap når det gjelder abort, homofili og likekjønnet ekteskap.

Tidslinje som viser oppdelingen i ulike protestantiske retninger. Fra reformasjonen til i dag. Bilde: Eivind Sehested og Nasjonal Digital Læringsarena, (hjelp@ndla.no).

Den positive utviklingen etter reformasjonen var blant annet at noen av reformatorene tok opp voksendåp i stedet for barnedåp og det å bli født på ny ved den hellige Ånd

De nye kristendomsretningene fikk fram en rekke enkeltmennesker, pastorer og prester som var fylt av Ånden. I tillegg til å spre evangeliet fremmet de viktigheten av at alle i samfunnet måtte delta i det generelle arbeidslivet og ikke undra seg arbeidsplikten i samfunnet. Det blelagt vekt på at alle måtte bidra til å produsere varer, tjenester og delta i utdannelse, slik at allebarn og voksne skulle kunne lese bibelen og forstå teksten, som jo er grunnlaget for kristendommen.

Følg med ………..

Del XLVI

Her kommer del XLVI i serien «Vi er øyenvitner til ….» om bibelen og dens profetier som Gud ga sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. Bakgrunnen til denne serie er et sitat fra bibelen jeg fikk tilbake i 2018 fra hjelperen (den hellige ånd) Gud sendte til jorden etter at Jesus for opp til Himmelen til sin far. I Peters andre brev kapitel 1 versene 16 til 18 leser vi: «16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» 18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Jeg ble fortalt av Gud via den hellige ånd å fortelle om hva jeg har vært øyenvitner til og de tidligere øyenvitner, Gud bruker mange øyenvitner opp gjennom århundrene.

De to foregående deler av serien (del XLV og del XLIV) handler blant annet om overgangen fra jødedommen til kristendommen og om erstatningsteologien som etableres men som ikke har sitt grunnlag fra bibelen.

En bruker ofte vitner i retten, når du for eksempel fremmer en sak. Gud viser oss i bibelen at det er viktig at hendelser som angår flere, bekreftes av minst to øyenvitner, Gud bruker selv det prinsippet i sin kontakt med jødene gjennom profetene. Ingen enkelt person kan alene hevde at en hendelse er gyldig eller sann dersom ingen andre kan bekrefte hendelsen. Tidligere, før Jesus kom til jorden, hadde fariseerne og de skriftlærde gjennom mange århundrer lagt til ulike forordninger og regler/lover til Mose lov, disse regler eller lover var ikke gitt av Gud til jødene. Endringer som ikke er gitt av Gud dreier fokuset bort fra Gud. Det som skjer når jødene forkaster Jesus som sin Messias og det Romerske styre korsfester Jesus, er dramatisk. Vi er i en situasjon som vi faktisk kan lese i bibelen, i det nye testamentet. Guds spesielle pakt med jødene gjennom jødedommen opphører, og alle mennesker, både jøder og greker som det heter, tilbys nå en ny pakt med Gud. Det siste Jesus uttalte i det han døde påkorset var; «det er fullbrakt». Jesu liv og lære, hans død og oppstandelse den tredje dag, er grunnlaget i den nye pakt Gud tilbyr menneskene. Joh 3, 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv.

Gud vasker bort all synd med Jesu blod for alle dem som tror på hans sønn Jesus Kristus. Det er ikke tilfeldig at det spilles blod, Bibelen viser oss gjennom jødedommen, at for å dekke over synd som blir begått må blod spilles. Første gang blod ble spilt for å dekke over begått synd, var da Gud ofret dyr for å skaffe klær til Adam og Eva. De hadde spiste av frukten på kunnskapens tre som var forbudt av Gud, og ved å bryte Guds påbud oppdaget de plutselig at de var nakne. Før det hadde de ikke hatt noen følelse av å være nakne siden de levde i Paradis.

Etter at Jesus sto opp fra de døde og fôr opp til himmelen og 50 dager senere (Pinse) ble den hellige Ånd utøst over disiplene og flere hundre andre som var samlet og de begynte å tale i tunger. Dette ble kraften fra himmelen som Jesus lovet apostlene, nå kunne de begynne den store oppgaven de fikk av Jesus med å fremme den nye pakt Gud nå tilbyr alle mennesker, se Matt 28. 19-20 «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

De ledende skriftlærde i jødedommen ble mer dominante etter Jesus ble korsfestet. De avviser veien som den nye pakt først ble kalt og Jesus som deres lovede Messias. Det er interessant å se hvordan lederne innen jødedommen og nå kristendommen gjør de samme feil. De påvirkes av Satan og hans demoner som spiller på menneskets kjødelige svakheter som hovmod, grådighet, snakke usant, stjele og lignende svakheter.

Kirkefedrene, kardinaler og paver i kristendommen gjør samme feil som rabbinerne og de skriftlærde gjorde i jødedommen, de begynte å legge til regler og forordninger i tillegg til Jesu lære og apostlenes skrifter gitt av Gud.

De som følger Jesus, må ta sitt kors opp hver dag og fornekte egne ideer om hvordan livetskal leves. Jesu lære er enkel å lære og lett å forstå, men den krever at du gir opp egne ideer og heller spør Gud ved den hellige Ånd hva en skal satse på av aktiviteter som tjener vårt arbeid for Guds rike her på jorden.

Gud ønsker direkte kontakt med det enkelte menneske innen menighetene og i samfunnet for øvrig som søker Ham, ikke med organisasjoner eller kirker, eller noen som står imellom Gud og det enkelte individ.

Den katolske kirkes ledere, ofte i samarbeid med konger og fyrster, påvirket menighetenes medlemmer negativt og til og med forfulgte og fikk drept annerledes tenkendekirkemedlemmer, på grunn av maktbegjær og grådighet. Det som spesielt slår meg, er at gudstjenestene blir avholdt på et språk ikke alle behersket og tilgangen på bibler var vanskelig for medlemmene i kirken. Muligheten til å følge med i prestenes utlegninger av bibelens tekster i sine prekener, som apostelen Paulus oppfordret til, var bortimot umulig da nesten ingen drøftinger eller diskusjoner foregikk på menighetsnivå. All vurdering av prekeners innhold synes nå, slik organiseringen av kirken er, forbeholdt de øverste nivåer i kirkens hierarki, siden de kontrollerer tilgangen på bibler. Når kirkens øverste hierarki, i kristendommens ungdom, endrer forståelsen av det gamle testamentets tekster, blant annetGuds ed belagte evige løfter til jødene og landet Israel. I tillegg innfører kirkens ledereforordninger og regler som ikke har basis i Jesu lære. Nå legges grunnlaget for den kraftigereformasjonen som kommer rundt fjortenhundre år senere, men historien forteller oss også at opp gjennom hundreårene er det enkeltpersoner som påpeker at Jesu lære ikke følges, men deblir ikke hørt, og noen ganger blir det vi i dag ville kalle varslere, tatt livet av.

Satan og hans demoner greier å infiltrere kirken på alle nivåer, de får toneangivende religiøse ledere til å opptre som en slags femtekolonne. Femtekolonne er en betegnelse for borgere i et land som under krig sympatiserer med fienden og driver politisk og militært undergravingsarbeid bak egne linjer. I vår situasjon er det Satan og hans demoner som er forkledd som ordinære kristne, prester, biskoper og pave og virker som en femtekolonne. Størst skade gjør sannsynligvis ledelsen i den sentraliserte kirke prepresentert ved paven, kardinaler og biskoper, når de avviker fra Jesu lære i bibelen.

Døperen Johannes ble profetert over av sin far, presten Sakarja, (Lukas 1, 76-77) «76 Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier, 77 og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt». Gud påvirket sin profet Johannes til å iverksette voksendåp, med ordene «vend om og angre syndene». Som følge av dåpen skulle de dele med andre av hva de eide, være ærlige i arbeidet sitt og ikke misbruke makten sin (Lukas 3,7-14). Johannes var også skarp i kritikken av politiske ledere da han refset Kong Herodes blant annet for incest gjennom ekteskapet med svigerinnen Herodias (Markus 6,14–29), noe som førte til at han senere ble fengslet og halshugget. Men Johannes hadde da fått utført sin oppgave for Gud om å rydde vei for Herren (Jesus) og etablere voksendåpen; (Mat 3) Johannes’ budskap var at folk skulle vende om, forandre livet sitt til det bedre, og angre syndene sine og det gale de hadde gjort. Johannes fikk tilnavnet «døperen» fordi han døpte mennesker som kom til ham og ville begynne å leve et bedre liv. Dåpen er et tegn på at de har fått syndene sine tilgitt, og den foregikk i elva Jordan.

Før døperen Johannes, hadde ikke Gud hatt kontakt med sitt jødiske folk på rundt 400 år. Profeten Malaki i det gamle testamentet var den siste Gud sendte til jødefolket for å advare mot den veien jødene fulgte bort fra Gud. Profeten Malaki skriver at prestene, synagogens ledere, viser forakt og vender seg bort fra Herrens lov, Mal 1, 6-10 «Herrens dom over prestene: 6 En sønn hedrer sin far og en slave sin herre. Er jeg far, hvor er da min heder, er jeg herre, hvor er ærefrykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere prester, dere som viser forakt for mitt navn. Dere sier: «Hvordan har vi vist forakt for ditt navn?» 7 Dere bærer fram uverdig mat på mitt alter. Dere sier: «Hvordan har vi handlet uverdig mot deg?» Ved å si: « Herrens bord kan vi vise forakt.» 8 Når dere bærer fram et blindt dyr som offer, er ikke det galt? Når dere kommer med et halt eller sykt dyr, er ikke det galt? Hva om du kom med slikt til din stattholder? Tror du han da ville sette pris på deg og ta vennlig imot deg? sier Herren over hærskarene. 9 Og nå, be om velvilje for Guds ansikt så han viser oss nåde. Men når det kommer slikt fra deres hånd, kan han da ta vennlig imot deg? sier Herren over hærskarene.10 Om bare noen av dere ville stenge tempeldørene så dere ikke forgjeves tenner opp ild på mitt alter! Jeg har ingen glede av dere, sier Herren over hærskarene, jeg setter ikke pris på offer fra deres hånd.»

Malaki profeterer i Mal 3, 1: «1 Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei for meg.Brått kommer han til sitt tempel, Herren som dere søker, og paktens budbærer, han som dere lengter etter, se, han kommer, sier Herren over hærskarene.» Gud forteller utvetydig til jødene i 5. Mos 28, 15-68 at pakten med Ham er brutt. Jødene er fortsatt Guds eiendomsfolk og Gud minner dem om Mose lov, den jeg gav ham på Horeb for hele Israel, både lover og bud. Jødene som er Guds eiendomsfolk, må nå stå personlig til ansvar for sine handlinger overfor Gud som alle andre mennesker. I Jødedommen er det ypperstepresten som en gang i året går inn i templets aller helligste for å ofre for folkets synd. I den gamle pakt måtte jødene i tillegg til yppersteprestens årlige felles ofring selv gå til templet å ofre for sine egne overtredelser av Guds lov. Imidlertid hadde det utviklet seg en holdning blant jødene at de gjerne ofret, men ikke fulgte opp ved å angre sine synder.

Guds Ånd var til stede da døperen Johannes ble født, han ble kalt profet for Den høyeste og fikk i oppdrag å rydde veien for Jesus. I tillegg til å rydde veien for Jesus, ble voksendåpen av Jesus et vendepunkt da den hellige ånd kom over Jesus i dåpen i form av en due. Dette var starten på de hendinger som førte til den nye pakt som Gud nå tilbyr alle mennesker. Gud forkastet den pakt han gjorde med jødefolket fordi de ikke fulgte pakten de inngikk med Ham.

Vi er nå i overgangen til Guds nye pakt som tilbys alle mennesker. Det nye testamentet med Jesu lære, skal gjelde for både jøder og hedninger, det vil si ikke jøder. Den nye pakt bygger på Jesu liv og virke og hans stedfortredende død på Golgata kors, hans begravelse og oppstandelse tre dager senere. Jesu tidligere disipler som nå blir kalt apostler, etter Jesu død og oppstandelse, starter arbeidet med å spre Jesu lære blant både jøder og hedninger (ikke jøder). Etter Jesu oppstandelse hadde han et møte med disiplene hvor han gav dem misjonsbefalingen, Mat 28, 16-20 «16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Jeg fant på nettet en sang passer til vår overgang til den nye pakt, «Å pris Hans navn» av Jarle Waldemar, Norge, lyder blant annet slik «Å vakre morgen tredje dag»;

«Mitt hjerte ser til Golgata Hvor Jesu blod ble øst for meg, Jeg ser Hans sår Hans kropp som led, Min frelser på et kors av tre, Et siste rop Det er fullbrakt, De la ham ned i Josefs gravBevoktet av soldat og stein Guds egen sønn døde for meg, Å pris Hans navn For Han er vår Gud Å pris Hans navn i evighet For alltid vil sangen stige opp Vår Gud du er vår Gud, Å vakre morgen tredje dag Vår Herre levende igjen, Så si meg død Hvor er din brodd Vår frelser JESUS har stått opp,»

En hører ikke ofte i prekener eller fortellinger om Guds velsignelser i 5. Mos 28, 1-14, når jødefolket fulgte pakten med Gud, og Guds forbannelser i 5. Mos 28, 15-68, når jødefolketikke fulgte pakten med Gud. Men bibelen gir oss en forståelse når det gjelder jødefolketsskjebne. De er valgt av Gud gjennom en pakt, til å være Hans eiendomsfolk og til å vise andre folkeslag hvem Gud er, skaperen av himmel og jord, som vet alt og kan alt. Gud har ved ed en evig pakt med jødene noe intet menneske kan ta fra dem. Gud sender jødefolket dommerne, Kongene og profetene for å lede jødefolket tilbake til samfunn med Gud, men de onde åndskreftene i verden ledet av Satan og hans demoner samt menneskets iboende kjødelige svakhet, leder folket ofte på avveier ved å unnlate å tilbe den Gud de har gjort en pakt med. Bibelen viser oss at gudfryktige menn som Abraham, Isak og Jacob står fram og legger grunnlaget for jødefolket og deres spesielle forhold til Gud ved den pakt som ble inngått mellom Gud og jødefolket, hvor patriarken Moses var tilrettelegger. Pakten inneholdt velsignelser om jødene fulgte pakten med Gud og forbannelser om jødene begynte å tilbe andre guder.

Det virker som om at alt det som skjer med jødene og landet Israel fra år 70 og framover, det vil si etter Bar Kokhba-opprøret, førte til en omfattende avfolkning av de jødiske samfunnene, langt mer enn under den første jødisk-romerske krig i 70 e.Kr. I henhold til den romerske historikeren Dio Cassius omkom opptil 580 000 jøder og enda flere døde av sult og sykdommer. I tillegg var det mange jødiske krigsfanger som ble solgt til slaveri. Det jødiske samfunnet ble ødelagt i en slik grad at en del forskere har beskrevet det som etnisk utrenskning og folkemord. I retrospekt kan en vel si at Guds forbannelser som vist til i 5. Mos 28, 15-68 virkelig tar av og varer i århundrer. I et forsøk på å utslette selv ethvert minne om jødene eller oldtidens Israel, fjernet den Romerske keiser Hadrian navnet fra kartet og erstattet det med Syria Palæstina (Wikiped). Bar Kokhba-opprøret har tydeligvis hatt stor innvirkning på utviklingen av jødisk historie og filosofien i jødedommen. Jødisk messias-tankegang ble abstrakt og åndeliggjort. Opprøret var sannsynligvis også blant de hendelsersom førte kristendommen fra å være en jødisk sekt eller menighet, til å bli en egen religion adskilt fra jødedommen. Jødene og deres religiøse ledere avviste Kristus Jesus som Gud sendte dem som deres Messias, og fremst i denne motstanden mot Jesus stod datidens ledende rabbinere og skriftlærde i jødedommen. Kristendommen som har Kristus Jesus liv og lære som utgangspunkt, og er nå adskilt fra jødedommen. Såkalte kirkefedre og teologer påvirker kristendommen og såkalt erstatningsteologi vektlegges.

At det måtte komme en reaksjon innen den katolske kirke kan vi lett se nå i ettertid, når vi kjenner fasiten. Reaksjonen innen den katolske kirke ble, slik jeg ser det, initiert av den hellige Ånd som satte i brann mange gudfryktige prester og legmenn. Bakgrunnen er som vist ovenfor, at Jesu lære og bibelens tekst kort tid etter at apostlene gikk bort blir tolket annerledes. Dette skjer under påvirkning av teologer og såkalte kirkefedre som sår inn de tanker erstatningsteologien bygger på. Forsvarere av erstatningsteologien argumenterte for idéene at Gud hadde forkastet jødene, at de ikke lenger er Guds utvalgte folk og at Guds løfter til jødene og landet Israel er åndeliggjort og overtatt av den kristne kirke. Imidlertid, Guds evige løfter til jødene og landet Israel slik det fremkommer i bibelen kan ingen mennesker endre på. Den erstatningsteologien som den katolske kirke nå står for skaper grobunn for jødehat og antisemittiske strømninger innen kristendommen og samfunnet for øvrig. Kirkenfremstår nå som om de opptrer på vegne av Gud, som Hans fremste representanter på jorden.Gud sier i bibelen at det er kun én som er mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle (Paulus’ første brev til Timoteus 2), Gud ønsker direkte kontakt med det enkelte menneske innen menighetene og i samfunnet for øvrig som søker Ham, ikke med organisasjoner eller kirker, eller noen som står imellom Gud og det enkelte individ.

Følg med ………..

Del XLV

Her kommer del XLV i serien «Vi er øyenvitner til ….» om bibelen og dens profetier som Gud ga sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. Bakgrunnen til denne serie er et sitat fra bibelen jeg fikk tilbake i 2018 fra hjelperen (den hellige ånd) Gud sendte til jorden etter at Jesus for opp til Himmelen til sin far. I Peters andre brev kapitel 1 versene 16 til 18 leser vi: «16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» 18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Jeg ble fortalt av Gud via den hellige ånd å fortelle om hva jeg har vært øyenvitner til og de tidligere øyenvitner, Gud bruker mange øyenvitner opp gjennom århundrene.

I vår vandring i bibelen, med spesiell vekt på profetiene, er vi nå tidsmessig kommet til det syttende- og attende århundre. Kristendommens reformatorer, påvirket av den hellige Ånd, hvor blant annet presten Martin Luther i den katolske kirke tar et kraftig oppgjør med innholdet av den kristendom som læres i menighetene eller kirkene, det vil si Jesu lære fra apostlenes tid. Jesu lære ble endret opp gjennom århundrene, fra tohundretallet og fram til femtenhundretallet ble organiseringen av kirken / menighetene og forståelsen av viktiginnhold i det gamle testamentet radikalt endret, herunder erstatningsteologien. Den katolske kirkes ledere, ofte i samarbeid med konger og fyrster, påvirket menighetenes medlemmer negativt og til og med forfulgte og fikk drept annerledes tenkende kirkemedlemmer, på grunn av maktbegjær og grådighet. Det som spesielt slår meg, er at gudstjenestene blir avholdt på et språk ikke alle behersket og tilgangen på bibler var vanskelig for medlemmene i kirken. Muligheten til å følge med i prestenes utlegninger av bibelens tekster i sine prekener, som apostelen Paulus oppfordret til, var bortimot umulig da nesten ingen drøftinger eller diskusjoner foregikk på menighetsnivå. All vurdering av prekeners innhold synes nå, slik organiseringen av kirken er, forbeholdt de øverste nivåer i kirkens hierarki, siden de kontrollerer tilgangen på bibler. Når kirkens øverste hierarki, i kristendommens ungdom,endrer forståelsen av det gamle testamentets tekster, med Guds ed belagte løfter til jødene og landet Israel, og i tillegg innfører forordninger og regler som ikke har basis i Jesu lære.Legges grunnlaget for den kraftige reformasjonen som kommer rundt fjortenhundre år senere. Historien forteller oss at opp gjennom hundreårene er det enkeltpersoner som påpeker at Jesu lære ikke følges, men de blir ikke hørt og noen ganger blir det vi i dag ville kalle varslere, tatt livet av.

Satan og hans demoner greier å infiltrere kirken på alle nivåer, de får toneangivende religiøse ledere til å opptre som en slags femtekolonne. Femtekolonne er en betegnelse for borgere i et land som under krig sympatiserer med fienden og driver politisk og militært undergravingsarbeid bak egne linjer. I vår situasjon er det Satan og hans demoner som er forkledd som ordinære kristne, prester, biskoper og pave, men virker som en femtekolonne. Størst skade gjør sannsynligvis ledelsen i den sentraliserte kirke prepresentert ved paven, kardinaler og biskoper, når de avviker fra Jesu lære i bibelen.

Jeg fant på nettet en sang passer til vår overgang til den nye pakt, «Å pris Hans navn» av Jarle Waldemar, Norge, lyder blant annet slik «Å vakre morgen tredje dag»;

En hører ikke ofte i prekener eller fortellinger om Guds velsignelser i 5. Mos 28, 1-14 når jødefolket fulgte pakten med Gud, og Guds forbannelser i 5. Mos 28, 15-68, når jødefolketikke fulgte pakten med Gud. Men bibelen gir oss en forståelse når det gjelder jødefolketsskjebne. De er valgt av Gud gjennom en pakt, til å være Hans eiendomsfolk og til å vise andre folkeslag hvem Gud er, skaperen av himmel og jord, som vet alt og kan alt. Gud har ved ed en evig pakt med jødene noe intet menneske kan ta fra dem. Gud sender jødefolket dommerne, Kongene og profetene for å lede jødefolket tilbake til samfunn med Gud, men de onde åndskreftene i verden ledet av Satan og hans demoner samt menneskets iboende kjødelige svakhet, leder folket ofte på avveier ved å unnlate å tilbe den Gud de har gjort en pakt med. Bibelen viser oss at gudfryktige menn som Abraham, Isak og Jacob står fram og legger grunnlaget for jødefolket og deres spesielle forhold til Gud ved den pakt som ble inngått mellom Gud og jødefolket, hvor patriarken Moses var tilrettelegger. Pakten inneholdt velsignelser om jødene fulgte pakten med Gud og forbannelser om jødene begynte å tilbe andre guder.

At det måtte komme en reaksjon innen den katolske kirke kan vi lett se nå i ettertid, når vi kjenner fasiten. Reaksjonen innen den katolske kirke ble, slik jeg ser det, initiert av den hellige Ånd som satte i brann mange gudfryktige prester og legmenn. Bakgrunnen er som vist ovenfor, at Jesu lære og bibelens tekst kort tid etter at apostlene gikk bort blir tolket annerledes. Dette skjer under påvirkning av teologer og såkalte kirkefedre som sår inn de tanker erstatningsteologien bygger på. Forsvarere av erstatningsteologien argumenterte for idéene at Gud hadde forkastet jødene, at de ikke lenger er Guds utvalgte folk og at Guds løfter til jødene og landet Israel er åndeliggjort og overtatt av den kristne kirke. Imidlertid, Guds evige løfter til jødene og landet Israel slik det fremkommer i bibelen kan ingen mennesker endre på. Den erstatningsteologien som den katolske kirke nå står for skaper grobunn for jødehat og antisemittiske strømninger innen kristendommen og samfunnet for øvrig. Kirkenfremstår nå som om de opptrer på vegne av Gud, som Hans fremste representanter på jorden.Gud sier i bibelen at det er kun én som er mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle (Paulus’ første brev til Timoteus 2), Gud ønsker direkte kontakt med det enkelte menneske innen menighetene og i samfunnet som søker Ham, ikke med organisasjoner eller kirker, eller noen som står imellomGud og det enkelte individ.

Følg med ………..

Del XLIV

Her kommer del XLIV i serien «Vi er øyenvitner til ….» om bibelen og dens profetier som Gud ga sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. Bakgrunnen til denne serie er et sitat fra bibelen jeg fikk tilbake i 2018 fra hjelperen (den hellige ånd) Gud sendte til jorden etter at Jesus for opp til Himmelen til sin far. I Peters andre brev kapitel 1 versene 16 til 18 leser vi: «16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» 18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Jeg ble fortalt av Gud via den hellige ånd å fortelle om hva jeg har vært øyenvitner til og de tidligere øyenvitner, Gud bruker mange øyenvitner opp gjennom århundrene.

Det vi har lest av tekst fra bibelen til nå viser oss at Kristendommen ikke er noen religion, men en åpenbaring fra Gud til menneskene slik at vi kan søke Gud og hans sønn Jesus Kristusog den hellige Ånd for frelse, den treenige Gud. Situasjonen i dag er vanskelig for de mange som søker Gud, det er så mange religioner som hevder å representere Gud. Kristendommen bygger på bibelen som kom fra Gud gjennom århundrer, gitt til hans profeter, hans sønn Jesus Kristus og apostlene.

Dessverre har enkeltpersoner opp gjennom hundreårene, det være seg teologer eller andre godt utdannede mennesker, funnet på å legge til ord eller å trekke fra ord fra bibelens tekst som de synes passer bedre og dermed endrer på den lære som Jesus Kristus gav oss. Rett før Jesus døde på korset ropte han ut «det er fullbrakt», med det utsagnet fortalte Jesus at han hadde utført fullt ut oppgaven han fikk av Gud, nemlig ved sitt personlige eksempel og læretil disiplene og apostlene viser oss hva Gud tilbyr alle mennesker, som tro på Jesus Kristus korsfestelse, død og oppstandelse på den tredje dag. Det er derfor ikke nødvendig å endre bibelens tekst, slik mange gjennom årene har prøvd på. Fordi teksten er gitt oss direkte av Gud og hans sønn Jesus Kristus og vil vare i evighet. Bibelteksten inneholder det som er nødvendig for å bli frelst og således sikre et liv sammen med Gud når vi dør.

Guds motstandere på jorden er Satan og hans demoner, de påvirker hele tiden menneskene på ulike måter til å følge ideer og tanker som ikke kommer fra Gud. Disse onde tanker eller ideer og påvirkninger om å endre budskapet om frelse og hvordan forholde seg til Gud og hans sønn Jesus Kristus som bibelen viser oss, begynte å komme ikke lang tid etter at profetene døde. Det som i dag kalles erstatningsteologi, ble brakt inn i kristendommen av teologer og bibellærere i den katolske kirke. De argumenterte for idéene at jødene ikke lenger er Guds utvalgte folk og at Guds løfter til jødene er overtatt av den kristne kirke, representert ved den katolske- og ortodokse kirke med pave, patriark, kardinaler og biskoper som øverste ledere. De fremstår og opptrer på en måte som om de er Guds fremste representanter på jorden. Imidlertid, Guds evige løfter til jødene slik det fremkommer i bibelen kan ingen mennesker endre på. Den erstatningsteologien som kirken nå står for skaper grobunn for jødehat og antisemittiske strømninger innen kristendommen og samfunnet for øvrig.

Situasjonen hvor den katolske- og ortodokse kirke dominerer kristendommen, varer helt fram til fjorten- og femtenhundre tallet i vesten, og det er i vesten de fundamentale endringer skjer innenfor kristendommen ved hjelp av reformatorene som ledes av den hellige Ånd. Resten av verden er tilskuere til omveltningene som skjer innen kristendommen.

Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther. Utviklingen ble også stimulert av trykkekunstens nye oppfinnelser, en økende handel og framveksten av en middelklasse. Det hadde også vært tidligere forsøk på å reformere den katolske kirke av blant annet Jan Hus, John Wyclif, men det er Martin Luther som er anerkjent for å ha startet reformasjonen med sine Nittifem teser. Luther begynte å kritisere salget av avlatsbrev, kort fortalt var avlatsbrev en garanti for kortere opphold i skjærsilden hvor sjelen oppholdt seg før inngang i himmelen. Luther hevdet at paven ikke hadde noen autoritet over skjærsilden. Skjærsilden og den katolske lære om den og helgenes forbønn har ikke grunnlag i Bibelen.

Den protestantiske reformasjon drevet av den hellige Ånd, kom med endringer som innebar tillit til bibellesning, som veien til tro og overbevisning om at Jesus er veien sannheten og livet for alle som vil bli frelst. Den hellige Ånds påvirkninger blir sjelden eller aldri nevnt i lærebøker, radio og TV som behandler reformasjonen. Reformasjonen sådde tvil om kirkens autoritet, I reformasjonstiden oppsto den evangelisk-lutherske, den reformerte, den anglikanske kirke, døperbevegelsen (anabaptister). Foruten Martin Luther var Ulrich Zwingli (1484-1531) og Jean Calvin (1509-1564) kjente reformatorer som påpekte feil ved den katolske kirkes lære samt struktur og organisering. Kirken har en streng hierarkisk oppbygging og ledelse som sammen med flere forordninger og regler leder kirke-medlemmenes oppmerksomhet bort fra den direkte kontakt med Gud som bibelen viser oss.

Det som bibelen forteller oss om veien til et forhold med Gud og hans rike her på jorden, er det Jesus forteller den skriftlærde Nikodemus, om å bli født på ny for å kunne se Guds rike, se John. 3, 1-18 – «1 Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» 3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» 4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’ 8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» 9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. 10 Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? 11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. 12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen ⸆. 14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.»

Det Jesus forteller Nikodemus om å bli født på ny for å kunne se Guds rike er ikke blitt tillagt vekt i den katolske kirke slik jeg forstår kirkehistorien, det er først etter reformasjonen uttrykket «å bli født på ny» blir vektlagt. Spesielt i engelsktalende land som har uttrykket «born again», det betegner kristne som selvstendig tar et valg om å bli født på ny og få den hellige Ånd i sitt hjerte som pant inntil vi kommer til himmelen.

Den siste boken i Det gamle testamente, Malaki fikk navnet fra forfatteren (Malaki 1:1). På hebraisk kommer navnet fra et ord som betyr «budbringer», som peker på Malakias rolle som Herrens profet, som leverer Guds budskap til Guds folk. «1 Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei for meg. Brått kommer han til sitt tempel, Herren som dere søker, og paktens budbærer, han som dere lengter etter, se, han kommer, sier Herren over hærskarene.» Det skulle gå rundt 400 år fra profet Malakis profetier, til Gud reiser opp døperen Johannes for å rydde vei for Jesus gjennom Johannes dåpen, den ble bestemt av Gud ved den Hellige Ånd.«Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. (Matteus 3,11).»

Døperen Johannes spiller en viktig rolle i alle evangeliene i Det nye testamentet. Han er også omtalt av historikeren Josefus. For evangelistene er det viktig å få fram forholdet mellom Jesus og Johannes; ifølge Lukasevangeliet var de i slekt (Lukas 1,36). Johannes blir i evangeliene forstått som forløper for Jesus, som profeten som rydder veien for den Messias som kommer etter. Allerede på Jesu tid fikk de kristne øynene opp for at døperen Johannes og Jesus var de to Malaki hadde forutsagt skulle komme. Malaki forutsa også rekkefølgen på dem: Først han som ryddet vei for Kongen (døperen Johannes), og så selve Herren (Jesus).Presten Sakarja døperen Johannes far ble fylt av den hellige Ånd, og talte profetisk om sin sønn Johannes, se Luk 1, 76, «og du barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå fram for Herrens åsyn for å rydde hans veier.» Luk, 1, 80 «men barnet vokste opp og ble sterk i ånden. Han var i ødemarken til den dagen da han skulle stå fram for Israel.»

En kristen vekkelsesbevegelse som særlig sto sterkt på begynnelsen av 1700-tallet var pietismen. Hovedtanker i pietismen er at kristendommen er en personlig sak, og at man derfor må oppleve en personlig omvendelse og gjøre bot for sitt syndige liv. Denne omvendelsen skal føre til at man lever et hellig liv. Ved å leve et hellig liv er forholdet til Jesus foran alle andre forhold også egen familie, da er det viktig at også ektefellen i en familie opplever omvendelse og tro på Jesus. Pietismen ble en betydelig faktor i norsk kirkeliv, dens religiøse idealer dukket opp igjen på 1800-tallet hos haugianerne og i indremisjonsbevegelsen. Dapredikanten og gründeren Hans Nielsen Hauge startet sin virksomhet kritiserte han prester for å misbruke sin makt som embedsmenn, og borgerskapet for å misbruke sine privilegier til å gjøre seg rike på andres bekostning. Det måtte skape konflikt, allerede i 1797 ble Haugearrestert for første gang for brudd på konventikkelplakaten , og frem til 1804 ble han arrestert en rekke ganger. Konventikkelplakaten var en forordning som ble innført 13. januar 1741 av kong Christian VI av Danmark og Norge og forbød legpredikanter å avholde gudelige forsamlinger – «konventikler» – uten sogneprestens godkjennelse. Konventikkelplakaten satte også et absolutt taleforbud for kvinner. Den siste fengslingen varte i hele 10 år. Han mistet alt han eide og fikk nedbrutt helse. Hauge og hans venner svarte på vold og angrep med å forkynne nestekjærlighet og ikkevold. Hans Nielsen Hauge som hadde fått et kall fra Gud mente at dette kallet gjaldt foran konventikkelplakatens bestemmelser fordi den bare var en forordning og ikke en vedtatt lov, vi skal adlyde Gud mer enn mennesker sa Hauge.

Det er mange unge i dag som ikke har søndagsskolebakgrunn, slik jeg hadde fra 1940 og 1950 årene og dermed mangler de unge i dag den grunnleggende kunnskap om kristendommen som ungene lærte på søndagskolen i tidligere tider.

Jeg ber til Gud at han gir meg visdom til å presentere Guds åpenbaring som finnes i bibelen,for unge og gamle som ikke kjenner til Jesus Kristus som ble sendt til jorden for å redde så mange sjeler, les mennesker, som mulig fra helvete som er den ene av to mulige utganger på livet her på jorden.

Følg med ……

Del XLIII

Her kommer del XLIII i serien «Vi er øyenvitner til ….» om bibelen og dens profetier som Gud ga sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. Bakgrunnen til denne serie er et sitat fra bibelen jeg fikk tilbake i 2018 fra hjelperen (den hellige ånd) Gud sendte til jorden etter at Jesus for opp til Himmelen til sin far. I Peters andre brev kapitel 1 versene 16 til 18 leser vi: «16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» 18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Jeg ble fortalt av Gud via den hellige ånd å fortelle om hva jeg har vært øyenvitner til og de tidligere øyenvitner, Gud bruker mange øyenvitner opp gjennom århundrene.

Vi har vært innom de viktigste profetiene i bibelen og oppfyllelsen av dem fram til vår tid. De profetiene og hendelser som har fått størst innvirkning på jødenes liv og kristendommens utvikling har etter mitt syn vært følgende:

1. Guds valg av Abraham, Isak og Jacob og Jacobs tolv sønner som ble til det jødiske folk og Guds demonstrasjonsfolk, for å vise alle hedninger hvem Gud er, skaperen av himmel og jord og alt som er. 1 Mos.12, 15 og 17. (www.bibel.no)

2. Forbannelsen Gud la på jødene 5. Mos 28, 61-67, etter at de gjentatte ganger gikk bort fra pakten de hadde inngått med Gud. I tillegg drepte jødene profetene Gud sendte dem, og de begynte å tilbe andre guder.

3. Jødene godtok ikke at Jesus Kristus som ble sendt av Gud, er deres lovede Messias.

4. Jesu død på korset og stod opp fra de døde tre dager senere. Jesu død og oppstandelse danner grunnlaget for Guds tilbud om frelse til alle som tror på hans sønn Jesus Kristus, både jøder og hedninger (ikke jøder).

5. Jesu Krist himmelfart og Gud sender den hellige Ånd eller Hjelperen 50 dager senere(Pinsen), til hjelp for alle mennesker som søker frelse ved Jesus Kristus, Joh. 14, 16-17, 24-27. Pinsen er kristendommens «fødselsdag» da den hellige Ånd kom til jordensom lovet av Jesus før han ble tatt opp til sin Far i himmelen.

6. Templets ødeleggelse i år 70 og jødenes eksiltilværelse og spredning til alle verdens hjørner. 5. Mos 28, 64-67

7. Reetableringen av landet Israel i mai 1948, jeg var 8 år gammel og øyenvitne fra Norge da det skjedde.

8. Tilbakevendelsen av mange millioner jøder til Israel etter 1948 og den fantastiske utviklingen av landet innen landbruk og vitenskap til tross for at nabolandenes, det vil si muslimene, forsøk på å ta fra jødene sitt eldgamle land gitt dem av Gud, Abraham, Isak og Jakobs Gud.

Det bibelen viser oss, er at Gud valgte seg ut et folk, jødene, og et land, Israel, beskrevet i det gamle testamentet. Jødene og landet Israel ble brukt av Gud til å vise alle folkeslag hvem den allmektige Gud er, som skapte himmel og jord. Verden har, siden Adam og Eva måtte forlate Paradiset på grunn av ulydighet, vært påvirket av Satan og hans demoner, som er usynligemen virker her på jorden og i himmelrommet rundt oss.

Menneskene ble skapt med en fri vilje til å velge mellom Gud og de onde åndsmakter. Jødefolket ble brukt av Gud til blant annet til å vise hva som skjer med mennesker som velger feil mellom Gud og de onde åndsmakter. Bibelen viser oss gjennom årtusener hvordan jødefolket som hadde inngått en pakt med Gud ble straffet for sin ulydighet. Gud etablerte en pakt med jødefolket og profeten Moses fikk skrevet lover og bud om hvordan Guds eiendomsfolk (5. Mos 14, 2) skulle forholde seg til Gud og hverandre (5. Mos kapittel 12-26).Til tross for alle profetene Gud tok ut blant jødefolket for å advare dem når de avvek fra Guds bud og lover, viser det gamle testamentet oss at ikke mange av folket og deres ledere fulgte Guds bud og lover, dette fikk skjebnesvangre følger da Guds forutsagte forbannelser rammetjødefolket (5. Mosebok 28, 15-68). Alle henvisninger til bibelen kan hentes ned på din mobiltelefon: www.bibel.no

Bibelen viser oss også at Gud har en plan for å redde så mange mennesker som mulig til himmelen, jødene ville ikke følge den vei Gud hadde lagt for dem, men Gud gir ikke opp Han sender sin enbårne sønn til jorden, slik det gamle testamentet gir signaler om, for å redde så mange hedninger (ikke jøder) som mulig samtidig som jødene får en ny anledning til å søke Gud gjennom troen på Hans sønn, Jesus Kristus. Bibelen forteller oss at jødene skal få sitt land tilbake, noe som skjedde i mai 1948, det vil si ett tusen åttehundre og syttiåtte år etter at Romerriket ødela jødenes tempel i Jerusalem (år 70) og spredte jødene til alle verdenshjørner.Selv om jødene ikke maktet å holde sin del av pakten med Gud, hadde Gud en løsning som bibelen viser oss. Bibelen er et mesterverk som på grunn av sin helhet, den er uten feil i budskapet om frelse for alle som tror på Guds sønn Kristus Jesus og blir født på ny av vann og Ånd.

Jødenes liv, landet Israel og kristendommens utvikling henger sammen som sidene på en mynt, de er ikke mulig å atskille da de er Guds redskap til frelse for menneskeheten. Teologiprofessor Ole Hallesby, underviste teologistudenter på Menighetsfakultetet i Oslo. Han tilhørte den konservative delen av kristen Norge, men med sin bakgrunn fra statskirkenhadde han erstatnings-teologien som grunnlag for sitt kristne syn. Det ble sagt at han en dag ble han spurt av studentene, året var 1928, om jødene noen gang ville få landet sitt tilbake? Han skal ha svart; nei mine kjære studenter, den tid er forbi, det vil ikke skje fordi kirken har tatt over Israels plass. Men Gud og historien ville det annerledes, 20 år senere i mai 1948 fikk jødene landet sitt tilbake.

Erstatningsteologi er en teologi som legger til grunn at den kristne kirke i dag har inntatt Israels plass og overtatt Israels løfter, Israel er erstattet av den kristne menighet. Erstatningsteologien er derfor også kritisk overfor staten Israel. Imidlertid ser tilhengerne av erstatningsteologien helt bort fra hva Gud sier gjennom sine profeter i det gamle testamentet. Når himmel og jord forgår, er det noe som fremdeles består. Det er Guds ord – Bibelen. Det står i Sal 119:89: «Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen». Jesaja 40:8 NB Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid.

Blant annet på grunn av erstatningsteologien, er den kristne kirke blitt til et mangfold av ulike kirker eller retninger. Det er vanlig i dag å dele de kristne inn i tre hovedgrupperinger: katolikker, ortodokse og protestanter. I tillegg er det innenfor protestanter ytterligere en inndeling; eksempelvis evangelister, metodister, baptister, pinsevenner og andre karismatiske kristne kirker. Kristendommen har sin opprinnelse i Jesus fra Nasaret, Jesus og hans første disipler var alle jøder og oppdratt innenfor jødedommen. Kristendommen ble først sett som en retning innenfor jødedommen, men brøt etter hvert ut av jødedommen fordi de ortodokse jødene ikke anerkjente Jesus Kristus som sin lovede Messias. Det første stedet der tilhengerne av Jesus ble kalt kristne, var i byen Antiokia, som ligger i dagens Tyrkia. Gjennom historien har kristendommen blitt preget av ulike kulturer, men synet på Bibelen som Den hellige skrift, den treenige Gud og Jesus Kristus som frelseren ved den hellige Ånd, er det somrepresenterer kristendommen.

Hvorfor ble kristendommen splittet i flere retninger? Det store skisma (fra gresk skhisma, ‘deling/revne’) er en betegnelse på splittelsen i den kristne kirke i 1054, på grunn av teologiske uenigheter, særlig om treenighetslæren, altså hvordan man skal beskrive forholdet mellom Gud fader, Gud sønn (Jesus Kristus) og Den hellige ånd. De er enige om at det er én Gud (monoteisme), som består av tre personer. Kristendommen ble etablert på Jesu Kristi lære, evangeliene hans disipler skrev og apostelen Paulus’ brever til de første menighetene. Bibelen, det gamle testamentet og det nye testamentet, er et mesterverk som Gud gav oss gjennom sine utvalgte profeter, sin sønn Jesus, hans disipler og apostelen Paulus.

Kristendommen er enkelt fortalt Jesu lære om hvordan få samfunn med Gud mens vi lever på jorden. Ved å bli født på ny ved dåp og motta den hellige Ånd med et åpent hjerte, blir du frelst og sikret et liv med Jesus i himmelen når du dør. Det nye testamentet viser oss den organisering menighetene hadde de første årene, nemlig husgrupper som siden ble kalt menigheter. Fra rundt 300-tallet, ble menighetene (husgruppene) institusjonalisert,kristendommen tar form som en fast institusjon. Fire samtidige prosesser blir avgjørende for dette: utviklingen av bispeembetet, enighet om en felles trosbekjennelse (år 325), fastsettingen av innholdet i Det nye testamentet (år 367), og at kristendommen blir statsreligion i Romerriket (år 391).

Fra rundt femtenhundre-tallet, det vil si, ca. tusenår etter den første oppdelingen av kristendommen, skjedde reformasjonen i den katolske kirke som var den ledende kirke. Martin Luther og en rekke andre reformatorer protesterte mot utviklingen i kirken, hvor paven, kardinaler, biskoper og prester hadde forlatt Jesu lære slik bibelen viser oss. Kirken og dens ledere har tiltatt seg en rolle som Guds stedfortredere på jorden. Språket som ble benyttet under gudstjenestene var latin som ikke var dagligtale i landene rundt omkring.

Det skulle etter hvert vise seg at den katolske kirke og den ortodokse kirke utviklet regler, bud og forordninger som ikke er i henhold til bibelen når det gjelder forholdet mellom Gud og det enkelte menneske. Selve organisasjonene med sine biskoper, kardinaler og pave tiltar seg en slags rolle mellom Gud og det enkelte menneske. Martin Luther og hans følgere mente blant annet at hver enkelt skulle forstå og selv ta stilling til Bibelens innhold og lære. Dette er en av årsakene til at det var viktig å få oversatt Bibelen til de ulike nasjonale språkene, slik at man lettere kunne lese om Jesu gjerninger. Blant annet protestantiske menigheter og nasjonale kirker som ble dannet som en følge av, reformasjonen på 1500-tallet gjennomgikk en omorganisering. Men i stedet for en desentral ledelse av menighetene beholdt statskirkene en toppstyrt organisasjon lik den katolske kirke. Fra 2017 ble det i Norge gjort et skille mellom staten og kirken, men hvor kirken fortsatt var økonomisk avhengig av staten og dermed styrt av politikerne.

Mot alle odds og menneskelig fornuft, men ifølge Bibelens profetier er vi øyenvitner til Guds storhet i nåtiden. Jeg takker Gud for at jeg ble født i en tid hvor vi kan lese om hva Bibelen profeterer om jødene og Israel og samtidig være øyenvitner til at profetiene går i oppfyllelse på veien. Bibelen har fortellingen eller veikartet til hvordan Gud skapte alle mennesker og alt som eksisterer, Gud valgte jødene til å være sitt eget spesielle folk for å vise alle nasjoner sin storhet på jødefolket og å frembringe Guds enbårne sønn Jesus Kristus, som frelser for allemennesker som tror på Jesus.

Følg med …..

Del XLII

Her kommer del XLII i serien «Vi er øyenvitner til ….» om bibelen og dens profetier som Gud ga sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. Bakgrunnen til denne serie er et sitat fra bibelen jeg fikk tilbake i 2018 fra hjelperen (den hellige ånd) Gud sendte til jorden etter at Jesus for opp til Himmelen til sin far. I Peters andre brev kapitel 1 versene 16 til 18 leser vi: «16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» 18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Jeg ble fortalt av Gud via den hellige ånd å fortelle om hva jeg har vært øyenvitner til og de tidligere øyenvitner, Gud bruker mange øyenvitner opp gjennom århundrene.

De tanker som vokste frem i kirkehistorien i perioden femtenhundre- til syttenhundre-tallet drevet av den hellige Ånd skulle bli skjellsettende i arbeidet med å endre kirkens holdning til bibelens ord. Det er viktig å huske på hva bibelen sier om selve Skriften i bibelen, se 2. Peter 1, 20-21 (20 For dere vet først og fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning.21 For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men av de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.)

I siste halvdel av 1700-tallet hadde fortsatt konventikkelplakaten mye å si for kristenlivet i Norge. Folk fikk bare samles til oppbyggelige møter hvis presten godkjente det. Men flere og flere ble misfornøyde med bestemmelsen. De kristne burde få samles når og hvor de ville, uten at presten måtte spørres først. En ung bondegutt i Østfold, Norge var en av dem som protesterte mot ordningen. Han het Hans Nielsen Hauge (1771-1824) og kom fra gården Hauge i Tune ved Sarpsborg, denne mannen skulle snart bli kjent over store deler av Norge. I hans indre lød en sterk stemme: Du skal bekjenne mitt navn for menneskene og formane dem til å omvende seg. Hauge selv så på denne hendelsen i 1796 som sin omvendelse, et sterkt kall tok form i hjertet hans, han ville vise andre mennesker veien til Jesus. Vi sier vanligvis at vi har fått et kall når vi kjenner at Gud vil ha oss til å gjøre en bestemt oppgave. Hauge pleide å invitere presten for ikke å bryte loven, det vil si konventikkelplakaten. Samtidig visste han at han måtte forkynne Guds ord på den måten han var kalt til, ”En skal lyde Gud mer enn mennesker”, står det i Apg 5,29, det veide tyngst for Hauge.

Enhver kristen skal kunne lese sin bibel og be Herren om veiledning, uavhengig av hva presten sier, ja, det myndige legfolk kunne endog tillate seg å stille seg kritisk prøvende til hva de geistlige sier, og til å avvise alt som ikke blir funnet å stemme med Guds ord. Det vokste fram et uttrykk som ble stående i gullskrift i nyere norsk kirkehistorie: ”det myndige legfolk”. Opprinnelig handlet det om legmannsbevegelsens rett til å være seg selv, stilt overfor presteskapets embetsautoritet, og til å prøve de statsautoriserte ledernes lære. Men nøyaktig det samme prinsipp må selvsagt gjelde overfor alle slags åndelige ledere. Da er det vanskelig å tenke seg hvordan pastoren skal kunne ha eneveldig makt i menigheten. I tråd med dette finner vi en viktig formaning, rettet til hele menigheten: ”Prøv åndene, om de er av Gud.” 1. Joh.4,1 (Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.)

Fra begynnelsen ble kristendommen, det vil si Jesu lære, utviklet og ledet av Paulus og apostlene, de bygget på Jesu lære og det gamle testamentet brakt fram over tusener av år, av profeter utpekt av Gud. Det som utvikler seg i samme tidsrom påvirket av Satan og hans demoner, er en rød tråd som viser en konstant strøm av falske profeter og teologer i ulike menigheter. De legger ut snarer i form av påstander og innspill med den hensikt sannsynligviså forbedre det gamle testamentets tekst og Jesu lære. De legger til egne oppfatninger og synspunkter til det Guds utvalgte profeter fikk fra Gud og det Jesus og apostlene lærte bort. Jesu siste ord på korset var «det er fullbrakt», det er dekkende for det oppdrag Jesus fikk av sin Far. Oppdraget var å fortelle oss at veien til frelse og samfunn med Gud er lagt ferdig, gitt oss ved den hellige Ånd, når en bekjenner at Jesus som døde på korset og sto opp igjen fra de døde på den tredje dag, er vår frelser. Bekjennelsen medvirker til at vi blir født på ny og endrer vår livsstil ved hjelp av den hellige Ånd i bønn.

Tar vi til oss forkynnelse, eller lar oss lede av lederes veiledning, uten å prøve om åndene er av Gud, er vi faktisk troløse mot Herren og uansvarlige kristne. De mest utrolige ting skjedde med kristendommen under den katolske- og ortodokse kirkes ledelse, i årene etter at apostlene gikk bort, og kristendommen ble statsreligion i Romerriket, og fram til reformasjonen rundt femtenhundretallet. En av de første store endringer begynte ikke lenge etter at apostlene gikk bort, da ble blant annet de såkalte kirkefedre som Justin Martyr, filosof og Augustine av Hippo biskop, helgen, filosof og teolog talsmenn for erstatningsteologien eller oppfyllelsesteologien. Det er en «kristen» teologisk doktrine som beskriver den teologiske overbevisningen om at den «kristne kirke» har erstattet nasjonen Israel ved å påta seg deres rolle som Guds pakts folk. Apostelen Paulus, som ble spesielt kalt av Jesus, var helt klar i sin undervisning til menighetene på dette punktet, se Rom 11, 1. (1 Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.). Gud har for evighet av utvalgt seg Jerusalem og jødefolket og kan derfor umulig forkaste det Han valgte. Denne nye teologiske doktrine kan muligens sees i sammenheng med jødenes opprør mot Roma under keiser Titus i år 70 da Jerusalem ble erobret og det 2. tempel helt ødelagt slik Jesu forutsa før han forlot disiplene. Under keiser Hadrian ( 117-138) etter Bar Kokhba-opprøret (132-136 e.Kr.) ble jødene som var igjen i Jerusalem forvist til eksiltilværelse og spredt over hele verden. I denne særdeles vanskelige situasjonen for jødene benyttet den katolske og ortodokse kirke anledningen til å vedta at jødene ikke lenger er et folk utvalgt av Gud, og at «kristendommen» har overtatt jødenes plass som Guds folk. Alle løfter i den gamle pakt ble overført på kirken som ble Guds utvalgte folk og erstatter Israel åndelig. Landet er heller ikke lenger bærer av velsignelsen, som forutsetter det rette gudsforhold som jødene ikke lenger har ifølge kirken. Det samme gjelder den betydning Israel og jødene har i åpenbaringshistorien, erstatnings-teologien gir et fullstendig annerledes syn på Guds åpenbaring i Bibelen. Gamle Testamentet (GT) og Nye Testamentet (NT) settes opp mot hverandre. GT blir omtolket og skjøvet ut. Det jødiske folks utvelgelse og Guds løfter i GT til jødene er opphørt. Det som var Jesu Bibel, det vi kaller Det gamle testamente, har nå ikke den samme verdi og betydning for oss som for Jesus Kristus, apostlene og den første menighet. Alt det erstatningsteologien står for finnes det ikke støtte for i bibelen som erGuds ufeilbarlige ord overbrakt til menneskene gjennom profetene og Jesu lære ved apostlene.

1. Maria dyrkelse 2. Helgendyrkelse 3. Relikvier 4. Ikoner 5. Klosterordenen

6. Dåp av små barn som ikke selv forstår dåpen. Foreldre kan ikke opptre på vegne av småbarn i den helt avgjørende handling «å bli født på ny», men foreldrene kan be for sine barn. (Jesus velsignet de små barna, når barna blir voksne kan de velge å ha samfunn med Gud gjennom voksendåpen. Et valg må gjøres av den enkelte for å få samfunn med Gud, enmå bli født på ny ved den hellige Ånd, slik Jesus fortalte Nikodemus.)

7. Avlatshandel 8. Skjærsilden 9. Pavens ufeilbarlighet

Denne nye teologiske forståelse førte folk bort fra Bibelens klare og enkle frelsesbudskap. For jødene som nå mistet sitt land etter 3000 år og blir spredt over hele verden, ble erstatningsteologien en katastrofe, den bekrefter på en måte Romerrikets behandling av jødene og landet Israel. Maria- og helgendyrkelsen som ble initiert av den katolske kirke, ertilbedelse av døde mennesker, en ren idol-dyrkelse, noe Bibelen sterkt advarer mot. Å tilbe døde mennesker tar tilbedelsen vekk fra den levende Gud og hans sønn Jesus Kristus som fortjener all ære, vår Gud er skaperen av himmel og jord og alt som er.

Bibelen er veldig klar på at Æren tilhører Gud alene, Jesus tar opp dette forhold overfor disiplene sine når han lærer dem å be, se Matt 6, 10-13 «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. 10 La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. 11 Gi oss i dag vårt daglige brød. 12 Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. 13 Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.

Jesu budskap til disiplene er radikalt, han forlanger fullt fokus på seg, Gud i himmelen, og sitt budskap fra Gud. Forhold som har med denne verdens sysler å gjøre må komme i andre rekke, i Lukas 14, 27 sier Jesus «Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg , kan ikke være min disippel. Korset Jesus viser til er alle de utfordringer og motstand fra verden som følger å være en kristen slik bibelen viser oss.

Etter hvert som kristendommen, representert ved den katolske og ortodokse kirke, ble den ledende religionen i Middelhavsområdet, forverret situasjonen seg ytterligere for jødene. I århundrene fram mot reformasjonen blir jødene utsatt for overgrep og forfølgelse over hele Europa. Det er den kristne kirke, representert ved den katolske og ortodokse kirke, som fram til femtenhundretallet, sammen med verdslige keisere, konger og fyrster, står bak forfølgelsenav jødene. Pogromer ble særlig iverksatt i Øst-Europa og Russland, pogrom er et russisk ord, som er avledet av verbet gromit’, «å herje, ødelegge og rive ned med vold». Det brukes mest om voldelige angrep på jøder og jødisk eiendom, men betegnelsen blir også brukt om voldelige angrep på andre etniske minoriteter.

Kirken, det vil si de som har stått i ledelsen til enhver tid vil ha mye å svare for på dommens dag. Helt motsatt av hva Jesu lære viser oss, iverksettes et toppledet teologisk regime som gjennomføres på en slik måte at millioner av både kirkemedlemmer og folk utenfor kirken mister livet. Paven, kardinalene og biskopene ofte i samarbeid med den verdslige delen av samfunnet, bruker metoder som står i skarp kontrast til Jesus lære og det han underviste folket. I stedet for å etterligne Jesu lære gikk den katolske og ortodokse kirke sine egne veierbort fra Jesu lære. Mitt rike er ikke av denne verden sa Jesus, men Paven og kardinalene synes å bygge på denne verden.

På en annen side formidler Gud sin nåde til ledere som er innsatt ved håndspåleggelse, som gjør at man trenger å lytte ekstra nøye til dem (Apg 6,6; 1 Tess 5,12f; 1 Tim 4,14; 2 Tim 1,6).

Jeg finner en viktig nøkkel i Jesu egne ord i Mt. 23,8-10, midt inne i hans skarpe advarsel mot datidens religiøse ledere: fariseerne og de skriftlærde: ”Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for det er en som er lærer for dere, og dere er alle søsken. Og kall ikke noen her på jorden far; for dere har bare én Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere veiledere; for dere har bare én veileder: Kristus.” Tilsynelatende sier Jesus her det stikk motsatte av Paulus,Paulus hevder at Gud har innsatt lærere, hyrder og andre ledere ”, for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp” Ef. 4,12. Men poenget ligger i begrunnelsen: ”for det er én som er lærer for dere, nemlig Kristus og den hellige Ånd som ble sendt oss av Gud. Altså: Det avgjørende er at hver enkelt kristen er grunnleggende knyttet den hellige Ånd som veileder, at samvittigheten er forankret i ham. Vi skal nok lytte til ledere som er innsatt i menigheten, men alltid med et prøvende sinn, og aldri akseptere noe bare fordi lederen sier at det er slik. Hver enkelt skal primært lytte til Herren selv ved en hellige Ånd. Det følger av dette at menigheten må være ordnet slik at prøvingen av ledere og forkynnere faktisk kan finne sted – og bli tatt på alvor. Så strengt, sier altså Jesus, må de åndelige ledernes autoritet begrenses, om de aldri så mye er rikt utrustet. Det radikale i den nye pakt, Det nye Testamentet, er at Guds Ånd utøses over både jøder og hedninger (ikke jøder). Enhver som tar imot evangeliet i tro, Joel 3,1f, Apg. 2,17f, har adgang like inn til Guds trone, Heb. 4,14ff og 10,19ff. Det presiseres at det i den nye pakt bare finnes én mellommann mellom Gud og mennesker, og det er Kristus, Heb. 8,6 og 9,15; 1. Tim. 2,5. Enhver som er knyttet til ham i tro, hører til det nye, hellige presteskapet, 1. Pet. 2,4-10. Derfor skal ingen andre, verken profeter, apostler eller andre, stille seg mellom Gud og den enkelte kristne. Med andre ord: Ingen annen leder enn Kristus skal herske over hjorden, Mt. 20,25ff; 2. Kor. 1,24; 1. Pet.5,2f. Lederne skal være tjenere og disse tjenerne skal ikke være eneveldige, for da har de inntatt Herrens plass. Det holder ikke at lederen for sin egen del ydmykt underordner seg Herren på vegne av menigheten han leder. Lederen skal etter beste evne bidra til at enhver av medlemmene knytter sin lojalitet til Herren selv ved den hellige Ånd.

Følge med …..

Del XLI

Her kommer del XLI i serien «Vi er øyenvitner til ….» om bibelen og dens profetier som Gud ga sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. Bakgrunnen til denne serie er et sitat fra bibelen jeg fikk tilbake i 2018 fra hjelperen (den hellige ånd) Gud sendte til jorden etter at Jesus for opp til Himmelen til sin far. I Peters andre brev kapitel 1 versene 16 til 18 leser vi: «16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» 18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Jeg ble fortalt av Gud via den hellige ånd å fortelle om hva jeg har vært øyenvitner til og de tidligere øyenvitner, Gud bruker mange øyenvitner opp gjennom århundrene.

De mest utrolige ting skjedde innen den katolske og ortodokse kirke i årene etter apostlene gikk bort og kristendommen ble statsreligion i Romerriket, og fram til reformasjonen rundt år femtenhundre. En av de første store endringer begynte ikke lenge etter apostlene, da ble blant annet de såkalte kirkefedre som Justin Martyr, filosof og Augustine av Hippo biskop, helgen, filosof og teolog talsmenn for erstatningsteologien eller oppfyllelsesteologien. Det er en «kristen» teologisk doktrine som beskriver den teologiske overbevisningen om at den «kristne kirke» har erstattet nasjonen Israel ved å påta seg deres rolle som Guds pakts folk. Denne nye teologiske doktrine kan sannsynligvis sees i sammenheng med jødenes opprør mot Roma under keiser Titus i år 70 da Jerusalem ble erobret og det 2. tempel helt ødelagt slik Jesu forutsa før han forlot disiplene. Under keiser Hadrian ( 117-138) etter Bar Kokhba-opprøret (132-136 e.Kr.) ble jødene som var igjen forvist til eksiltilværelse og spredt over hele verden. I denne særdeles vanskelige situasjonen for jødene benyttet den katolske og ortodokse kirke anledningen til å vedta at jødene ikke lenger er et folk utvalgt av Gud, og at «kristendommen»har overtatt jødenes plass som Guds folk. Alle løfter i den gamle pakt ble overført på kirkensom ble Guds utvalgte folk og erstatter Israel åndelig. Landet er heller ikke lenger bærer av velsignelsen, som forutsetter det rette gudsforhold som jødene ikke lenger har. Den betydning Israel og jødene hadde i åpenbaringshistorien er over og forbi. Erstatningsteologien gir et fullstendig annerledes syn på Guds åpenbaring i Bibelen. Gamle Testamentet (GT) og Nye Testamentet (NT) settes opp mot hverandre. GT blir omtolket og skjøvet ut. Det jødiske folks utvelgelse og Guds løfter i GT til jødene er opphørt. Det som var Jesu Bibel, det vi kaller Det gamle testamente, har nå ikke den samme verdi og betydning for oss som for Jesus Kristus, apostlene og den første menighet. Alt det erstatningsteologien står for finnes det ikke støtte for i bibelen som er Guds ufeilbarlige ord overbrakt til menneskene gjennom profetene og Jesu lære ved apostlene.

Endringene som kom med den nye teologiske doktrine innen den katolske og ortodokse kirke,får dramatiske konsekvenser for hvordan Jesu lære nå blir forkynt. Den katolske og ortodokse kirke, ødela med sin nye teologiske forståelse kirken innenfra. Kirkene overstyrte Bibelens kristendom ved å føye til en mengde unødvendige ritualer, regler og teologiske oppfatninger som for det meste bare tjente å styrke pavens verdslige makt og økonomi. Denne nye teologiske forståelse førte nå folk bort fra Bibelens klare og enkle frelsesbudskap. For jødene som nå mistet sitt land etter 3000 år og blir spredt over hele verden, ble erstatningsteologien en katastrofe, den bekrefter på en måte Romerrikets behandling av jødene og landet Israel. Maria- og helgendyrkelsen som er tilbedelse av døde mennesker, er en idol-dyrkelse noe Bibelen sterkt advarer mot. Å tilbe døde mennesker tar tilbedelsen vekk fra den levende Gudog hans sønn Jesus Kristus som fortjener all ære, vår Gud er skaperen av himmel og jord og alt som er.

Bibelen er veldig klar på at Æren tilhører Gud alene, Jesus tar opp dette forhold overfor disiplene sine når han lærer dem å be, se Matt 6, 10-13 «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. 10 La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. 11 Gi oss i dag vårt daglige brød. 12 Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. 13 Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.

Jesu budskap til disiplene er radikalt, han forlanger fullt fokus på seg, Gud i himmelen og sitt budskap, ting som har med denne verdens sysler å gjøre må komme i andre rekke. I Lukas 14, 27 sier Jesus «Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg , kan ikke være min disippel. Korset Jesus viser til er alle de utfordringer og motstand fra verden som følger å være en kristen slik bibelen viser oss.

I tillegg til selve den hierarkiske organiseringen innen kirken, som dreier fokus bort fra Gud og hans sønn Jesus Kristus, avviker de ni nedenstående punktene som inngår i den katolske kirkes lære helt klart fra det Jesus og apostlene viser oss i bibelen.

1. Maria dyrkelse 2. Helgendyrkelse 3. Relikvier 4. Ikoner 5. Klosterordenen

6. Dåp av små barn som ikke selv forstår dåpen. Jesus velsignet de små barna, når barna blir

voksne kan de velge å ha samfunn med Gud gjennom dåpen. Et valg må gjøres av den

enkelte, for å få samfunn med Gud må en bli født på ny ved den hellige Ånd, slik Jesus

fortalte Nikodemus.

7. Avlatshandel 8. Skjærsilden 9. Pavens ufeilbarlighet

I katolisismen er skjærsilden, pkt. 8, det stedet menneskene kommer til når de dør. Skjærsilden er et «mellomsted» mellom himmel og helvete hvor de døde må gjøre opp for sine synder mens de venter på dommedag, for å lette oppholdet i skjærsilden tilbød den katolske kirke avlatshandel, pkt. 7, man kunne kjøpe seg fri fra deler av skjærsilden.

Pavens ufeilbarlighet er et dogme, det vil si en læresetning, i den katolske kirke som stadfester pavens autoritet som kirkens øverste lærer. Denne ufeilbarhet som Paven tiltar seg er ikke fra Bibelen, den sier derimot at Jesus er kirkens hode og den enkelte som er født på ny kan søke visdom og rettledning i bønn ved den hellige Ånd.

Etter hvert som kristendommen, representert ved den katolske og ortodokse kirke, ble den ledende religionen i Middelhavsområdet, forverret situasjonen seg ytterligere for jødene. Begrunnelsene for mistenksomheten mot jøder og jødiske skikker skyldes nå bibeltekstenes beskrivelse av hendelsene rundt Jesu død og jødenes avvisning av Jesus som jødenes ventede Messias. I århundrene fram mot reformasjonen blir jødene utsatt for overgrep og forfølgelse over hele Europa. Det er den kristne kirke, representert ved den katolske og ortodokse kirkefram til femtenhundretallet, som sammen med verdslige keisere, konger og fyrster, står bak forfølgelsen. Pogromer ble særlig iverksatt i Øst-Europa og Russland. Pogrom er et russisk ord, som er avledet av verbet gromit’, «å herje, ødelegge og rive ned med vold». Det brukes mest om voldelige angrep på jøder og jødisk eiendom, men betegnelsen blir også brukt om voldelige angrep på andre etniske minoriteter.

Den Katolske kirke, det vil si de som har stått i ledelsen til enhver tid vil ha mye å svare for på dommens dag. Helt motsatt av hva Jesu lære viser oss, iverksettes et toppledet teologisk regime som gjennomføres på en slik måte at millioner av både kirkemedlemmer og folk utenfor kirken mister livet. Paven, kardinalene og biskopene ofte i samarbeid med den verdslige delen av samfunnet bruker metoder som står i skarp kontrast til Jesus lære og det han underviste folket. I stedet for å etterligne Jesu lære gikk den katolske og ortodokse kirke sine egne veier bort fra Jesu lære. Mitt rike er ikke av denne verden sa Jesus, men Paven og kardinalene bygger på denne verden.

På en annen side formidler Gud sin nåde til ledere som er innsatt ved håndspåleggelse, som gjør at man trenger å lytte ekstra nøye til dem (Apg 6,6; 1 Tess 5,12f; 1 Tim 4,14; 2 Tim 1,6). Dessuten kan vi finne håp i at alt lederskap, godt eller dårlig, til syvende og sist må lederne stå til ansvar for Gud.

Jeg finner en viktig nøkkel i Jesu egne ord i Mt. 23,8-10, midt inne i hans skarpe advarsel mot datidens religiøse ledere: fariseerne og de skriftlærde: ”Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for det er en som er lærer for dere, og dere er alle søsken. Og kall ikke noen her på jorden far; for dere har bare én Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere veiledere; for dere har bare én veileder: Kristus.” Tilsynelatende sier Jesus her det stikk motsatte av Paulus. Paulus hevder at Gud har innsatt lærere, hyrder og andre ledere ”for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp” Ef. 4,12. Men poenget ligger i begrunnelsen: ”for det er én som er lærer for dere, nemlig Kristus og den hellige Ånd som ble sendt oss av Gud. Altså: Det avgjørende er at hver enkelt kristen er grunnleggende knyttet den hellige Ånd som veileder, at samvittigheten er forankret i ham. Vi skal nok lytte til ledere som er innsatt i menigheten, men alltid med et prøvende sinn, og aldri akseptere noe bare fordi lederen sier at det er slik. Hver enkelt skal primært lytte til Herren selv ved en hellige Ånd. Det følger av dette at menigheten må være ordnet slik at prøvingen av ledere og forkynnere faktisk kan finne sted – og bli tatt på alvor. Så strengt, sier altså Jesus, må de åndelige ledernes autoritet begrenses, om de aldri så mye er rikt utrustet. I den gamle pakt, som vi finner i Det gamle Testamentet, var det slik at folket var avhengig av å adlyde visse personer som var kalt til å stå i et særskilt forhold til Gud, særlig profetene. Det var dem Herrens Ånd og Herrens åpenbaring kom over. Vanlige folk kunne nok ha kunnskaper om sin religion, men de hadde ikke den samme direkte adgangen til Gud. Noe av det radikalt nye i den nye pakt, Det nye Testamentet, er at Guds Ånd utøses over enhver som tar imot evangeliet i tro, Joel 3,1f, Apg. 2,17f, og at enhver har adgang like inn til Guds trone, Heb. 4,14ff og 10,19ff. Det presiseres at det i den nye pakt bare finnes én mellommann mellom Gud og mennesker, og det er Kristus, Heb. 8,6 og 9,15; 1. Tim. 2,5. Enhver som er knyttet til ham i tro, hører til det nye, hellige presteskapet, 1. Pet. 2,4-10. Derfor skal ingen andre, verken profeter, apostler eller andre, stille seg mellom Gud og den enkelte kristne. Med andre ord: Ingen annen leder enn Kristus skal herske over hjorden, Mt. 20,25ff; 2. Kor. 1,24; 1. Pet.5,2f. Lederne skal være tjenere og disse tjenerne skal ikke være eneveldige, for da har de inntatt Herrens plass. Det holder ikke at lederen for sin egen del ydmykt underordner seg Herren, så å si på vegne av menigheten han leder. Lederen skal etter beste evne bidra til at enhver av medlemmene knytter sin lojalitet til Herren selv.

I samsvar med slike bibelvers har vokst frem, uttrykket som står i gullskrift i nyere norsk kirkehistorie: ”det myndige legfolk”. Enhver kristen skal kunne lese sin bibel og be Herren om veiledning, uavhengig av hva presten sier, ja, det myndige legfolk kunne endog tillate seg å stille seg kritisk prøvende til hva de geistlige sier, og til å avvise alt som ikke blir funnet å stemme med Guds ord. Opprinnelig handlet det altså om legmannsbevegelsens rett til å være seg selv, stilt overfor presteskapets embetsautoritet, og til å prøve de statsautoriserte ledernes lære. Men nøyaktig det samme prinsipp må selvsagt gjelde overfor alle slags åndelige ledere. Da er det vanskelig å tenke seg hvordan pastoren skal kunne ha eneveldig makt i menigheten.I tråd med dette finner vi en viktig formaning, rettet til hele menigheten: ”Prøv åndene, om de er av Gud.” 1. Joh.4,1. Tar vi til oss forkynnelse, eller lar oss lede av lederes veiledning, uten å prøve om åndene er av Gud, er vi faktisk troløse mot Herren og uansvarlige.

Følge med …..

Del XL

Her kommer del XL i serien «Vi er øyenvitner til ….» om bibelen og dens profetier som Gud ga sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. Bakgrunnen til denne serie er et sitat fra bibelen jeg fikk tilbake i 2018 fra hjelperen (den hellige ånd) Gud sendte til jorden etter at Jesus for opp til Himmelen til sin far. I Peters andre brev kapitel 1 versene 16 til 18 leser vi: «16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» 18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Jeg ble fortalt av Gud via den hellige ånd å fortelle om hva jeg har vært øyenvitner til og de tidligere øyenvitner, Gud bruker mange øyenvitner opp gjennom århundrene

De siste delene av serien har vært konsentrert omkring det store bruddet innen den katolske og ortodokse kirke på femtenhundretallet, da Den Hellige Ånd eller hjelperen /talsmannen som han også kalles i bibelen påvirket MartinLuther og de andre reformatorene. John Wyclif en engelsk reformator, Ulrich Zwingli en sveitsisk, prest og teologisk forfatter og Jean Calvin en fransk teolog, de tjentekristendommen ved deres motstand mot alle forordninger, regler, Maria-dyrkelse og helgenfigurer, i den katolske og ortodokse kirke som ikke finnes i Jesu lære. De pekte på hva bibelen og Jesu lærer om å bli født på ny og få den hellige Ånd som pant i livet her på jorden og siden i samfunn med Gud i himmelen. Kirkene hadde over mange hundre år unnlatå undervise i Jesu lære slik bibelen viser oss. Løftet om Den Hellige Ånd ble gitt til disiplene og Jesu etterfølgere, i Joh. 14, 15-16 sa Jesus før han for opp til himmelen «15 Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. 16 Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid, se også Joh 14, 26 «Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» ref. ogsåApostlenes gjerninger kapitel 2.
Reformasjonen startet en prosess som de neste to tre hundre år førte til at Jesu lære ble bedre kjent for alle som søker Gud gjennom bønn og bibelstudier. Utviklingen av trykkekunsten gjorde det enkelt å trykke bibelen som var den tids mest populære bok. Folk flest i menighetene kunne nå følge med påom det presten eller pastoren prekte, er i henhold til bibelen.Bibelen er et mesterverk tilrettelagt av Gud gjennom hans utvalgte profeter i Det gamle Testamentet og senere Jesus og apostlene i Det nye Testamentet, de var alle jøder. Det gamle Testamentet består av 39 bøker og starter med de 5 Mosebøkene. Det nye Testamentet består av 27 bøker og starter med Matteus evangelium. Forbindelsen mellom Det gamle Testamentet og Det nye Testamentet kommer tydelig fram i Matteus evangeliums første kapitler hvor han blant annet viser til profetiene i Det gamle Testamentet, se Matt 1, 22-23 «Alt dette skjedde for at det Herren har talt gjennom profeten (Jesaja 7, 14) skulle oppfylles: 23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss.» og Matt 2, 6 «Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. Fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk.»

Jødene er et folk som ble utvalgt av Gud gjennom Abraham, Isak og Jacob, ca. 2000 år før Jesus ble født, de ble stamfedrene til folkegruppen jødene som startet med Jacobs tolv sønner etter utgangen av Egypt i år ca. 1445 fvt. Jødeneble brukt av Gud til å vise alle folkeslag på jorden hvem Guder, skaperen av himmel og jord og Guds ønske med menneskene og deres udødelige sjeler. Vår Gud, det vil si Abraham, Isak og Jacobs gud, er en utvelgende gud, det er et gjennomgående trekk gjennom hele bibelen at Gud velger ut de mennesker han gir muligheten til å løfte opp hans sønn,Jesus Kristus, som frelseren. Alle som tror på Jesus Kristus og følger bibelens budskap vil Gud ha hos seg i Guds rike (det åndelige rike) her på jorden og siden i himmelen når viforlater jorden. Bibelens budskap kan sammenfattes i det dobbelte kjærlighetsbudet, det første og største er: Du skal elske Herren din Gud av hele dit hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft, (5. Mos 6:5), det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv (3. Mos 19:18, Matt 22:39, Mark 12:31 og Luk 10:27).

Mitt forhold til Den hellige Ånd har vært aktivt helt siden jeg fulgte Guds oppfordring til meg våren 1982 om å tjene Hans kirke på jorden. Tjenesten for Gud har medført både personlig motgang og medgang, bildet under viser på en enkel måte de gangene jeg fikk et særdeles avgjørende møte med den Hjelperen (Den Hellige Ånd):

De ovennevnte spesielle hendelser merket med rødt har vært avgjørende for meg i mitt forhold til Gud, hans sønn Jesus Kristus og den Hellige Ånd, den treenige Gud som bibelen forteller oss om. Det har helt siden apostelen Paulus tid vært falske lærere innen kirken og menigheten, se 2 Peter 2,1-3 : «Men det sto også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. 2 Mange vil komme til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet, 3 og i sin griskhet vil de utnytte dere til sin egen vinning med oppdiktede ord. Men fra gammel tid er ikke dommen over dem uvirksom, og deres fortapelse sover ikke.»

Hvordan kan vi oppdage disse falske lærere i kirken eller menigheten, vel, ganske enkelt ved å alltid ha bibelen for hånden når bibelens ord blir preket over, apostelen Paulus rådet alle til å studere bibelen slik at de lett kunne oppdage feil bruk av Guds ord. Spør gjerne pastoren eller presten om hvor i bibelen de henter fram grunnlaget for sin preken eller tekst når det er ting som fortoner seg uklart. Tilbake i tid, etter apostlenes tid, spesielt da de romerske herskere bestemte at kristendommen skulle være den romerske statens religion, ble avgjørende for den retningen kristendommen tok de neste vel tusen år fram til Reformasjonen. Dette vedtaket gjort avRomerrikets politiske og økonomiske ledere ble påvirket av onde åndskrefter, det vil si Satans og hans demoniske hjelpere. De la press på prestene og biskopene slik at de godtok endringer i forkynnelsen av Guds ord som ikke har rot i bibelens lære. Den katolske og ortodokse kirke representert ved kirkenes ledere, det vil si paven, kardinaler, biskoper og prester ledet folket bort fra Bibelens lære om hvordan bli frelst å leve et liv mer lik Jesus, se Apostlenes gjerninger kapitel 2. Dette kunne skje på grunn av en toppstyrt hierarkisk kirkeorganisasjon med liten åpenhet og transparens samt påvirkning fra sekulære statsledere.

Alle forordninger og regler utarbeidet av den katolske- og den ortodokse kirke og senere også de fleste nasjonale kirkene, som ikke har sitt grunnlag i bibelen, ble til religiøse feller som gjennom århundrer forårsaket mye forvirring og lidelse hos mange kirkemedlemmer og mennesker utenfor kirken som søkte Jesus og hans frelse. De kirkemedlemmer som fulgte Guds ord følte en forvirring da kirken avvek fra bibelens tekst.Det oppstod splittelse innen kirker og menigheter noe som Satan og hans demoner på ulike måter hele tiden utnyttet. Bibelen forteller at de religionsledere som leder folk bort fra Jesu lære vil måtte stå spesielt til ansvar overfor Jesus på dommens dag. Luk 17. 1-2 «Han sa til disiplene: «Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra! 2 Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en kvernstein om halsen, enn at han skulle forføre en av disse små.

Det som skjedde ved reformasjonen under Martin Luther og de andre reformatorer var drevet av den hellige Ånd, men det betydde ikke at det utall av kirker og forsamlinger som dukket opp i ettertid, ofte med grunnlag i det reformatorene forkynte,hadde noen spesiell kontakt med Gud. Noe av detreformatorene ville endre på, var nødvendig for at Jesu læreskulle bli forkynt i henhold til bibelen. Som det er gjentatt mange ganger i denne serie så forholder Gud seg til det enkelte menneske ved den hellige Ånd og intet enkelt menneske har noen særstilling overfor Gud. Jesus er den eneste som har et spesielt forhold til Gud, fordi han er Guds enbårne sønn. Jesus ble del av Guds plan for å frelse så mange jøder og hedninger (ikke jøder) som mulig her på jorden. Veien til frelse er enkel – ønsker du å følge Jesus eller at Gud kaller på deg i en bestemt situasjon så kan du søke til menigheter eller kirker som har Jesu lære, voksendåp og bibelen som grunnlag. Du kan også i bønn til Gud få hjelp ved den hellige Ånd, Jesus fortalte rådsherren Nikodemus at hvis han ville se Guds rike her på jord måtte han bli født på ny ved vann og Ånd. Det gjelder også i dag, du kan søke menighetereller kirker som følger Jesu lære om å bli født på ny, ofte er det nyttig å være sammen med likesinnede. Kristendommen har gjennom tidene vært plaget av ledere som helst vil være sjefer mer enn tjenere for menigheten eller kirken de er satt til å betjene. De mest utrolige ting skjedde innen den katolske kirke i årene etter apostlene gikk bort og kristendommen ble statsreligion i Romerriket, og fram til reformasjonen rundt år femtenhundre. Den første store endring begynte ikke lenge etter apostlene, da ble blant annet de såkalte kirkefedre som Justin Martyr, filosof og Augustine av Hippo biskop, helgen, filosof og teolog talsmenn for erstatningsteologien eller oppfyllelsesteologien. Det er en kristen teologisk doktrine som beskriver den teologiske overbevisningen om at den kristne kirke har erstattet nasjonen Israel ved å påta seg deres rolle som Guds pakts folk. Denne nye teologiske doktrine kansannsynligvis sees i sammenheng med jødenes opprør mot Roma under keiser Titus i år 70 da Jerusalem ble erobret og det 2. tempel helt ødelagt slik Jesu forutsa før han forlot disiplene. Under keiser Hadrian ( 117-138) etter Bar Kokhba-opprøret (132-136 e.Kr.) ble jødene forvist til eksiltilværelseog spredt over hele verden. I denne særdeles vanskelige situasjonen for jødene benyttet den katolske og ortodokse kirke anledningen til å vedta at jødene ikke lenger er et folk utvalgt av Gud og at kristendommen, de som tror på Jesu lære,har overtatt jødenes plass som Guds folk. Alle løfter i den gamle pakt ble overført på kirken, de troende i Kristus, kirken ble Guds utvalgte folk som erstatter Israel åndelig overført.Landet er heller ikke lenger bærer av velsignelsen, som forutsetter det rette gudsforhold som jødene ikke lenger har. Den betydning Israel og jødene hadde i åpenbaringshistorien er over og forbi. Erstatningsteologien gir et fullstendig annerledes syn på Guds åpenbaring i Bibelen. GT og NT settes opp mot hverandre. GT blir omtolket og skjøvet ut. Det jødiske folks utvelgelse og Guds løfter i GT til jødene er opphørt. Det som var Jesu Bibel det vi kaller Det gamle testamente, har nå ikke den samme verdi og betydning for oss som for Jesus Kristus, apostlene og den første menighet.Endringen i den nye teologiske forståelsen innen den katolske og ortodokse kirke får dramatiske konsekvenser for jødenespesielt og hvordan Jesu lære blir forkynt.

Følg med ……..

Del XXXIX

Her kommer del XXXIX i serien «Vi er øyenvitner til ….» om bibelen og dens profetier som Gud ga sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. Bakgrunnen til denne serie er et sitat fra bibelen jeg fikk tilbake i 2018 fra hjelperen (den hellige ånd) Gud sendte til jorden etter at Jesus for opp til Himmelen til sin far. I Peters andre brev kapitel 1 versene 16 til 18 leser vi: «16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» 18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Misjonsvekkelsene midt og sist i 1800-talet hadde flere årsaker, en av dem var reaksjonen mot den liberale teologi som strømmet ut fra universitetene til menighetene. Mange alminnelige kristne kunne høre at det var noe galt når presten prekte. De leste i sin Bibel og kunne se at den liberale teologien ikke stemte med det som stod i Guds Ord. Derfor så de seg om etter noen som ville forkynne både synd og nåde, både himmel og helvete. De gledet seg over Jesu soningsdød for deres synder og lengtet etter en forkynnelse som tok dette alvorlig. Derfor samles de i private hjem og snart også i misjonshus når det kom en forkynner med kirkens gamle budskap. Eller de reiste til andre sogn for å høre en av prestene som ikke tilpasset sitt budskap etter det som klør menneskers ører (2 Tim 4,3).

Bønn blir et tema i denne del av serien, den katolske og ortodokse kirke har sammen med de fleste nasjonale kirker har lagt bønnen inn som en del av kirkeliturgien, vanligvis ledet av presten eller biskopen. Kirkeliturgien skaper avstand mellom Gud det enkelt menneske og er ikke hentet fra bibelen og er et fremmedelement i den enkelte persons direkte forhold til Gud, Jesus og Den hellige Ånd, den treenige Gud. Hver enkelt person har sitt genuine forhold til Gud, dette forhold kan ikke gå gjennom pastor, prest eller biskop. Ifølge bibelen 1. Tim 2, 5«For det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.» eller Den hellige Ånd som Gud sendte til jorden da Jesus ble tatt opp i himmelen etter å ha fullført oppdraget han fikk av sin Far.

Ingen må tvinges eller styres til å be eller følge ritualer som kirker og eller forsamlinger etablerer for sine medlemmer som ikke kommer fra bibelen.. Det enkelte forsamlingsmedlem må følge Guds ord i bibelen og den hellige Ånds ledelse for seg og sin families kristne liv. Det som det eventuelle overordnede kristne fellesskap kan gjøre er å tilby de enkelte forsamlingsmedlemmer råd, veiledning og praktisk hjelp i det daglige kristne liv. Guds ønske om at alle skal bli frelst er betinget av hans ønske om å få en ekte respons fra hvert enkelt menneske. Han vil ikke oppfylle sitt ønske om å redde alle mennesker på bekostning av å lage mennesker til roboter som tilber ham fra å bare bli programmert til å gjøre det. Guds nåde er betinget av en ekte respons fra hvert enkelt menneske som bygger på det bibelen og Jesu lære forteller, i tillegg har vi samfunn med Den Hellige Ånd gjennom bønn.

Se Matt 6, 5-13, «Og når dere ber, da vær ikke som hyklerne. De vil gjerne stå i synagogene og på gatehjørnene og be, for å vise seg for folk. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn!6 Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. 8 Vær ikke som dem! For deres Far vet hva dere trenger til før dere ber ham. 9 Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.10 Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden.11 Gi oss i dag vårt daglige brød.12 Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.13 Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen. «.

Når du er født på ny ved Den Hellige Ånd viser Ånden oss hvordan vi kan be (Rom 8,26-27)«26 Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår ufullkommenhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. 27 Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.»

Når Guds ord bor rikelig i oss, blir det enda lettere for Gud å kommunisere og lede oss fra dagtil dag. Gjennom bibellesning som bidrar til å utvide vår detalj kunnskap og forståelse av Guds ord. Skriften er sin egen tolk, se 2. Peter 19-21 «19 Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter. 20 For dere vet først og fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning. 21 For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men ved de hellige Guds menn som talte drevet av Den Hellige Ånd.».

Ved siden av selve evangeliet, det vil si Jesus lære, er bønn det viktigste element i menneskenes forhold til Gud. Bibelen viser oss at bønn var den viktigste aktiviteten til Jesus ved siden av å undervise disiplene først og så folket i Israel. Bønn er på mange måter vårt «våpen» i den daglige åndskamp som vi må kjempe på samme vis som Jesus gjorde. I bibelen ser vi at Jesus utallige ganger søker seg bort fra andre for å få ro til å be til Gud, som sant menneske ble Jesus også utsatt for åndsangrep fra Satan. Den kanskje mest kjente situasjonen var i Getsemane hage like før Jesus ble forrådt av Judas. Jesus visste hva som skulle skje og onde åndskrefter påvirket ham til å søke å unngå døden på korset som Gud hans Far hadde gitt ham i oppdrag. Ved sin død på korset og oppstandelsen etter tre dager la Jesus grunnlaget for Gud sitt tilbud til menneskene om evig frelse. Romerne 10:9-10 «For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.» Bibelen har dette enkle og klare budskap til alle om hvordan bli frelst og født på ny av Den hellige Ånd. Det er en ny skapelse ovenfra, griper Gud inn i livet ditt og forvandler deg fullstendig så du vender deg fra din gamle væremåte og søker Gud. Når du bekjenner Jesus som Herre, vil du bli født på ny, og Den Hellige Ånd tar bolig i deg og vil gjøre deg til en ny skapning. Du tar del i Jesu oppstandelseskraft; den samme kraften som reiste Jesus Kristus opp fra de døde!

Å bli født på ny er en skapelse ovenfra ved Den hellige Ånd, det kommer ikke ikonfirmasjonen, eller fra et bestemt kirkemedlemskap, eller å følge religiøse plikter, eller å gå i kirken, eller leve et moralsk korrekt liv. Jesus erklærte i sin samtale med Nikodemus: “Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd” (Johannes 3:3-7, NKJV).Når du er født på ny brukes bønnen til å søke Gud og Den hellige Ånd vil veilede oss i vårt daglige forhold til Gud vår far i himmelen. Her er mitt vitnesbyrd om hva jeg personlig fikkerfare fra våren 1982 da jeg møtte Ånden i form av en stemme som fortalte hva jeg skulle gjøre videre i mitt liv. Jeg satt på verandaen en søndag morgen i april , drakk kaffe og røkte sigar. Kirkeklokkene i Råholtkirken startet å ringe, jeg hørte plutselig en klar stemme til høyre for meg, der jeg satt på verandaen, som sa «du skal arbeide for min kirke». Søndagen etter ble jeg på en måte dratt til gudstjenesten i Råholtkirken og fra da startet mitt arbeid for Guds kirke på jorden. Mitt personlige forhold til Den hellige Ånd har vært til stede siden jeg fulgte Guds oppfordring til meg om å tjene Hans kirke på jorden. Tjenesten for Gud har medført både personlig motgang og medgang, bildet under viser på en enkel måte de gangene jeg fikk et særdeles avgjørende møte med den Hjelperen (Den Hellige Ånd):

Alle forordninger og regler utarbeidet av den katolske- og den ortodokse kirke og senere også de nasjonale kirkene, som ikke har basis i bibelen, er religiøse feller som gjennom århundrerhar forårsaket mye forvirring og lidelse hos kirkemedlemmene som fulgte Guds ord i bibelen. Denne forvirringen medførte uro og splittelse innen kirker og menigheter noe som Satan og hans demoner på ulike måter hele tiden søker å utnytte. Det som skjedde ved reformasjonenunder Martin Luther og de andre reformatorer som Jan Hus en tsjekkisk teolog og forfatter, John Wyclif en engelsk reformator, Ulrich Zwingli en sveitsisk, prest og teologisk forfatter og Jean Calvin en fransk teolog og reformator har på mange måter tjent kristendommen når vi ser hva bibelen egentlig sier om Jesu lære. Alle disse reformatorer hadde tilgang til bibelen og kjente godt til hva bibelen sa om Jesu lære og hvordan bli frelst for å leve et liv mer lik Jesustil ære for Gud. Ved at de forskjellige reformatorer kjempet fram sine syn ble alle de religiøse fellene avdekket, parallelt skjedde det også en utvikling av trykkekunsten som medførte at folk flest fikk tilgang til bibelen og på egen hånd kunne lese hva Guds ord sier. I mer enn tusen år har den katolske og ortodokse kirke, og senere de nasjonale kirker, drevet med en form for religiøst diktatur, det kunne skje på grunn av den dårlige tilgang på bibler for folk flest og mye vranglære etablert av blant andre kirkefedrene. Mye av den gamle lære fra den katolske kirke ble videreført av de nasjonale kirker som brøt med Roma og Paven. Denfortsatte hierarkiske organiseringen av kirkesamfunn etter reformasjonen bryter med bibelens ord, hver menighet med støtte av eldsteråd og pastor / prest valgt av menigheten utøver sin gudstjeneste etter evangeliets ord, Jesu lære og samfunn med Den Hellige Ånd.

Det har helt siden apostelen Paulus tid har det vært falske lærere innen kirken og menigheten, se 2 Peter 2,1-3 : «Men det sto også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. 2 Mange vil komme til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet, 3 og i sin griskhet vil de utnytte dere til sin egen vinning med oppdiktede ord. Men fra gammel tid er ikke dommen over dem uvirksom, og deres fortapelse sover ikke.»

Hvordan kan vi oppdage disse falske lærere i kirken eller menigheten, jo, ganske enkelt ved å alltid ha bibelen for hånden når bibelens ord blir preket over, apostelen Paulus rådet alle til å studere bibelen slik at de lett kunne oppdage feil bruk av Guds ord. Spør gjerne pastoren eller presten om hvor i bibelen de henter fram grunnlaget for sin preken eller tekst når det er ting som fortoner seg uklart.

Følg med ……

Del XXXVIII

Her kommer del XXXVIII i serien «Vi er øyenvitner til ….» om bibelen og dens profetier som Gud ga sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. Bakgrunnen til denne serie er et sitat fra bibelen jeg fikk tilbake i 2018 fra hjelperen (den hellige ånd) Gud sendte til jorden etter at Jesus for opp til Himmelen til sin far. I Peters andre brev kapitel 1 versene 16 til 18 leser vi: «16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» 18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Tidsmessig er vi nå kommet til en periode rundt attenhundre året i Europa, hvor resultatet av reformasjonen, som Martin Luther, Ulrich Zwinglis og John Calvin blant andre stod bak, nå slår inn og forandrer vanlige folks forståelse av hva bibelen forteller oss om hvorfor Gud sendte sin sønn Jesus Kristus til jorden for å bli født som menneske. I kristendommen brukes begrepet inkarnasjon for å betegne forestillingen om Jesus som en åpenbaring av kristendommens Gud. Utgangspunktet er Johannes kapittel 1, vers 14 der det står: «Ordet ble menneske», det forutsetter en form for pre-eksistens, at Jesus var hos Gud før han kom til Jorden, slik det klarest er formulert i Paulus’ brev til filipperne i Det nye testamentet (Filipperne 2,6–11). Poenget er å si at Gud er i Kristus (2 Korinter brev 5,19), eller med den senere dogmatiske formel, at Jesus er «sann Gud og sant menneske».

I nevnte tidsperiode etter reformasjonen hvor Martin Luther, Ulrich Zwinglis og John Calvin hadde påpekt hvordan den katolske og ortodokse kirke gjennom århundrer hadde gått utenom bibelens lære hvordan vende om til Jesus for å bli frelst og å endre sin livsførsel til å elske sin neste som seg selv og å følge den hellige Ånds ledelse i sitt liv. Satan og hans demoner vil ikke at menneskene skal tro på Jesus som vår frelser og å følge den hellige Ånds ledelse i sine liv. Ved å påvirke prester, biskoper og paver opp gjennom århundrene gikk utviklingen i den katolske og ortodokse kirke i feil retning bort fra Gud, det ble innført ulike regler og forordninger som ledet bort fra bibelens ord.

Den såkalte liberalteologien som jo på en måte følger av erstatningsteologien, er kanskje det farligste angrepet på Bibelen Guds ord og Jesu lære til nå. Liberalteologien er etter min mening en «ulv i fåreklær» der hvor Bibelen Guds ord og Jesus navn løftes opp. I tillegg til Satan og hans demoner kommer velmenende teologer og filosofer, som ikke nødvendigvis har en personlig tro på Jesus, men har religion som yrke eller er valgte ledere med ulike religiøse utredninger og eller filosofiske utredninger som avviker fra Bibelens tekst. Her brukes fornyelse eller modernisering som grunnlag for endring av bibeltekstene. Bibelen har klare advarsler om å legge til eller trekke i fra når det gjelder Guds ord gitt til profetene og apostlene. Det står fast i himmelen: ”Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.” Salme 119,89. Jesus sier at hans ord skal aldri noensinne forgå. (Mat 24,35.) Her er Ordets nytte for oss mennesker slik: ”nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.” 2 Tim 3,16.

Å leve som en kristen, vil si å være født på ny ved den hellige Ånd og å følge den hellige Ånds ledelse i det daglige liv. Jesus poengterer dette ufravikelige prinsipp i sin lære, til rådsherren Nikodemus om å bli født på ny av Den hellige Ånd og vann (Joh. 3. 1-21).

Disse nedenfor nevnte personer og grupper av personer var drevet av den Hellige Ånd, ofte legges det fram hvor kjedelig og humørløst det er å være en kristen som er født på ny ved den Hellige Ånd men disse kristne var hverken kjedelige eller humørløse.

Hans Nielsen Hauge (født 3. april 1771 på Rolvsøy i Norge, død 29. mars 1824 i Christiania) var en norsk lekpredikant og industrigründer. Han grunnla den kristne bevegelsen «Haugianerne», også kalt Hauges venner eller lesere, fordi de leste mye både i bibelen og andre skrifter. I tillegg til å være en lederfigur for kristne var han også en driftig forretningsmann, noe som blant annet ga ham midler til å drive en utstrakt humanitær virksomhet.

Charles Haddon Spurgeon (19. juni 1834 – 31. januar 1892) var en engelsk baptistpredikant. Spurgeon er fortsatt svært innflytelsesrik blant kristne i forskjellige kirkesamfunn, blant dem er han kjent som “Prince of Preachers”. Han var en sterk skikkelse i den reformerte baptisten

Kristne bevegelser som Pinsevennene og «karismatiske religiøse bevegelser» som ga opphav til en rekke evangeliske eller protestantiske kirker i USA på 1900-tallet er unike i sin tro på at alle kristne bør søke en religiøs opplevelse etter konvertering kalt “dåp med Den Hellige Ånd.” Minner om Den Hellige Ånds nedstigning på den første Kristne i Jerusalem på pinsedagen, eller Shabuoth (Apostlenes gjerninger 2–4), denne erfaringen ser ut til å ha vært vanlig i den kristne bevegelsen under dens første generasjoner. Dåp med Den Hellige Ånd kan være ledsaget av et tegn eller åndsgaver som tungetalens gave, bønnetjeneste generelt, helbredelse av syke gjennom bønn.

I 1. Korinter 12,8-10 nevner Paulus: visdoms tale, kunnskaps tale, tro, nådegaver til å helbrede, kraft til å gjøre undergjerninger, gave til å tale profetisk, gave til å prøve ånder, ulike slags tunger, tydning av tunger, nådegaver til å hjelpe og nådegaver til å styre.

Jeg er alfa og omega sier Gud (Johs Åpenbaring 1, 8 og 22, 13) det betyr at Han er allestedsnærværende, allmektig og allvitende. Gud kan ha personlig kontakt / samfunn med alle, levende individer / sjeler, som søker Ham og blir født på ny og døpt ved Den hellige Ånd og deltar i Guds rike på jorden. Slik forbereder Gud oss på tilværelsen i himmelen etter tiden på jorden.

Det åndelige og diakonale lederskap skal ifølge Jesus være menighetens tjenere ikke dens overordnede i menneskelig rangorden.

Menneskene må gjøre et valg om de vil følge Jesus, Jesus uttalte en gang (Johannes 12:44-50) – jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

I del XXIX av serien viser jeg hvordan reformasjonen påvirket menneskene til selvstendig tenkning, i første rekke omkring Guds ord og det enkelte menneskes direkte forhold til Gud i hverdagen. En ny tid kom med større frihet også for andre enn de geistlige til å formidle tanker om Guds ord i bibelen. Allerede på apostelen Paulus tid viser bibelen oss nødvendigheten av å følge med når predikanter eller prester henviser til bibelens ord i sine taler, at de følger bibelen og ikke avviker fra bibelens ord. I den katolske og ortodokse kirke ble det ikke mulig å følge med i bibelen fordi de geistlige overtok styringen med hvordan det enkelte menneske skulle forholde seg til Gud. Da startet et over tusen års kristelig diktatur bort fra Jesu lære om hvordan bli frelst gjennom en ny fødsel ved Ånd og vann.

Renessansen og reformasjonen kom og ga større frihet og mulighet for andre til å formidle tanker. Disse nye tanker påvirket kirken, kultur, økonomi og vitenskap i århundrene som kom. De personer som ble pådrivere i denne utviklingen utmerker seg ikke ved troen på evangeliet, de legger i stedet grunnlaget for den humanistiske ideen. De forteller på en måte Gud, som skapte himmel og jord og alt som er, hvordan tingene egentlig henger sammen og livet bør leves.

I Europa og vesten får etter hvert de nedenstående nevnte personene stor påvirkning:

Galileo Galilei (1564-1642) italiensk fysiker og astronom, mest kjent for sine bidrag til bevegelseslæren.

Rene Descartes (1596-1650), Frankrike, filosofi og matematikk,

John Locke (1632-1704), England, filosof og grunnleggeren av erfaringsfilosofi,

Isaac Newton (1642-1726) engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof formulerte lov om tyngdekraften,

Voltaire (1694-1778), Frankrike, filosof og forfatter,

David Hume (1711-1804) skotsk filosof,

Immanuel Kant (1724-1804) tysk filosof (erkjennelsesfilosofi),

Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831) tysk filosof,

Karl Marx (1818-1883) tysk filosof, økonom og politisk tenker. Han fikk stor betydning innenfor fagområder som filosofi og samfunnsvitenskap på grunn av sine analyser av det kapitalistiske samfunnet,

Charles Robert Darwin (1809-1882) britisk naturvitenskapsmann og anses som grunnleggeren av moderne evolusjonsbiologi. I sin bok Artenes opprinnelse framla Darwin sin verdensberømte hypotese om at alt liv på jorda er i slekt og har utviklet seg over mange millioner år.

Sigmund Freud (1856-1939) en østerriksk nevrolog og psykolog, kjent som grunnlegger av psykoanalysen.

Alle disse ovennevnte dyktige personer har ikke fokus på Guds rike her på jorden, når de utvikler sine teorier som er ment å tilføre den verdslige verden kunnskap som skal gjøre menneskene bedre i stand til blant annet å være humane mot hverandre. De avskriver faktisk bibelen og Jesu lære sammen med Guds plan for alle mennesker, og innfører den humanistiske forståelse og ser bort ifra at livet på jord normalt bare er 70 til 90 år, og ment av Gud å være en kvalifiseringstid for mulig opprykk til himmelen når tiden på jorden er over for den enkelte. Jesus sier flere ganger vend om og Gud ved den hellige Ånd vil sørge for alle som tror, se sitatet «Herren er min hyrde jeg trenger ingen ting», salme 23, 1.

Menneskene blir konstant påvirket av onde krefter, det vil si Satan og hans demoner, fordi Satan vet at så snart nok antall sjeler overgir seg til Jesus lære er nådd, vil Jesus komme tilbake for andre gang å holde oppgjør med alle folkeslag til alle tider.

Den katolske og ortodokse kirke samt de fleste nasjonale kirker fortsetter sin feilaktige lære som før, til tross for alle de signaler om endring som reformasjonen og senere reformatorer brakte fram. Det er Gud ved den hellige Ånd som nå hele tiden påvirker mennesker i hver generasjon, og mange gir sitt liv til Jesus. De religiøse lederne i alle generasjoner og tider, på ulike nivå, i alle kristelige forsamlinger eller kirker, har et særlig ansvar og vil bli stilt til ansvar på dommens dag hvis de villeder menneskene i sin søken etter Gud og Jesus Kristus.

Følg med ………..

Del XXXVII

Her kommer del XXXVII i serien «Vi er øyenvitner til ….» om bibelen og dens profetier som Gud ga sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer.

Bakgrunnen til denne serie er et sitat fra bibelen jeg fikk tilbake i 2018 fra hjelperen (den hellige ånd) Gud sendte til jorden etter at Jesus for opp til Himmelen til sin far. I Peters andre brev kapitel 1 versene 16 til 18 leser vi:

«16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.

17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Denne del av serien vil sikkert oppleves som kraftig kost, men som vi ikke kommer utenom. Bibelen er klar på at menneskene har fått en fri vilje til å velge og at vår åndelige sjel er udødelig, det vil si at når kroppen vår slutter å virke vil vår åndelige sjel fortsette å virke utenfor den døde kroppen som blir gravlagt. Bibelen er videre klar på at vårt liv her på jorden har to utganger når vi dør, den åndelige sjelen vil gå enten til himmelen eller til helvete. I himmelen er det Jesus, hans og vår far som styrer, i helvete er det Satan og hans demoner som på en måte regjerer. Helvete ble i utgangspunktet skapt av Gud som en endestasjon for Satan og hans demoner, der ender også alle de åndelige sjeler i menneskene som ikke kommer til himmelen.

Hvem det er som kommer hvor når de dør, det forteller bibelen en del om. Jeg har tidligere i serien flere ganger vist til hva Jesus sa til fariseeren Nikodemus da han kom til Jesus om natten og spurte hva han måtte gjøre for å se Guds rike på jorden mens vi lever, jfr. Joh. 3, 1-6, «Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus. Han var en av jødenes rådsherrer.2 Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegnene som du gjør, uten at Gud er med ham. 3 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.4 Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? 5 Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.»

Baptismen oppstod i Zürich i 1523. Den ble utryddet i Sveits og Tyskland, men fortsatte i Nederland. Der ble den også forfulgt og kritisert av kirken i Nederland. Derfra spredde den seg til England på begynnelsen av 1600-tallet. Der var det en gruppe mennesker som ønsket en radikal reform av kirken i England, de var spesielt misfornøyde med kirkens syn på dåpen.Vi kommer nå inn på det grunnleggende i Jesu lære nemlig at vi må bli født på ny ved vann og Ånd for å se Guds rike. Vi må ta avstand fra den verden vi lever i og søke Gud som da vil veilede oss ved den hellige Ånd videre i livet, Det er kun voksne personer som kan søke Gudog bli født på ny og få den hellige Ånd og se Guds rike, nyfødte eller små barn er ikke gitt ågjøre dette og foreldrene kan ikke være stedfortredere for sitt barn i forhold til Gud. Bibelen sier klart at Gud vil ha en direkte kontakt med hvert enkelt individ, ikke gjennom prester, biskoper, paver eller kirkelige organisasjoner. Imidlertid kan kirkeorganisasjoner eller menigheter være møteplasser for kristne med felles syn på kristendommen, det vil si Jesu lære. Der kan det f.eks. være felles bønnemøter og diskusjoner, om hvordan forholde seg i det daglige virke ved den hellige Ånds ledelse. Her kan prester, biskoper og menighetens eldste være resurspersoner. Det vil det også være rom for familiesammenkomster og barne- og ungdomsarbeid.

Dette er så radikal kristendom at den katolske kirke fikk konger og fyrster til å ta livet av disse Baptister/Gjendøpere og andre som ble betraktet som kjettere eller frafalne. Fordi tanken på at barnedåp ikke skulle ha noen funksjon innen kristendommen ble for paven, kirkelederne og teologene utålelig.

Baptistene delte Martin Luthers (1483–1546) og Ulrich Zwinglis (1484–1531) ønske om å fornye kristendommen basert på Bibelen fordi kirkens syn på frelse ikke fulgte Jesu lære. Det fantes flere enn de kjente reformatorene som opplevde at den kristendommen den katolske kirke fremmet var langt fra Jesu lære om kristendommen. Baptistene eller anabaptistene tilbake på 1500-tallet ble forfulgt og drept på grunn av Gjendåp eller voksendåp. Den katolske og ortodokse kirke har i århundrer hatt barnedåp arrangert som inngangen til Guds rike her på jord, noe som er direkte imot Jesu lære. Jesus sier klart til Nikodemus at en voksen må velge å bli født på ny ved en åndelig handling i sin søken til Gud og den hellige Ånd.

Bibelens tekster viser at å få samfunn med Gud ved den hellige Ånd bare kan skje ved en voksen persons søken etter Gud. Satan og hans demoner påvirket kirkefedrene til å etablere et barnedåpritual som forleder menneskene til å tro at barna har fått den hellige Ånd og dermed er frelst og kommer til himmelen. I hver generasjon siden hundreåret etter Jesus og hans apostler er det en lang rekke paver, kirkeledere og prester som må stå til ansvar overfor Gud for å ha villedet og kanskje ført på avveier medlemmene i deres kirker. Bibelen sier klart at intet menneske kan være mellommann for noen overfor Gud unntatt Jesus Kristus som døde på korset og tok på seg skylden for våre overtredelser. Hver den som tror på Jesus Kristus og blir født på ny vil bli frelst sier Bibelen. Siden 1500-tallet og opp til i dag er det mange menigheter og kirkesamfunn som har voksendåp og følger Bibelens vei til frelse og samfunn med Gud. Bibelen viser oss klart at det er en himmel å oppnå og et helvete å unnfly.

På grunn av artikkelen om San Remo- og Svalbardtraktatene som jeg tok med i forrige del fikk jeg ikke presentert den såkalte liberalteologien, som kanskje er det farligste angrepet på Bibelen Guds ord og Jesu lære. Liberalteologien er etter min mening en «ulv i fåreklær» derhvor Bibelen Guds ord og Jesus navn løftes opp. I tillegg til Satan og hans demoner kommervelmenende teologer og filosofer, som ikke nødvendigvis har en personlig tro, og kirkeledere med ulike utredninger og avledninger som avviker fra Bibelens tekst, med fornyelse eller modernisering som grunnlag for endring av bibeltekster. Bibelen har klare advarsler om å legge til eller trekke i fra når det gjelder Guds ord gitt til profetene og apostlene. Det står fast i himmelen: ”Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.” Salme 119,89. Jesus sier at hans ord skal aldri noensinne forgå. (Mat 24,35.) Her er Ordets nytte for oss mennesker slik: ”nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.” 2 Tim 3,16.

Hold fast på det du har lært. Hold fast på guds ord! Åp 1,3; 3,11; 22,7. Disse tre skriftstedene taler i sak om det samme. De har en sterk formaning om å ta vare på Guds ord, slik vi har fått det overlevert i Den Hellige Skrift. For det å ta vare på Guds ord handler om vår salighetssak: ”Salig er den som hører det profetiske ord og tar vare på det som står skrevet,” 1,3, og ”Hold fast på det du har (altså det profetiske ord), for at ingen skal ta din krone” 3, 11, dvs. den store rikdom som Ordet fra Gud bærer i seg. Og begrunnelsen er klar: ”Tiden er nær!” – for: ”Se, jeg kommer snart!”.

Fra slutten av 1700-tallet bredte det seg en voldsom optimisme i Europa. Økonomien, vitenskapen og kulturlivet syntes å utvikle seg stadig mer positivt. Det hele så ut til å gå mot bedre tider for kristendommen, imidlertid begynte filosofer, historikere og teologer å utsetteBibelen for et veritabelt stormløp. Store deler av denne bok var ikke historisk troverdig, hevdet de. Lange passasjer var skrevet av andre personer og langt senere enn Bibelen selv påstod. Den var ikke uttrykk for guddommelig åpenbaring, men for menneskers religiøse opplevelser og følelser. Den gud som Bibelens forfattere skrev om, var i virkeligheten blitt til i deres eget hode. Slik sa ledende europeiske tenkere og kulturpersonligheter for 200 år sidensom tydeligvis var påvirket av onde krefter. I hovedsak er det Satan og hans demoner som leder an i angrep mot Guds ord og troen Jesus Kristus som vår frelser. Den liberale teologi blevisstnok til som et kirkelig svar på dette angrep. De liberale teologer i 1800-tallet forstod seg selv som kristne apologeter. De ville redde kristendommen fra den totale undergang. Vi forbinder med rette den liberale teologi med underminering av evangeliet og av kristen tro i det hele tatt. De klassisk liberale teologer ville redde den kristne tro fra det stormløp som mer ytterliggående teologer hadde utsatt den for. Den liberale teologi er et indre kirkelig kjetteri,deres tilhengere forstår seg selv som klassiske og konservative kristne, derfor skal vi se etter den liberale teologi innenfor kirken, ikke utenfor den, fordi den opererer som en femtekolonne.

I 1953 i en radioandakt i NRK-radio, Norge holdt av professor Ole Kristian Hallesby søndag 25. januar dette året tok Hallesby, som var professor i teologi ved Menighetsfakultetet og predikant i Det norske lutherske Indremisjonsselskap, opp hva Jesus sier om himmel og helvete. I talen stilte Hallesby spørsmålet om «hvordan kan du som er uomvendt, hvordan kan du legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet enten du våkner i din seng eller i helvete?». Han advarte også Norges uomvendte med at «du vet at om du stupte død ned på gulvet nå, så stupte du rett i helvete!» Jesus forteller oss i bibelen at det finnes et helvete for dem som ikke tror på Jesus som vår frelser. Biskopen i Hamar, Norge, Kristian Schjelderup tok ikke lenge etter avstand fra Hallesbys standpunkt om evig straff og fortapelse, og fra hans forkynnelsesform. Spørsmålet ble snart en debatt mellom liberale og konservative krefter i den norske kirken og lite om hva Jesus lærer oss i bibelen. På begynnelsen av 2000-tallet fikk jeg virkelig for første gang se og høre hvor ødeleggende den liberale teologien er for teksten i bibelen. I NRK-radio ble det lest fra Jes 7. 14 «Se, den unge jenta skal bli med barn». Liberale professorer hadde fått igjennom en endring av bibelteksten som egentlig er «Se, jomfruen skal bli med barn». I Jesaja forteller profeten at Gud ville gi dem et tegn, gjennom 2700 år har «jomfru» i Jes. 7 vært hovedordet for «inkarnasjonen», det at Guds Sønn skulle komme og kom i kjød, det at en ung kvinne som ikke hadde hatt samliv med noen mann, en virkelig jomfru, skulle bli med barn. Gud må her sies å ha gitt et gudommelig tegn.

Misjonsvekkelsene midt og sist i 1800-talet hadde flere årsaker, men en av dem var reaksjonen mot den liberale teologi som strømmet ut fra universitetene til menighetene. Mange alminnelige kristne kunne høre at det var noe galt når presten prekte. De leste i sin Bibel og kunne se at den liberale teologien ikke stemte med det som stod i Guds Ord. Derfor så de seg om etter noen som ville forkynne både synd og nåde, både himmel og helvete. De gledet seg over Jesu soningsdød for deres synder og lengtet etter en forkynnelse som tok dette alvorlig. Derfor samles de i private hjem og snart også i misjonshus når det kom en forkynner med kirkens gamle budskap. Eller de reiste til andre sogn for å høre en av prestene som ikke tilpasset sitt budskap etter det som klør menneskers ører (2 Tim 4,3).

Følg med ………..

Del XXXVI

Her kommer del XXXVI i serien “Vi er øyenvitner til ….” om Bibelen og dens profetier som Gud ga til sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve livene våre for å hedre Gud som skapte mennesket og alt som finnes.

Bakgrunnen for denne serien er et sitat fra Bibelen som jeg mottok tilbake i 2018 fra hjelperen (Den Hellige Ånd) Gud sendte til jorden etter at Jesus steg opp til himmelen til sin far. I Peters andre brev, kapittel 1, vers 16 til 18, leser vi:

“16 Vi fulgte ikke kloke utspekulerte myter da vi forkynte for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.

17 For han fikk ære og ære av Gud, sin Far, da stemmen lød over ham fra den høyeste herlighet: “Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg velbehag.”

18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjell.»

Jeg er glad for at jeg lever i dag for i vår tid kan vi tydelig se, vi er øyenvitner og kan lese om alle profetiene som er blitt oppfylt og profetiene som gjenstår. De to mektigste profetiene i vår tid som er blitt oppfylt, er gjenopprettelsen av staten Israel i mai 1948 og begynnelsen på jødenes tilbakevending til Israel fra hele verden.

I 2020 kunne jødene feire 100-årsjubileet for landet sitt, «Eretz Israel» som betyr «Landet Israels». Selve øyeblikket da det jødiske folks rettigheter ble født, var 24.-25. april 1920 under fredskonferansen i den lille feriebyen San Remo, Italia. Her fikk jødene lovlig rett til eiendom i mandatområdet «Palestina» som britene ble gitt forvalteransvar for på vegne av Folkeforbundet og senere FN (FN). Mange er ikke klar over jødenes rett til landet, noe som kommer tydelig frem i debatter og argumenter om boikott og «okkupasjon». Det er derfor viktig å få frem de historiske fakta.

San Remo-traktaten ble ratifisert av FNs forløper, Folkeforbundet, som vedtok «Palestina-mandatet» 24. juli 1922. Der refererte Folkeforbundet til avtalen mellom de allierte maktene i San Remo. Da FN-pakten ble vedtatt i 1945, stadfestet artikkel 80 at tidligere inngåtte internasjonale avtaler fortsatt var gyldige etter opprettelsen av FN. – Til tross for en rekke kritiske FN-resolusjoner med rådgivende myndighet, er det ikke inngått noen folkerettslig avtale som har satt San Remo-avtalen ut av kraft, sier Gauthier.

En interessant parallell er San Remo-traktaten om Svalbardtraktaten, som gjelder Norges rett til Svalbardøyene i Polhavet.

San Remo-avtalen om det jødiske hjemlandet fra 1920 og Norges Svalbardtraktat fra 1924 er eksempler på det internasjonale samfunnets ulike behandling av folk og stater. Det viser den internasjonale diskrimineringen av San Remo-avtalen der det jødiske folket og deres stat er involvert. Et irrasjonelt jødehat og diskriminering av jøder har vært til stede i de fleste folkeslag siden patriarken Abrahams tid, hans barn og barnebarn for nesten 4000 år siden, da de fikk et løfte fra Gud om Kanaans land. Ingen andre mennesker har vært utsatt for diskriminering og forsømmelse av sine rettigheter så lenge og kontinuerlig som det jødiske folket.

(Her kommer en artikkel publisert: 28/04/2021 kl. 11:46 av Roald Øye, Kristiansand, Norge.)

I dokumentaren «Jødehat» fra 2005: «Antisemitismens historie fra antikken til i dag» forteller tre forskere, Berg Eriksen, Håkon Harket og Einhart Lorenz, om hvorfor så få opp gjennom tidene har stått opp for jødene i deres kamp for å få aksept for sine rettigheter. Forsømmelsen av San Remo-avtalen, jødenes «Magna Carta», er et åpenbart eksempel på slike overgrep. I 100 år har avtalen vært «å stille i hjel» av det internasjonale samfunnet, representert av Folkeforbundet i mellomkrigstiden og av FN etter 1945.

Seiersmaktene fra første verdenskrig møttes i San Remo, Italia i april 1920 for å avgjøre spørsmålene som ble stående åpne etter Paris-konferansen i 1919. Storbritannia, Frankrike, Italia, Japan og USA var representert der, de fire førstnevnte med beslutningsmyndighet og USA som observatør. Etter 6-dagers krigen i 1967 har vi stadig hørt i nyhetene og i politiske debatter at «Israel okkuperer på ulovlig vis palestinsk land på Vestbredden», dvs. Judea og Samaria! Den “vellykkede” propagandaen går imot nesten alt som står i den internasjonale avtalen.

Mandattraktaten i San Remo la det historiske grunnlaget for det som til slutt ble opprettelsen av de 21 statene som utgjør Den arabiske liga – pluss den eneste jødiske staten i verden. De fire Allierte makter delte territoriene fra det osmanske riket inn i mandatområder, og britene ble gitt forvaltersansvar for “Palestina”-mandatet. Hele Balfour-erklæringen ble implementert i mandatteksten. Traktaten slår fast at mandatmyndigheten skal ha plikt til å legge til rette for jødisk immigrasjon og jødisk bosetting i hele mandatområdet. Dette var ikke tilfelle på grunn av britenes forræderi i 1921 da Emiratet Transjordan ble etablert på det meste av mandatområdet.

Svalbardtraktaten er en av de svært få internasjonale avtalene fra forliket etter første verdenskrig som fortsatt overholdes, heter det i Store Norsk leksikon. San Remo-avtalen er en avtale som bare delvis overholdes. Flertallet av FN medlemsland og deres representanter i Sikkerhetsrådet, som Norge er medlem av, anser San Remo-avtalen som utløpt for Israels vedkommende, fordi traktatens vedtak aldri har blitt håndhevet. Sedvaneretten har talt til fordel for araberen. stater, og San Remo-avtalen lever derfor i beste velgående for 21 arabiske stater, akkurat som Svalbardtraktaten for Norge.

«Det var San Remo-traktaten som etablerte det jødiske folks territoriale rett til det mandaterte området «Palestina» i henhold til folkeretten», sier folkerettsekspert Jaque Gauthier, som har skrevet en doktoravhandling der han belyser temaet. . Traktatloven gjelder for dagens Israel, inkludert de omstridte områdene Judea og Samaria, som de palestinske myndighetene gjør krav på. Da mandatet ble etablert, gjaldt det også området som i dag ligger på østsiden av Jordanelven, som Israel ikke lenger gjør krav på etter 1994.

Professorene Alan Dershowitz og Eugene Kontorovich har samme oppfatning som Jaque Gauthier når det gjelder Israels rettigheter. Eugene Kontorovich påpekte nylig i en artikkel i Jerusalem Post at “blant alle landene som er berørt av avtalen, er Israel den eneste staten som det internasjonale samfunnet stiller spørsmål ved angående folkerettens gyldighet av bestemmelsene fastsatt i San Remo-avtalen” . Ingen av de 21 statene i Den arabiske liga har mottatt lignende spørsmål om gyldigheten av deres grenser i henhold til folkeretten! Siden Arthur Balfours dager har få statsmenn tatt hensyn til hva Bibelen sier om saken. President Harry Truman (USA) var et unntak i 1948.

Da Trump-administrasjonen (USA) i 2017 erklærte at de israelske bosetningene i Judea og Samaria ikke er i strid med internasjonal lov, “vendte de tilbake til en posisjon der de respekterer San Remo-traktatloven”, bemerket Kontorovich. Frem til januar 2021 var eks-president Donald Trump en ensom svale i det internasjonale samfunnet som praktiserte denne forståelsen. Nå er svalen borte.

San Remo-traktaten ble ratifisert av FNs forløper, Folkeforbundet, som vedtok Palestina-mandatet 24. juli 1922. Der refererte Folkeforbundet til avtalen mellom de allierte maktene i San Remo. Da FN-pakten ble vedtatt i 1945, stadfestet artikkel 80 at tidligere inngåtte internasjonale avtaler fortsatt var gyldige etter opprettelsen av FN. – Til tross for en rekke kritiske FN-resolusjoner med rådgivende myndighet, er det ikke inngått noen folkerettslig avtale som har satt San Remo-avtalen ut av kraft, sier Gauthier. Unntaket er at Israel ikke lenger har rett til området som utgjør dagens Jordan øst for Jordanelven. Israel ga fra seg den retten til Jordan i 1994. Det britiske protektoratet, Transjordan, ble opprettet allerede i 1921, så ¾ av landet som var blitt lovet til jødene i San Remo, hadde britene, i strid med folkeretten, gitt bort til arabiske sjeiker mange tiår før avtalen med Jordan ble inngått. Avtalen endte med en tostatsløsning for det «palestinske» mandatområdet, en palestinsk og en jødisk stat side om side. Det kan, etter noens oppfatning, åpne for en løsning på det palestinske flyktningproblemet.

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Tilbake til kristendommens «utvikling» siden reformasjonen. Etter det femtende århundre og reformasjonen av Martin Luther har en rekke kristne organisasjoner, kirker og menigheter utviklet seg i de følgende århundrene frem til i dag. I forrige del av serien skrev vi; “i dette kristne kirkekaoset” fra det femtende århundre og senere århundrer oppsto følgende kirkesamfunn:

Den katolske kirke (Italia), Den ortodokse kirke (i forskjellige østlige land), reformasjonskirker (Europa), protestantiske bevegelser, lutheranisme (Tyskland), kalvinisme (Sveits), Den reformerte kirke, anabaptisme, huguenotter (Frankrike), mennonitter (Nederland) ), The Church of England , Den anglikanske kirken, Puritanism, Presbyterianism (Skottland), Adventism (USA), Baptism (USA), Methodism (England), Evangelicalism (USA) inkludert for eksempel pinsevenner og ikke-kirkelige, som er uavhengige av tradisjonelle lutherske, metodistiske eller episkopale kirkesamfunn. De legger mer vekt på personlig tro, omvendelse, vekkelse, helliggjørelse og misjonsarbeid.

Anabaptister, også kalt anabaptister eller baptister, var grupper og enkeltpersoner som tok til orde for en mer radikal reformasjon enn de store reformasjonskirkene på 1500-tallet. Moderne kristne samfunn som baptister og mennonitter knytter sin egen historie til anabaptistbevegelsen på 1500-tallet. Anabaptistenes radikale idealer hadde noen viktige trekk til felles. Baptistene delte Martin Luthers (1483–1546) og Ulrich Zwinglis (1484–1531) ønske om å fornye kristendommen basert på Bibelen, men var i utgangspunktet uenige i spørsmålet om barnedåp. Navnet Gjendåp (Anabaptist) ble gitt fordi de var for voksendåp og mente at barnedåp ikke var tilstrekkelig som en innvielseshandling for sanne kristne.

Mange anabaptistgrupper var opptatt av Bibelens tekster om endetiden og forventet Kristi nært forestående gjenkomst til jorden. Kristi gjenkomst for en tusenårig regjeringstid med de sanne troende ble forkynt.

Det som slår meg på min reise gjennom Bibelens tekster og profetiene, mot mangfoldet av kirkesamfunn, er at reformatorene også foreslår at sann kristendom går gjennom menneskeskapte ritualer og ordinanser og regler som var svakheten ved læren til katolske og ortodokse kirker. I stedet for å følge Bibelens ord om hvordan man kan oppnå daglig fellesskap med Gud og følge det Jesus forteller oss om å leve et hellig liv. Bibelen sier at de som har blitt født på ny og fått Den Hellige Ånd og følger Bibelens ord, er de hellige og en del av Jesu kirke på jorden.

Apgj. 1-10 forteller om omvendelse og å bli født på ny ved Den Hellige Ånd og vann. Det kan oppnås ved å be Gud om tilgivelse for ikke å sette Ham og Jesus først i våre liv, Gud vil sørge for det som er nødvendig i hverdagen til de som blir født på ny og følger Den Hellige Ånds ledelse i deres liv.

Saulus, som senere ble apostelen Paulus, ble døpt og født på ny av Den Hellige Ånd i Damaskus ved mirakuløse gjerninger og som så ledet Paulus til å spre evangeliet om Jesus Kristus til hedningene, det vil si alle de som ikke er jøder.

Apgj. 2, 38

38 Peter sa til dem: Omvend dere og bli døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.

21 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

På grunn av den ovennevnte artikkelen om San Remo og Svalbardtraktatene som jeg tok med denne gangen, var det ikke rom for å presentere den såkalte liberalteologien, som kanskje er det farligste angrepet på Guds ord og Jesu lære. Men i neste del av serien skal vi gå nærmere inn på liberalteologien, som etter min mening er en «ulv i fåreklær».

Følg med …….

Del XXXV

Her kommer del XXXV i serien «Vi er øyenvitner til ….» om bibelen og dens profetier som Gud ga sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer.

«16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.

17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Vi må huske at helt siden Adam og Eva i Paradiset valgte å følge Satans ord i stedet for Guds ord om ikke å spise frukten av kunnskapstreet, har denne hendelsen som kalles syndefallet atskilt oss fra samfunn med Gud. Siden utestengelsen fra Gud og Paradiset har to åndelige krefter på ulik måte virket i menneskene, nemlig den åndelige påvirkningen fra Gud og den hellige Ånd og den andre åndelige påvirkningen som kommer fra Satan og hans demoner. Disse to motvirkende åndelige krefter kan vi ikke se med det blotte øye, men som vi merker er til stede i våre liv både på en positiv og negativ måte. Ved syndefallet ble menneskekroppen gjort forgjengelig og vil til slutt dø. Negative følelser som begjær, misunnelse og hat kom inn i våre liv ved syndefallet og ble rot til det onde i verden.

Gud har en løsning som kan bringe menneskene tilbake til daglig samfunn med Ham her på jorden og siden i himmelen. Løsningen ble Guds enbårne sønn Jesus Kristus, «Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Gud har innsatt Sønnen som arving til alle ting, ved ham ble også verden skapt, Han er avglansen av Guds herlighet og avbildet av Guds vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.» Hebreerne 1, 1-3.

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå tapt, men ha evig liv.» Johannes 3, 16. Da syndefallet kom ved en mann, Adam, kom også frelsen fra fortapelsen ved en mann, nemlig Jesus Kristus. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst ved å komme til tro på Jesus Kristus og bli født på ny ved Den Hellige Ånd, slik Jesus fortalte rådsherren Nikodemus «Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør, uten at Gud er med ham.» 3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.» 4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus, «han kan da ikke komme inn i sin mors liv igjen og bli født?» 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.» Johannes 3, 1-6.

På slutten av forrige del av serien skrev vi; «i dette kristendoms kirkekaoset» på femtenhundretallet og senere århundrer: Den katolske kirke (Italia), Den ortodokse kirke (i ulike østlige land), Reformasjonskirker (Europa) , Protestantiske bevegelser , Lutherdom (Tyskland), Kalvinisme (Sveits), Den reformerte kirke, Anabaptisme , Hugenotter (Frankrike) , Mennonitter (Nederland), Den engelske kirke , Den anglikanske kirke, Puritanisme, Presbyterianisme (Skottland), Adventisme (USA), Baptisme (USA), Metodisme (England), Evangelikalisme (USA) herunder som for eksempel pinsevenner og ikke-konfesjonelle, som er uavhengige av tradisjonelle lutherske, metodistiske eller episkopale kirkesamfunn. De legger mer vekt på personlig tro, omvendelse, vekkelse, helliggjørelse og misjonering.

Den hellige Ånd virker kraftig på enkeltmennesker, noe vi skal ser resultatet av nå i denne del av serien. Gud handler ikke med kirker og verdslige herskere, alle disse nevnte kirker har ikke noe samfunn med Gud, i beste fall er de organisasjoner som er samlingssteder for likesinnede. Disse organisasjoner eller kirker påvirkes av Satan og hans demoner som jobber på høygir der hvor bibelen og Jesu navn løftes fram, noe som kan være en medvirkende årsak til framveksten av et utall av tilsynelatende like kirker og menigheter, men med ulikt fokus på hva Bibelen sier er Jesu lære. Den eneste autoriteten som skal forme måten kirken fungerer på, er Ordet og hans Ånd. Hvis noen av kirkene eller verdslige herskere legger til eller tar bort fra det (selv om de er fra en god kirke) gjør de feil.

Et kjennetegn som går igjen, er at kirker og menigheter utarbeider et egne tekster som legges til det Bibelen forteller oss. Da Jesus døde på korset var hans siste ord «det er fullbrakt», det som profetene i det gamle testamentet gav oss fra Gud, og det Jesus og apostlene tilfører oss i det nye testamentet er den nødvendige kunnskap vi trenger for å oppnå frelse og samfunn med Gud, mens vi lever på jorden. I Peters andre brev 1, 19-21 leser vi Skriften er sin egen tolk: 19 Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter. 20 For dere vet først og fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning. 21 For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd. Likedan bør det være når vi leser og skal forstå skriften, vi trenger å være drevet av Den Hellige Ånd.

Holde fast ved evangeliet Hva kirker, fyrster, paver, kardinaler og biskoper bestemmer eller skriver på tvers av Guds ord i bibelen, vil ikke ha noen betydning for den enkeltes frelse og å se Guds rike her på jorden, hvor de som følger Den Hellige Ånds ledelse er. Det kirkekaoset vi har hatt siden femtenhundretallet og opp til i dag er ikke Guds vilje. Der hvor kirkene eller menighetene som bygger på bibelens ord ofte motarbeider hverandre, er et bevis på Satans og hans demoners virke i enkeltmenneskenes liv. Innen de ulike kirker og menigheter fremstår det fra tid til annen også såkalte profeter eller teologer, som mener de har fått en særlig åpenbaring eller sett lyset, og dermed anser seg kompetente til å legge til eller trekke i fra hva bibelen forteller oss er det rette evangelium. Dette ligner på nikolaittenes lære, Jesus sier til Johannes i åpenbaringen 2, 4-6 Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.5 Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg.6 Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg òg hater.

I Paulus brev til Galaterne 1, 6-9 står det: 6 Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium,7 skjønt det ikke finnes noe annet – det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet! 39 Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet!

Falske lærere 2. Peters brev 2, 1-3 1 Men det sto også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.2 Mange vil komme til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet,3 og i sin griskhet vil de utnytte dere til sin egen vinning med oppdiktede ord. Men fra gammel tid er ikke dommen over dem uvirksom, og deres fortapelse sover ikke.

Guds dom over de falske lærere 2. Peters brev 2, (4-11) 4 For Gud sparte ikke de englene som hadde syndet, men styrtet dem ned og holdt dem lenket i avgrunnens mørke inntil dommen.5 Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte rettferdighetens forkynner Noah – selv den åttende – den gang han førte vann-flommen over de ugudeliges verden.6 Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.7 Han fridde ut den rettferdige Lot, som ble plaget ved de lovløses skamløse ferd,8 – for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerningene han så og hørte.9 Derfor vet også Herren å fri de gudfryktige fra prøvelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag,10 særlig dem som følger kjødets urene lyst og forakter herredømme. Disse selvsikre vågehalsene! De skjelver ikke for å spotte høye åndemakter,11 mens engler, som er større i makt og styrke, ikke feller noen spottende dom mot dem overfor Herren.

Det viktigste elementet i evangeliet finner vi i Jesu samtale med Nikodemus, hvor Jesus forteller at Guds rike på jorden bare kan sees av de som er født på ny ved den hellige Ånd og vann (Johannes 3, 1-6). Guds rike er et åndelig rike hvor de som er i riket følger Jesu eksempel.

I tillegg til alle stridigheter innen kristendommen som påvirker menneskene kommer andre såkalte religioner, buddhisme, hinduisme og islam, men disse religioner er skapt av mennesker. Jødedommen og Kristendommen er ingen religion, men er en sammenhengende åpenbaring fra Gud til hans utvalgte folk jødene og utvalgte jødiske profeter (jødedommen), som i sine tekster viser til Jesus Kristus som jødenes kommende frelser eller messias. Imidlertid avviste de jødiske religiøse ledere Jesus Kristus, som jødenes ventede messias. Jødenes avvisning av Jesu lære, alle de store under og gode gjerninger Jesus gjorde gjennom mer enn tre år, resulterte i at romernes leder i Israel, Pontius Pilatus, gav etter for jødenes krav om å korsfeste Jesus Kristus fordi han ifølge fariseerne prøvde å villede folket.

I den nyere tid representerer den såkalte liberale teologi kanskje det farligste angrep på Guds ord og Jesu lære, i neste del av serien skal vi gå nærmere inn på den liberale teologi som etter min vurdering er «ulv i fåreklær».

Følg med ………

Del XXXIV

Her kommer del XXXIV i serien «Vi er øyenvitner til ….» om bibelen og dens profetier som Gud ga sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer.

«16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.

17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

I denne serien om bibelen og profetiene har vi sett hvordan Gud er tro mot sitt ord gitt oss i bibelen, via profetene i det gamle testamentet og ved Hans Sønn Jesus og apostlene i det nye testamentet. Da Jesus ble korsfestet på stedet Golgata uttalte han før han utåndet «det er fullbrakt», veien til frelse for menneskene ble ferdiglagt på Golgata. Gjennom de fire evangeliene og resten av brevene skrevet av apostlene, er vi gitt fra Gud den nødvendige kunnskap vi trenger for å vende om til veien for frelse, som Jesus tilveiebrakte ved sin død på korset og oppstandelsen tre dager senere. Vi må tro at Jesus døde i stedet for oss, for at vi skal gå fri fra den kommende dom når Jesus kommer tilbake for å hente de troende til himmelen.

Tiden rundt det femtende århundre i Europa ble revolusjonerende først og fremst for de to dominerende kristne kirker i Europa, den katolske og ortodokse. I over tusen år avvek de fra bibelens og Jesu lære om Guds plan for hvert menneske her på jorden, slik evangeliet i det nye testamentet viser oss. Tilveksten av kristne mennesker som reagerer på måten de eksisterende kristne kirker ledes og drives, gir grobunn for nye kristne bevegelser utenfor den katolske og ortodokse kirke. Den hellige Ånds kamp for Guds rike på jorden har startet en skjellsettende aktivitet, noe som medvirker at Satan og hans demoner markant øker sin aktivitet når Jesu navn og dåp ved den Hellige Ånd bringes på bane. De onde kreftene i verden påvirker på også den verdslige del av samfunnet til å ta avstand fra Gud som skaper av himmel og jord og alt som er, renessansen tar til i samme tidsperiode og menneskene begynner å dyrke «sine egne henders verk» mer enn å tro på Gud og hans plan for menneskene gjennom hans Sønn Jesus Kristus.. Ofte løftes rennesansehumanistene frem som opphavet til humanismen både som filosofi og livssyn og disse er ikke bygget på bibelens ord. Renessansen var en periode i Europa, også her i Norden, på 1300-1600-tallet, som var preget av en vitenskapelig oppblomstring og ny interesse for kultur, filosofi, kunst og andre fag. Denne perioden blir definert av en sekularisering som utfordrer bibelens budskap til menneskeheten om hvordan få samfunn med Gud og følge den hellige Ånds ledelse den tid vi er på jorden. Vi er egentlig på gjennomreise hvor Gud gjennom bibelen og Jesu lære viser oss veien til samfunn med ham, slik at når vi dør kommer vi til himmelen. Den andre utgangen når vi dør er veien til fortapelsen hvor Satan og hans demoner har tilhold.

Flere mennesker enn noen gang søker personlig samfunn med Gud i de påfølgende hundreårene fram til i dag. Bibelen ble gjort tilgjengelig for folk flest på deres eget språk, for studier av Guds ord slik apostelen Paulus rådet de første menigheter å gjennomføre. Gud sier følgende i bibelen «selv om himmel og jord forgår vil mine ord bestå», det sier noe om viktigheten av å lese og følge bibelens ord som Gud gav sine utvalgte profeter, sin enbårne sønn Jesus Kristus og apostlene. Ledelsen i den katolske kirke tilbake på to-trehundretallet og senere vektla tydeligvis ikke de personlige bibelstudier, i samme grad som apostelen Paulus. Det som synes å være et gjennomgående trekk fra tohundretallet til femtenhundretallet, er hvor få mennesker som står fram med det ekte evangelium om Gud og hans sønn Jesus Kristus, som evangeliene forteller om. Hvor troen på Jesus Kristus korsfestelse, død og oppstandelse etter tre dager er fundamentet. Tro, uten å se, og ny fødsel ved den hellige Ånd og vann som Jesus fortalte rådsherren Nikodemus, er grunnlaget for å se Guds rike her på jorden, ref. Joh. 3, 3-6 : «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. 4 Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? 5 Jesus svarte: Sannelig, sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, og det som er født av Ånden, er ånd.»

Boktrykkerkunsten ble en av de viktige oppfinnelser, i Europa var det Johann Gutenberg som fant ut hvordan bøker kunne trykkes. Det skjedde i Tyskland på 1400-tallet. Bibelen ble den første trykte boka i Europa. Et av de grunnleggende prinsippene i Luthers lære var at hver enkelt selv skulle lese sin Bibel, og at forholdet mellom hver enkelt og Gud, ikke trengte å gå gjennom en prest og en kirke. Dette ble klart poengtert tidlig av apostelen Paulus da han besøkte menighetene på sine rundreiser rundt Middelhavet. Paulus påpekte den enkeltes ansvar å kontrollere at prestene og biskopenes holdt seg til bibelens ord i sine prekener og uttalelser. Boktrykkerkunstens raske tekniske utvikling gjorde at alle i menighetene kunne følge med i sin bibel når presten talte. Denne måten å følge med på hva presten meddelte sine tilhørere hevdet apostelen Paulus var absolutt nødvendig for å hindre at feil forkynning fikk innpass i menighetene, i praksis ble denne ordningen til en ledelse ved den hellige Ånd eller Talsmannen som Gud sendte til jorden da Jesus ble tatt opp i himmelen.

Ikke lang tid etter apostelen Paulus gikk bort begynte teologer å fremme tanker som ikke fulgte bibelens ord. En av de mer kjente var Justin Martyr (ca 100-165) som tidlig gav en begrunnelse for det som i dag blir kalt erstatningsteologi. I sin kamp for å verge kristendommens sannhet slik han mente den burde være, gikk han inn for en syntese mellom gresk filosofi og den kristne tro. Samtidig tok han avstand fra jødisk tro og skrev en Apologi mot jødedommen (Dialog med jøden Tryphon). Dette ble grunnlaget for tankene om en teologi som legger til grunn at den kristne kirke har inntatt Israels plass og overtatt Israels løfter, Israel er erstattet av den kristne menighet. Alle løfter i den gamle pakt ble overført på kirken. Kirken ble Guds utvalgte folk som erstatter Israel. Landet er heller ikke lenger bærer av velsignelsen, som forutsetter det rette gudsforhold som jødene ikke lenger har. Kirken erstatter jødene, den betydning de hadde i åpenbaringshistorien, er over og forbi. Erstatningsteologien gir et fullstendig annerledes syn på Guds åpenbaring i Bibelen, gamle testamentet og nye testamentet settes opp mot hverandre. Gamle testamentet blir omtolket og skjøvet ut. Det jødiske folks utvelgelse og Guds løfter i gamle testamentet til jødene er opphørt. Det som var Jesu Bibel, det vi kaller det gamle testamente, har ikke den samme verdi og betydning for oss som for Jesus Kristus, apostlene og den første menighet hevder forsvarerne av erstatningsteologien.

Erstatningsteologien er derfor også kritisk overfor staten Israel. Denne teologien hevder at det ikke gir mening å tale om et særlig utvalgt folk som har blitt gitt et spesielt stykke land. Det nye testamente erstatter stort sett det gamle testamentes bestemmelser. I stedet for å være en unik åpenbaring fra Gud, som skapte himmel og jord, blir kristendommen nå til en religion på lik linje med andre religioner som har sitt grunnlag i bibelen, men ikke gir frelse.

Etter at Konstantin I, som også ble kalt ««Den første kristne keiser»», sammen med sin med hersker Licinius, gjennom Milanoediktet ble det tillat fri utøvelse den enkeltes tro. Han tok initiativ til det berømte kirkemøtet i Nikea (325). Her ble den lokale administrative strukturen i kirken samlet i en hierarkisk organisasjon i Roma. På kirkemøtet i Nikea i 325 ble den kristne bekjennelseslæren i vesentlig grad institusjonalisert.

Fraksjonering av de kristne kirkene var et problem fra kirkens begynnelse. Romerriket antok kristendommen som statens religion, keiser Konstantin mente i år 312 at han hadde fått et guddommelig kall til å være keiser og omvendte seg til kristendommen. Tradisjonen forteller at Konstantin så et lysende kors på himmelen og hørte en stemme som sa: «Ved dette tegn skal du seire», før det avgjørende slaget som gjorde han til enekeiser. Han ble enig med sin tidligere medkeiser, Lincinius, om å innføre religionsfrihet. Dermed fikk kirken offisiell anerkjennelse og forsamlingsfrihet. Konstantin gav kristne prester skattefrihet, anerkjente biskoper ble sivilrettslige dommere og gjorde søndagen til offisiell romersk fridag. Medkeiseren hans i øst mislikte dette og ble gradvis mer fiendtlig mot kristendommen. I år 324 kom det til et stort slag mellom hærene til de to keiserne. Konstantin vant en knusende seier og ble enehersker i hele Romerriket.

Kristendommen ble riksreligion under keiser Theodosius i år 380. Han gjorde kristendommen til den eneste tillatte religionen. Kristne ble forfulgt frem til 313, men etter 380 sto kirken selv i fare for å undertrykke mennesker med en annen tro. På denne måten opprettholdt det romerske imperiet evnen til å bekjempe vranglære. De som avvek tilstrekkelig fra den romerske ortodoksien, sørget man for å bringe inn i folden med de midler som var nødvendig. Det er et stort spørsmål om de enkeltstående, og de forskjellige utspringene av de kristne kirkene, i praksis opplevde mer religionsfrihet og mindre undertrykkelse etter dannelsen av den romersk-katolske sentraladministrasjonen. Det som imidlertid finner sted etter dannelsen av sentraladministrasjonen innen den katolske kirke, og som senere blir videreført i nasjonale kirker i Europa er et klart brudd med Jesu ord om at «mitt rike ikke er av denne verden» se Joh. 18, 36-37. Kirken sekulariseres ved at den inngår samarbeid med staten, samtidig tiltar den seg retten til å bestemme over medlemmene i kirken og å innføre ritualer og forordninger som ikke har grunnlag i bibelens lære. Forfølgelse av annerledestroende ble tidlig en del av den katolske og ortodokse kirkes atferd og tiltok i intensitet på 1100-tallet, kirkene brukte sekulære herskere til å forfølge det de kalte kjettere. Ut av dette kaos innen kirkene i Europa kom de såkalte religionskrigene, en noe vag samlebetegnelse på flere kriger i Europa i perioden fra tiden etter reformasjonen til freden i Westfalen i 1648. Begrepet brukes særlig om konfliktene mellom protestantiske og katolske fyrster i Det tyske rike. I en avtale fra 1555 (den augsburgske religionsfred) ble katolske og lutherske, men ikke kalvinistiske, fyrster likestilt, og fyrstene fikk rett til å bestemme sine undersåtters religion. Etter dette fulgte en lengre periode uten kriger, men med sterke spenninger. Disse spenningene kulminerte i trettiårskrigen, som pågikk i årene 1618–1648. Trettiårskrigen ble utløst av religiøse årsaker, men etter hvert ble den en ren maktpolitisk krig.

Som nevnt ovenfor, «i dette kristendoms kirkekaoset» på femtenhundretallet virker den hellige Ånd på enkeltmennesker, noe vi skal se resultatet av i neste del av denne serien.

Reformasjonskirker (Europa) , Protestantiske bevegelser , Lutherdom (Tyskland), Kalvinisme (Sveits)

Den reformerte kirke , Anabaptisme , Hugenotter (Frankrike) , Mennonitter (Nederland)

Den engelske kirke , Den anglikanske kirke, Puritanisme, Presbyterianisme (Skottland)

Adventisme (USA), Baptisme (USA), Evangelikalisme (USA), Metodisme (England)

Gud handler ikke med kirker og verdslige herskere.

Følg med ……

Del XXXIII

Her kommer del XXXIII i serien «Vi er øyenvitner til ….» om bibelen og dens profetier som Gud ga sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer.

«16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.

17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

I denne serien om bibelen og profetiene har vi sett hvordan Gud er tro mot sitt ord gitt oss i bibelen, via profetene i det gamle testamentet og ved Hans Sønn Jesus og apostlene i det nye testamentet. Da Jesus ble korsfestet på stedet Golgata uttalte han før han utåndet «det er fullbrakt», veien til frelse for menneskene ble ferdiglagt på Golgata. Gjennom de fire evangeliene og resten av brevene skrevet av apostlene, er vi gitt fra Gud den nødvendige kunnskap vi trenger for å vende om til veien for frelse, som Jesus tilveiebrakte ved sin død på korset og oppstandelsen tre dager senere. Vi må tro at Jesus døde i stedet for oss, for at vi skal gå fri fra den kommende dom når Jesus kommer tilbake for å hente de troende til himmelen.

Den kjente amerikanske evangelisten Billy Graham (William Franklin Graham Jr. November 7, 1918 – February 21, 2018) tok ofte opp i sine prekener; det er 3 ting du ikke klarer deg uten. De tre ting du ikke kan være foruten hvis du ønsker å tilhøre Jesus og oppnå den frelse som Jesus tilbyr, er:

Heb 9:22 – Uten blodsutgytelse er det ingen syndsforlatelse.

Fra 1. Mosebok til Åpenbaringen blir blod utgytt. Og kjødets liv er i blodet, og blodet gjør soning for sjelen. Vi er alle i slekt “Gud har laget alle jordens nasjoner av ett blod.” Uten blodsutgytelse er det ingen syndsforlatelse, uten Jesu blod kan ingen synd bli tilgitt.

Uten tro er det umulig å behage Gud –

Tro er å tro og motta det Gud har åpenbart – i Bibelen, i naturen, i samvittigheten.

Tro på Gud og Jesus Kristus som han sendte. Tro er den eneste tilnærmingen til Gud. Jesus sa: Ha tro på Gud og på Herren Jesus Kristus og du skal bli frelst. “Derfor er vi rettferdiggjort ved tro på Kristus Jesus”.

Uten Jesus kan du ikke gjøre noe –

Uten Jesus kan vi ikke bære noen frukter. Etter at vi har overgitt oss til Gud Faderen, kommer Den Hellige Ånd for å bo i oss, vi blir født på ny. I det øyeblikket du vier hele din oppmerksomhet til Kristus Jesus, kommer Guds Ånd og bor i deg og virker gjennom deg.

Den katolske og ortodokse kirke har siden tre-firehundre-tallet villedet de som søker Gud og Hans sønn Jesus Kristus til å tro at Jesu død i.e. blodsutgytelse for våre synder ikke er tilstrekkelig. De mener, uvisst av hvilken grunn, at troen på Gud, skaperen av himmel og jord, samt Hans sønn Jesus Kristus ikke er tilstrekkelig for å komme til himmelen. Kirkenes ledelse og kirkefedrene initierer derfor forordninger og påbud i tillegg til Jesu lære og bibelens ord som menighetenes medlemmer må tilfredsstille, for å behage Gud.

Tilbake på Jesu tid og før hans tid innførte fariseerne og de skriftlærde i jødedommen en rekke tillegg til de hellige skriftene, det gamle testamentet, for å tilfredsstille Gud mest mulig. En lang rekke påbud som gjaldt for eksempel på Sabbaten ble lagt til for at den enkelte skulle oppnå en helligere status overfor Gud. Jesus sa til fariseerne og de skriftlærde at sabbaten var til for menneskene ikke at menneskene var til for Sabbaten. Det er mening og hensikt i Bibelens forskrifter for sabbatsdagen om å hvile fra arbeidet en utførte til vanlig i uken. På mange måter hadde fariseerne mistet denne forståelsen og ble derfor nidkjære med sine mange tilleggs bud og forskrifter, som de mente ville gjøre menneskene mer hellige og akseptable overfor Gud.

Dette påbudet om å hvile er helt klart i Guds Ord. Yrket du utfører for å leve, skal du hvile fra på hviledagen. Bibelen har flere skriftsteder hvor Gud informerer oss om budet om å holde hellig sabbaten. Neh. 13:15-17; Ikke tråkke vinpresser eller lesse på et esel og i 3. Mos. 23:3 og Jer. 17: 22; Ikke gjøre noe arbeid. Men hva med det nye testamentet? Brøt ikke Jesus sabbaten? Selv sa han jo da han i Joh. 5:17 ble anklaget for å bryte sabbaten; Min Far arbeider fortsatt, også jeg arbeider.

Nei Han brøt ingen bud, for han sier i Joh. 15:10. Jeg har holdt min Fars bud.

Hva mente han da ved å si at han arbeider? Han tjeneste besto i å herliggjøre Faderen og kalle alle mennesker til Ham. I virkeligheten er vi alle med i et stort evangelisk arbeid å utbre budskapet om Jesus frelse.

Derfor arbeidet også prestene i tjeneste for Gud på sabbaten (3 Mos. 24:8). Misjonsarbeid er følgelig ikke arbeid i dette henseende. Jesus sammenligner i denne episoden hendelsen da David og hans menn spiste av skuebrødene i tabernaklet. På samme måte spiste Jesus og disiplene av kornet på sabbaten. Deres misjon var enda høyere enn Davids. Men hvordan skal vi forholde oss til nødvendig arbeid på sabbaten, som for eksempel det å hjelpe og behandle de som er syke? Fariseerne på Jesu tid, mente det var tillatt å helbrede på sabbaten, dersom livet var i fare. Esseerne var strengere og mente at helbredelse ikke var tillatt i det hele tatt, ikke engang det å bære medisin til noen som var syke. Jesu argument i denne samtidsteologiske debatten, var å helbrede selv der hvor livet ikke var i fare. Altså i sin omsorg og kjærlighet for å hjelpe mennesker gikk han lengre enn både esseere og fariseere. Jesu argumentasjon var at det var tillatt å gi vann til et dyr. Selv esseerne tillot det. Likeledes var det tillatt å redde et dyr som for eksempel hadde falt i en brønn (dette var fariseerne enige i, men ikke esseerne). Det var også hos fariseerne tillatt å omskjære på sabbaten.

Med denne bakgrunn og erfaring skulle en tro at lederne og kirkefedrene i den katolske og ortodokse kirke ikke ville pålegge medlemmene i kirkene flere påbud og regler ment for å tilfredsstille Gud, men ikke har noe grunnlag i bibelen.

Den katolske og ortodokse kirke etablerte over tid sammen med de såkalte kirkefedrene mange forordninger og tillegg til Jesu lære enn hva bibelen forteller oss er nødvendig for å bli rettferdig overfor Gud, se forrige del av serien XXXII side 2. Disse nye tillegg har ingen ting med Jesu lære å gjøre, de tar fokuset bort fra Gud, fokuset og oppmerksomheten blir på andre enn Gud.

Markus 7, 6-8 Da sa Jesus: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere – slik det står skrevet:

Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg.

7 De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud.

8. Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter.

Romerne 1:21-23 NB

For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr.

(NB: Norsk Bibel 88/07)

Rundt femtenhundre-tallet, etter ca. tusen år med vranglære i de to dominerende kristne kirker, den katolske og ortodokse, som påførte menneskene i kirkene store fysiske og psykiske lidelser samt vrangforestillinger om hva bibelen sier om Gud, Hans sønn Jesus Kristus og den hellige Ånd. Det virker som om Satan og hans demoner har etablert en femtekolonne i kirkenes ledelse, femtekolonister er en betegnelse for borgere i et land som under krig sympatiserer med fienden og driver politisk og militært undergravingsarbeid bak egne linjer.

Her, i vårt tilfelle står gode og onde åndelige krefter i himmelrommet mot hverandre. Satan og hans demoner har greid å påføre kirkenes ledelse villfarelse i over ett tusen år, men nå aktiveres den hellige Ånd på enkeltmennesker i kirkene slik at kirkenes åndelige nakketak på prester og menige medlemmer i kirkene begynner å bli brutt.

Den nye situasjonen som oppstår i renessansen på begynnelsen av 1400-tallet med større åpenhet og tilgang til bibelen og dens rene budskap for alle mennesker, gir de som søker frihet og frelse samfunn med Gud og bort fra verdens iboende ondskap drevet og vedlikeholdt av Satan og hans demoner.

Denne tiden rundt det femtende århundre og framover i tid er kanskje den viktigste tiden etter at Jesus ble tatt opp til himmelen, Den hellige Ånd eller hjelperen som Gud sendte til jorden trer i aksjon og påvirker direkte utallige søkende mennesker. Det virker ofte å være de søkende menneskene Gud først engasjerer i arbeidet med å korrigere den framstilling kirkene har av Guds ord og Jesu lære.

Her nevnes en rekke av disse ærlige og søkende menneskene som den Hellige Ånd aktiviserer etter 1000 år med katolsk og ortodoks vranglære:

John Wycliffe; (ca. 1331 – 31. desember 1384) var en engelsk skolastisk filosof, teolog, bibeloversetter, reformator, katolsk prest og seminarprofessor ved Universitetet i Oxford. Han ble en innflytelsesrik dissident innen det romersk-katolske prestedømmet i løpet av 1300-tallet og regnes som en viktig forgjenger til protestantismen, som begynte med Martin Luther. Wycliffe stilte spørsmål ved presteskapets privilegerte status som hadde styrket deres mektige rolle i England og luksusen og prakten til lokale prestegjeld og deres seremonier.

Det kommer fram en rekke andre prester og predikanter som tar opp kirkens økonomiske misbruk og avvik fra Jesus og apostlenes lære, i tillegg til Wycliffe (1328-1384) i England kom Jan Hus (1372-1415) i Tsjekkia. Videre fulgte Martin Luther (1483-1546) i Tyskland som innledet det store brudd innen den katolske kirken og etablerte protestantismen. Ulrich Zwingli (1499-1571) i Sveits og Jean Calvin (1509-1564) i Frankrike er av meget stor betydning både med hensyn på å varsle om lærefeil og misbruk av ulike slag innen den katolske kirke. Ved siden av Martin Luther og Jean Calvin regnes Ulrich Zwingli som en av Europas tre store reformatorer. Den aktivitet disse tidligere prester og predikanter i den katolske kirke og andre igangsetter, får en massiv og omfattende innvirkning i de kommende århundrer på et utall av mennesker som søker Jesus for frelse. Disse gjør siden tjeneste for Jesus ved å spre evangeliet blant sine medborgere, noe som er hovedoppgaven for alle de som er født på ny ved den Hellige Ånd og har møtt Jesus Kristus.

Jeg tar med også disse nedenfor stående personer og grupper av personer som var drevet av den Hellige Ånd, siden det ofte legges fram hvor kjedelig og humørløst det er å være en kristen som er født på ny ved den Hellige Ånd.

Kristne bevegelser som Pinsevennene, karismatisk religiøs bevegelse som ga opphav til en rekke Protestantiske kirker i USA på 1900-tallet og det er unikt i sin tro på at alle kristne bør søke en religiøs opplevelse etter konvertering kalt “dåp med Den Hellige Ånd.” Minner om Den Hellige Ånds nedstigning på den første Kristne i Jerusalem på pinsedagen, eller Shabuoth (Apostlenes gjerninger 2–4), denne erfaringen ser ut til å ha vært vanlig i den kristne bevegelsen under dens første generasjoner. Dåp med Den Hellige Ånd kan være ledsaget av et tegn eller åndsgaver som tungetalens gave, bønnetjeneste generelt, helbredelse av syke gjennom bønn.

Følg med ……..

Del XXXII

Her kommer del XXXII i serien “Vi er øyenvitner til … ..” om Bibelen og dens profetier som Gud ga til sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer.

«16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.

17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

I forrige del (XXXI) var vi kommet til middelalderen i vår søken etter sporene av profetiene i bibelen. Vi har fulgt med hvordan evangeliet ble spredt av Jesu apostler og de nye kristne som kom til, særlig i den nordøstre delen av Midtøsten og rundt Middelhavet. Stadig nye folkeslag fikk tilgang til evangeliet, men i det tredje og fjerde århundre etablerte det seg en teologisk elite som senere ble kalt kirkefedrene. Kirkefedrene skal vise seg å bli begynnelsen på et heller mørkt kapitel i kirkehistorien, de åpnet for et evangelium som ikke kom fra Jesus og hans apostler. Det mest ødeleggende er kanskje den organisatoriske løsningen i flere nivåer som ble valgt, tilnærmet eller lik den hedenske religiøse organisering som sannsynligvis dominerte i det tidligere Babylon. Jesus kaller det nikolaittenes gjerninger i Johannes Åpenbaring 2, 6 det vil si etableringen av prestestyre over menighetene.

Figuren under gir et bilde av det som sannsynligvis var nikolaittenes organisering av prestestyret.

Navnet “Nicolaitans” er avledet fra det greske ordet nikolaos, en sammensetning av ordene nikos og laos. Ordet nikos er det greske ordet som betyr å erobre eller å undertrykke. Ordet laos er det greske ordet for folket. Det er også her vi får ordet lekmenn. Når disse to ordene er sammensatt til ett, danner de navnet Nicolas, som bokstavelig talt betyr en som erobrer og undertrykker folket. Det ser ut til å antyde at nikolaittene på en eller annen måte erobret og undertrykte folket.

Under ser du visualiseringen av den organisering av menighetene som er hentet fra den katolske og ortodokse kirke, denne form for organisering er ikke fra bibelen, men snarere fra sekulært filosofisk tankespinn som tilhører denne verden.

Organiseringen av menighetene eller kirken slik det er vist nedenfor tapper menighetene for dyktige personer, økonomiske midler og går på bekostning av den direkte daglige åndelige kontakten med guddommen. Den hierarkiske organisering, ekskluderer i stedet å inkludere til et personlig forhold med Gud ved den hellige ånd og Jesus Kristus slik skriften viser, jfr. Apostlenes gjerninger. Slik lagdelt organisering fører lett til korrupsjon, misbruk av personell, økonomiske midler, ansvarspulverisering og har feil fokus. I stedet for at det enkelte menneske har fokus på Gud blir fokuset rettet mot den menneskeskapte lagdelte organiseringsformen i tilbedelsen av guddommen.

Midler fra menighetene skal ikke brukes i finansiering av en ofte luksuriøs overordnet kirkestruktur lik den katolske kirke med en pave på toppen som tilsynelatende står nærmere Gud enn andre kristne, noe som er fremmed i det nye testamentet.

I tillegg til selve den hierarkiske organiseringen av menigheten eller kirken, som dreier fokus bort fra Gud og hans sønn Jesus Kristus, avviker de sju nedenstående punktene, som inngår i den katolske kirkes lære, helt klart fra Jesu og apostlenes lære:
1. Helgendyrkelse
2. Maria dyrkelse
3. Klosterordenen
4. Relikvier
5. Ikoner
6. Dåp av små barn som ikke selv forstår dåpen. Jesus velsignet de små barna, når barna blir
voksne kan de velge å ha samfunn med Gud. Et valg må gjøres av den enkelte, for å få
samfunn med Gud må en bli født på ny ved den hellige Ånd, slik Jesus fortalte Nikodemus.
7. Avlatshandel

Nedenfor er en visualisering av en ledelsesstruktur som viser hvilken organisering jeg tror bibelen mener er riktig organisering for menighetene, spesielt når en skal stå i et daglig samfunn med guddommen (den treenige Gud) i bønn og bibelstudier. I tillegg er voksendåp og brødsbrytelse (nattverd) handlinger som er direkte gitt av Jesus Kristus.
Flammen som var med å tenne reformasjonen etter tusen år under den katolske og ortodokse kirkes destruktive ledelse var blant annet John Hus (1372-1415), han gjorde opprør mot den katolske kirken ved å si at Jesus Kristus er kirkens overhode i stedet for paven. Han var en av de første reformatorene av kirken som opptrådte før Luther og Calvin. Han utfordret og avslørte mye av brutaliteten til den katolske kirke i løpet av sitt liv, for det ble han brent levende i 1415. Kirken har tydeligvis forlatt alt Jesus og apostlene lærte om å være tjenere for hverandre og ikke herskere.

Jeg er alfa og omega sier Gud (Joh Åpenbaring 1, 8 og 22, 13) det betyr at Han er allestedsnærværende, allmektig og allvitende. Gud kan ha personlig samfunn med alle, levende individer / sjeler, som søker Ham og blir født på ny og døpt ved Den hellige Ånd og deltar i Guds rike på jorden. Menneskene må gjøre et valg om de vil følge Jesus, Jesus uttalte en gang (Johannes 12:44-50) – jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

Det åndelige og diakonale lederskap skal ifølge Jesus være menighetens tjenere ikke dens overordnede.

Et annet meget vesentlig forhold vedrørende bibelen den katolske og ortodokse kirke sammen med kirkefedrene endret på, er forkynnelsen at Gud har forkastet det jødiske folk og alle bibelens løfter til Guds eget folk jødene. Dette åpnet for den såkalte erstatningsteologi som legger til grunn at den kristne kirke, det vil si den katolske og ortodokse kirke på den tiden, har inntatt Israels plass og overtatt Israels løfter i det gamle testamentet. Det er imidlertid ingen skriftsteder i det nye testamentet eller noe Jesus uttalte som rettferdiggjør en slik forståelse av evangeliet.

Den kristne menighet erstatter Israel ifølge kirkefedrene, Erstatningsteologien er derfor kritisk overfor staten Israel da den ble gjenopprettet i mai 1948. Denne teologien hevder at det ikke gir mening å tale om et særlig utvalgt folk som har blitt gitt et spesielt stykke land. Det nye testamente erstatter stort sett det gamle testamentes bestemmelser ifølge den katolske kirke.
Erstatningsteologien og den dype forakten for jødene kom til å prege kirken i århundrer. Kirken forlater forståelsen av bibelen og dens autoritet som den levende Guds ord.

Erstatningsteologien vil hevde at hele verden er det av Gud utvalgte folk, og hele jorden det hellige land – for det er jo Gud, som har skapt det. Sagt på en annen måte: Den spesielle
utvelgelse (spesielt folk og spesielt land) er blitt universalisert til å omfatte alt og alle. Kirkens holdning i saken om erstatningsteologi er tragisk, men den har lange røtter. Vi kan spore den helt tilbake til Justin Martyr i det andre århundre, reformasjonen forandret ikke på dette, så det er en tradisjon som har levd lenge blant oss.

I bibelen kan vi lese at det var uenigheter også på Jesu tid, også etter han steg opp til himmelen, med hensyn på forståelsen av profetiene om Guds Messias som skulle komme og hvilken oppgave Jesus skulle fullbyrde for sin Far i himmelen.
Jfr. Joh 19, 28-30 – Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» 29 Det stod et kar der med eddikvin. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. 30 Da Jesus hadde fått eddikvinen, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og oppgav sin ånd.

De skriftlærde og fariseerne tolket skriften dithen at den kommende Messias skulle bli deres konge og fri jødene fysisk fra den undertrykkelse de var utsatt for. Imidlertid godtok ikke de skriftlærde og fariseerne Jesus som den kommende Messias fordi han ikke hadde andre makt midler å vise til enn den lære han fikk fra sin far i himmelen og alle de store undrene han utrettet for folket. De lærde religiøse lederne mente at Jesus ikke var Guds sønn og således ikke kunne urette noe mot romerne som hadde maktmidlene. De skriftlærde og fariseerne var redde for at romerne kunne ta fra jødene den religiøse friheten de hadde opparbeidet seg.

Det som står fast fra bibelen er Jesus forklaring til rådsherren Nikodemus om å bli født på ny av vann og Ånd, for de som vil se Guds rike mens vi lever og siden i himmelen. I tillegg er det voksendåpen og nattverden sammen med Guds ord i bibelen som er grunnlaget for et kristent liv, det å bli mest mulig lik Jesus.
Skuffelsen var stor i Judea og Samaria (Israel) da Jesus ikke ville være den konge jødene ventet på. Jesus fortalte dem at mitt rike ikke er av denne verden, vend om og bli født på ny ved vann og Ånd så vil dere få samfunn med Guddommen og se Guds rike her på jorden.

Tidspunktet rundt det fjortende til femtende århundre er i Guds plan viktig – da opptrer den Hellige Ånd eller Hjelperen på en særdeles kraftig måte, Han starter sin påvirkning av mange og ulike mennesker, spørsmål blir reist om ulikhet, etablerte ordninger innen den katolske og ortodokse kirke som vi ikke finner i bibelen. Intet menneske er i stand til å forbedre bibelen.

Del XXXI

Her kommer del XXXI i serien “Vi er øyenvitner til … ..” om Bibelen og dens profetier som Gud ga til sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer.

«16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.

17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Tanker kom til meg at jeg skulle skrive om bibelen og profetiene med spesielt fokus på den hellige Ånd. Det vil si den andre hjelperen Gud sendte til jorden, da Jesus stod opp fra de døde etter den tredje dag og ble tatt opp til himmelen, se løftet om den hellige Ånd i Johannes kapitel 14, 16-18 «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. 16 Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: 17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. 18 Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.»

Hvordan kan vi da få samfunn med den hellige Ånd? Jo, ved å bli født på ny som Jesus fortalte rådsherren Nikodemus, se Johannes 3, 1-6 «Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» 3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» 4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.»

Den hellige Ånd er den person Gud bruker, i tillegg til Evangeliet i bibelen, til å hjelpe de som søker Jesus Kristus for frelse og daglig samfunn med Gud her på jorden. Den hellige Ånd er nøkkelen til fullt ut å forstå Guds budskap til menneskene gjennom bibelen. Denne forståelsen ble tydeligvis ikke undervist godt nok til menighetene i den katolske og ortodokse kirken fram til det femtende århundre, det vil si slik Jesus og apostlene underviste. Ledelsen i den katolske og ortodokse kirke, begynte sammen med kirkefedrene, det vil si datidens teologer, å tillempe forståelsen av evangeliet til den rådende tidsånd, noe vi ikke er ukjent med i dag. I del XXIII og XXV i serien belyses denne problemstillingen og hvordan tillempingen fører menneskene bort fra Gud.

Den som står bak disse nye tanker er motstanderen til Gud nemlig Satan og hans demoner som motarbeider den rette forståelsen av bibelen og Jesu og apostlenes lære. Det siste Jesus sa før han utåndet på korset var «det er fullbrakt». Jesus hadde på en perfekt måte utført sin Fars oppdrag slik at flest mulig kan bli frelst her på jorden før de dør.

Evangeliet basert på det gamle testamentet samt Jesu og apostlenes lære, trenger ikke å bli «forbedret» eller endret på, den hellige Ånd som bor i dem som er døpt på ny i Ånd og vann, vil rettlede den enkelte i bibelforståelse og gjennom det daglige livet vi lever for Gud i bønn.

Tilbake til det femtende og de påfølgende århundrer hvor den hellige Ånd blir utøst på en slik måte at selv ateister får en forståelse av at noe spesielt er på gang i Europa og den vestlige verden. Den kjente historikeren og forfatteren Niall Ferguson har i sin analyse av tiden rundt det femtende århundre ikke funnet noen gode argumenter for hvorfor Europa som på den tiden lå i en bakevje utviklingsmessig ble et episenter for en rivende samfunnsutvikling og ikke Orienten som på den tid allerede var i en blomstrende utvikling, ifølge Ferguson. Den selverklærte ateisten Niall Ferguson kjente selvfølgelig ikke til den hellige Ånd i kristendommen, som er en åpenbaring fra Gud stadfestet av hans sønn Jesus Kristus og apostlene i det nye testamentet. I orienten er Islam en religion, etablert 600 hundre år etter at Jesus og apostlene viste oss veien til Guds rike her på jorden og til frelse i himmelen. Islam er et produkt skapt av mennesker og kommer ikke fra Abraham, Isak og Jacobs Gud.

Rundt om i Europa fra det femtende århundre og opp til våre dager ble det etablert nasjonale kirker og menigheter som kom ut av reformasjonen og opplysningstiden, med større åpenhet og ytringsfrihet for folk flest. Alle som hevder å ha et budskap med universell gyldighet, har siden det femtende århundre søkt å vinne utbredelse gjennom systematisk opplysning, ved at blant annet at trykkekunsten ble forbedret. Dette gjorde at en bok som bibelen og sekulært undervisningsmateriell mer eller mindre ble tilgjengelig for alle. Kristendommen blir utbredt ved den hellige Ånd ved at enkelt mennesker drevet av den hellige Ånd bringer bibelen og Evangeliet, det vil si Jesu lære, rundt om i Europa og videre i Vesten. Imidlertid utnyttet Satan og hans demoner de samme muligheter ved en bedre og billigere tilgang på bøker og skrifter. Ateister og andre som fornektet bibelen og Jesu lære, spredte bøker og lære inspirert av onde åndsmakter. Det tragiske er at de ledende kristne kirker, den katolske og ortodokse, ble infisert av Satan og hans demoner i en slik grad, at det pave, patriark, prester og de såkalte kirkefedrene underviser sine menigheter, fører dem bort fra et direkte personlig samfunn med Gud. Den katolske og ortodokse kirke, har i tusen år fram til det femtende århundre og fortsatt gjør det i dag, satt seg som «mellommann» mellom Gud og menneskene. De har satt seg selv i stedet for den hellige Ånd noe som bryter med Jesu lære. Her har de nasjonale kirker opp gjennom årene dessverre tatt etter mye av de samme holdninger.

Bibelen forteller oss i 1- Tim 2:5-6 følgende:

5 For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus

6 han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.

Bibelen advarer mot falske lærere, se 2. Peters brev 2: 1-3

Men det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det opptre vranglære blant dere. De skal lure inn vranglære som fører til undergang, og til og med fornekte den Herre som har løskjøpt dem. Dermed fører de seg selv snart i fortapelse. 2 Mange kommer til å følge dem i deres utskeielser, og sannhetens vei vil bli spottet på grunn av dem. 3 De er ute etter penger og farer med dikt og bedrag for å slå mynt på dere. Men alt lenge har de hatt dommen hengende over seg, og fortapelsen venter på dem.

Skriften er sin egen tolk og sammen med den hellige Ånd vil vi forstå skriften sier bibelen, se 2. Peters brev 1: 19-21 «19 Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter. 20 Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. 21 For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud.»

2. Johannes brev 9-11: 9 Den som ikke holder seg til Kristi lære, men går ut over den, har ikke samfunn med Gud. Den som holder seg til læren, han har samfunn med Faderen og Sønnen. 10 Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt. 11 For den som hilser ham, blir medskyldig i det onde han gjør.

Allerede mens apostlene levde gjorde de det klart at menighetene ikke skulle blande seg med folk som ikke fulgte Jesu og apostlenes lære, men evangeliet gav ikke menighetene noen rett til å forfølge de som hadde en annen tro. Evangeliet oppfordrer oss til å fortelle om bibelen og Gud som vil at alle mennesker skal bli frelst.

Det første store avviket fra Jesu Kristi lære, som er Guds åpenbaring til menneskene, kom da kristendommen ble en statsbærende religion i Romerriket under keiser Konstantin. Keisermakten som tidligere hadde regulert det religiøse liv under hedendommen, fortsatte i kristen tid med keiseren som kirkens overhode, noe som er i strid med evangeliet. Det som i starten var en åpenbaring fra Gud er modifisert til en religion som er langt fra Guds åpenbaring og ikke av Gud.

Etter Vestromerrikets fall rundt 400 evt., manglet kirken og menighetene den retning og ledelse som Jesu og apostlene lærte. De forskjellige konger, og keisere fortsatte å se seg selv som kirkens overhode også i disiplin- og lærespørsmål, i deres egne territorier. Imidlertid klarte pavedømmet i Roma gradvis å oppkaste seg selv til kirkens sentrum med rett til å avgjøre lærespørsmål.

Den katolske kirke går videre i sitt arbeid med disiplin og lærespørsmål ved blant annet inkvisisjonen, en betegnelse på flere instanser innenfor den katolske kirke som var ansvarlig for å bekjempe kjetteri. Den ble opprettet etter beslutning i det tredje laterankonsil i 1179, fulgt av et pavedekret av 1252 (Ad Extirpanda). Navnet «inkvisisjon» er eldre, og betegner en romersk rettsprosedyre, inquisitio. Bekjempelsen av splittelse, vranglære og kjetteri, samt kampen for Kirkens og dens dogmers universalitet er gammel.

Fraksjonering av de kristne menighetene begynte tidlig, den greske betegnelsen for kjetteri er haeresis og betyr sekt, trosretning, og skole. Apostlenes gjerninger kapitel 15 forteller om Apostelmøtet i Jerusalem hvor de diskuterte forholdet mellom de jødekristne og de hedningkristne. Videre tar apostelen Paulus i sitt brev til galaterne opp problemet med splittelse innen menighetene. Den hellige Ånd ble gitt oss ved å følge evangeliet, hvor troen på Jesus er veien til frelse. Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør, Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Derfor vet vi at de som har tro, de er Abrahams barn. I deg skal alle folk velsignes sa Gud til Abraham, da blir de som har tro velsignet med den troende Abraham.

Den såkalte dåpsbefalingen i Matteusevangeliet kapittel 28, vers 19 er et eksempel på en treleddet, trinitarisk bekjennelse som står til den lære Jesus og apostlenes forkynte: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Jobben for de kristne er:

– Forkynne evangeliet slik at folk får kjennskap til Jesus og kan komme til tro.

– Å bli født på ny ved den hellige Ånd og vann, for å kunne se Guds rike, Johannes 3, 3.

– Gud, sønnen Jesus Kristus og den hellige Ånd leder til frelse og samfunn med Gud.

På kirkemøtet i Nikea i 325 ble den kristne bekjennelseslæren i vesentlig grad institusjonalisert og modifisert sammenlignet med utgangspunktet i bibelen og Jesu og apostlenes lære.

Når en institusjonaliserer beveger en seg, etter min vurdering, mentalt bort fra det personlige forholdet til Gud hans sønn Jesus og den hellige Ånd over mot menneskeskapte regler og forordninger. Her trer institusjonen den katolske kirke med pave, kardinaler og prester inn som mellomleddet mellom Gud og menneskene, og denne institusjonaliserte forståelse av evangeliet blir stående i over tusen år og leder menneskene bort fra samfunn med Guddommen.

Følg med ….

Del XXX

Her kommer del XXX i serien “Vi er øyenvitner til … ..” om Bibelen og dens profetier som Gud ga til sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer.

«16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.

17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Tanker kom til meg at jeg skulle skrive om bibelen og profetiene, hvordan dette skulle gjøres rent praktisk la seg til rette uten stor innsats fra min side, takket være venner og hjelperen, resultatet ble websiden:

www.eyewitnesses.grafoskop.com teksten legges ut på fire språk; norsk, engelsk, albansk og serbisk.

Første gang jeg, fikk nærkontakt med en hendelse som har vært avgjørende for verdens jøder og profetert i bibelen var på ettermiddagen den 14. mai 1948, da David Ben-Gurion proklamerte at det skulle opprettes en «jødisk stat i Eretz (landet) Israel med navnet staten Israel.» En rekke land anerkjente straks Israel, deriblant Sovjetunionen og USA. Den påfølgende dagen, 15. mai 1948, erklærte flere arabiske stater krig mot sitt nye naboland. Den arabiske liga, bestående av 22 stater med ca. 200 mill innbyggere (arabere og muslimer), tålte ikke at jødene ca. 650.000 innbyggere fikk sitt gamle land tilbake. Det bemerkelsesverdige siden 14 mai 1948, er at Israel som stat har gått fra å være en ikke eksisterende stat fra år 70 e.v.t. , det vil si i ett tusen åttehundre og sytti åtte år, til i dag å være det eneste demokratiske land i Midtøsten hvor jøder, kristne og muslimer kan leve side om side med like rettigheter. Israel har siden 1948 utviklet seg til å bli en økonomisk og militær maktfaktor i regionen. Hvordan kunne det skje når vi samtidig har sett hvordan nabolandene til Israel gjennom den arabiske liga (den arabiske liga med 22 medlemsland fra Midtøsten og Afrika), fra mai 1948, har prøvd å utslette landet Israel og dets innbyggere jødene!

Vel, bibelen har klare profetier om at denne situasjonen ville komme, og nå har det skjedd de siste syttifire årene. Gud sier dette i det gamle testamentet om landene rundt Israel, «mine onde naboer». Profeten Jeremia 12:14,

Så sier Herren: «Mot alle Mine onde naboer, som rører den arven Jeg har gitt Mitt folk Israel som arv, se, Jeg skal rykke dem ut av deres land. Også Judas hus, det vil si, Judea og Samaria skal Jeg rykke bort fra dem (kalt Vestbredden fra 1950 av Jordan som fra 1948 til 1967 okkuperte Judea og Samaria).

Jeg vil i denne forbindelse vise til en meget opplysende avisartikkel av journalist Andreas Fagerbakke i dagsavisen.no – 02.04.2013 « Navnet på området var Judea og Samaria helt fra bibelske tider og fram til 1950. Hva skjedde i 1950? Jordan, som på dette tidspunktet okkuperte Judea og Samaria bestemte seg for å gi området et nytt navn: “Vestbredden”. Jordan okkuperte Judea og Samaria fra 1948 til 1967. Man kan lure på hvorfor verdenssamfunnet fortsatt bruker dette begrepet, selv etter Judea og Samaria ble frigjort fra jordansk okkupasjon i 1967.

Og man hører aldri om det faktum at alle jøder ble drept eller jaget bort fra Judea og Samaria når Jordan okkuperte området. Slike fakta vil man nok nødig skal se dagens lys, for man ønsker jo selvfølgelig å opprettholde et bilde av jødene som i dag bor i området som “ulovlige bosettere”.

I tiden etter 1967 kunne jødene endelig vende tilbake til Judea og Samaria. Området ble da befridd av Israel. Dette området som er en veldig viktig del av kjernen til jødisk historie, kultur og religion. Det blir for meg helt absurd å snakke om “ulovlige bosettere” når man har disse fakta i bakhodet. Uansett hva FN eller andre har å si om saken så kan man i alle fall ikke ro seg unna disse fakta. Fakta som bør stille denne evige mantra om den såkalte okkupasjonen i et noe mer balansert lys.

Og noe som også er en smule absurd er at jøder kan bo i London, Paris, Oslo eller New York, mens jødene som bor i Judea blir sett på som ulovlige bosettere. Judea er faktisk opphavet til begrepet “jøde”!»

Jeg var åtte år i 1948 og min far som i mange år hadde fortalt oss barn at Jesus kommer snart tilbake, utbrøt i ekstase; «jødene har nå fått landet tilbake og nå kommer Jesus». Uttalelsen har jeg aldri glemt, den satte varige spor hos meg. I serien «Vi er øyenvitner til ….» (We are eyewitnesses to …) er vi nå kommet til det femtende århundre, den katolske og ortodokse kirke har vært dominerende kristne institusjoner i rundt tusen år, de mener å være arvtakerne etter apostlene som gav oss de gode nyheter, Evangeliet, i det nye testamentet. Evangeliet bygger på det gamle testamentet og Jesu lære. Ikke siden apostlenes dager har den hellige Ånd blitt utøst eller skapt vekkelser i den grad som på femtenhundretallet og de påfølgende århundrer opp til i dag. Gud utøser sin Ånd over alle mennesker de kommende århundrer rundt om i verden slik at flest mulig kan søke Jesus for sin frelse her på jorden, noe som gir adgang til samfunn med Guddommen i himmelen. Den hellige Ånd påvirker enkelt mennesker, ikke institusjoner eller kirker. Lokale små menigheter blir etablert av likesinnede som har samfunn med Gud ved den hellige Ånd, disse menigheter blir kalt alt fra frikirker, sekter eller noen setter egne navn på sin forsamling.

Rundt om i Europa fra det femtende århundre og opp til våre dager ble det etablert et utall av forsamlinger og frikirker påvirket av den hellige Ånd, etter først å ha blitt spredt rundt om i Europa og den vestlige verden. Trykkekunsten ble forbedret noe som gjorde at en bok som bibelen og annet undervisnings-materiell ble mer tilgjengelig for alle. Kristendommen ble utbredt ved den hellige Ånd ved at enkelt mennesker drevet av Den hellige Ånd brakte bibelen og Evangeliet, det vil si Jesu lære, rundt om i Europa og den vestlige verden.

Imidlertid utnyttet Satan og hans demoner de samme muligheter ved bedre og billigere produksjon av bøker og skrifter, ved at ateister og andre som fornektet bibelen og Jesu lære, spredte bøker og lære inspirert av onde åndsmakter. Alle de fremstående intellektuelle listet i forrige del av serien (del XXIX) som ikke trodde på Gud, bibelen og Jesus Kristus fikk avgjørende negativ virkning for utviklingen av kirke-samfunnene i Europa og den vestlige verden. Renessansen og reformasjonen gav større frihet og mulighet for andre enn den katolske kirke til å formidle tanker. Disse nye tanker påvirker kirken, kultur, økonomi og vitenskap i århundrene som kommer. De personer som er pådrivere i denne utviklingen utmerker seg ikke ved troen på evangeliet, de legger grunnlaget for den humanistiske ideen som de sidestiller med Jesu lære og undergraver bibelen budskap til menneskeheten. Humanismen er en fortsettelse på de avvik fra Jesu lære som den katolske og ortodokse kirke og kirkefedrene startet tilbake i år 300-400 evt.

Det tragiske er at de ledende kristne kirker, den katolske og ortodokse, blir påvirket av Satan og hans demoner i en slik grad, at det pave, patriark, prester og de såkalte kirkefedrene lærer sine menigheter, fører dem bort fra et direkte personlig samfunn med Gud. Den katolske og ortodokse kirke har, i tusen år fram til det femtende århundre og fortsatt gjør det i dag, satt seg som «mellommann» mellom Gud og menneskene, de har satt seg selv i stedet for Jesus Kristus noe som bryter med Jesu lære. Her har de nasjonale kirker i dag mye av de samme holdninger, det avgjørende som Jesus underviser rådsherren Nikodemus om er « å bli født på ny ved vann og Ånd» for å kunne se Guds rike og å få samfunn med Guddommen her på jorden, slik at sjelen går til himmelen og ikke til helvete når en dør. Bibelen forteller klart at det er to utganger for livet på jorden, nemlig himmel og helvete.

Bibelen forteller oss i 1- Tim 2:5-6 følgende:

5 For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus

6 han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.

Bibelen advarer mot falske lærere, se 2. Peters brev 2: 1-3

Skriften er sin egen tolk se 2. Peters brev 1:

19-21 og sammen med den hellige Ånd vil vi forstå hva skriften sier. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den hellige Ånd.

Da kristendommen ble den statsbærende religion i Romerriket under keiser Konstantin den store, Konstantin var romersk keiser i perioden 306–337 evt. kjent som den keiseren som konverterte Romerriket til kristendommen og skapte et kristent rike med Konstantinopel som ny hovedstad. Da kristendommen ble del av statens styre og stell forsvant Jesu lære slik apostlene lærte menighetene om Evangeliet, inn kom kirkefedrenes og andres utlegninger som ble til den katolske og ortodokse lære om Evangeliet. Nå da kristendommen var blitt et statsanliggende føltes avvik i lærespørsmål som en trussel mot rikets enhet og dermed en sak som angikk den verdslige makt. Keisermakten hadde regulert det religiøse liv under hedendommen og fortsatte også i kristen tid med keiseren eller kongen som kirkens overhode. Fremtredende teologer forsvarte statlige tiltak mot heretikere og skismatikere, som eiendomsinndragelse og landsforvisning, men fordømte bruken av dødsstraff. Men romerretten knyttet religiøst avvik til majestetsfornærmelse, som det var dødsstraff for.

Sammenblandingen av stat og kirke var et stort feilgrep, Jesus advarte klart mot samhandling mellom staten og menighetene da han uttalte at Guds rike ikke er av denne fysiske verden

Stefanus var kanskje det første eksempel på hva det kunne føre til å følge Jesu lære. Stefanus nevnes først blant de sju «diakonene» i urmenigheten i Jerusalem, og han var en fremtredende representant for den gresktalende delen av menigheten. Hans virksomhet førte til at motstandere innstevnet ham for det jødiske råd med falske anklager om blasfemi. Prosessen endte med at han ble drept ved steining. Det er uklart om han ble regulært henrettet eller lynsjet. Saulus, det vil si Paulus, som senere ble kristen, deltok i drapet, og nevnes her for første gang. I sin forsvarstale for rådet, som er den lengste talen i Apostlenes gjerninger, begrunner Stefanus sin holdning til loven og tempelet ut fra Skriftens fortellinger om Israels historie. Hans død innledet en forfølgelse av de som kaltes kristne og fulgte Jesu lære, de ble fordrevet fra Jerusalem. Jesu lære var ikke populær blant medlemmene i det jødiske råd, som noen år tidligere fikk dømt Jesus til korsfestelse for blasfemi fordi Jesus pekte på rådsherrenes sammenblanding av religion og verdslig styring.

Sammenblandingen, hva enten den er skjedd i form av kirkestat hos katolikkene eller som statskirke eller folkekirke hos protestantene, var et stort feilgrep. Hele systemet er imot det bibelske mønster, som kun åpner adgang til medlemskap for troende mennesker og påbyr menighetstukt overfor troløse og falne medlemmer.

Følg med ……

Del XXIX

Her kommer del XXIX i serien “Vi er øyenvitner til … ..” om Bibelen og dens profetier som Gud ga til sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer.

I forrige del av serien (XXVIII) ser vi hvordan Gud fra det femtende århundre iverksetter den hellige Ånd i en grad som vi ikke har erfart eller det har vært skrevet om siden apostlenes dager, da Paulus og hans disipler reiste rundt og skapte vekkelse ved introduksjonen av evangeliet til alle mennesker ikke bare jødene. Virkningene evangeliet, Jesu og apostlenes lære, får i Romerriket og de nærliggende områder er nærmest eksplosiv fra ca. år 100 evt. Dessverre er det den katolske og ortodokse kirke lærte bort fra ca. år 400 evt. og videre og fortsatt lærer i dag, til de som søker Gud og hans sønn Jesus for frelse, er langt fra det bibelen forteller oss om Jesu og apostlenes lære. De geistlige i kirkesystemene synes å ha vanskelig for å forstå at Gud ønsker et direkte enkelt forhold til menneskene, ikke via paver, kardinaler, prester og kirkefedre som har etablert et kirkesystem med et utall av unødvendige og ubibelske regler og forordninger i tjenesten for menighetene, de har tilsyn med. Kirkesystemene ledet av pave og patriark legger til rette for en erstatningsteologi bygget på regler og forordninger som det ikke finnes grunnlag for i det nye testamentet.

Kristendommen har basis i jødedommen og det gamle testamentet hvor jødene er Guds utvalgte folk. Gud sier i bibelen at jødene har vært og er et hardnakket folk, som ikke alltid har fulgt Guds bud men at Han på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jacob, vil jødene alltid være Guds eiendomsfolk og Israel deres land. Videre sier Gud at siden de (jødene) forkastet Hans sønn Jesus Kristus, vil de måtte svare for fornektelsen av Jesus slik alle andre folkeslag og mennesker må gjøre den dag Jesus kommer tilbake til jorden. For å ta det endelige oppgjør med levende og døde, Jesus Kristus kommer tilbake når det rette antallet hedningkristne sjeler Gud vil ha, har overgitt seg til Jesus Kristus. Vi har per i dag enda ikke nådd det antallet Gud vil ha og grunnen ligger kanskje i bibelverset «mange er kalt, men få er utvalgt» i hver generasjon opp gjennom årtusener.

De som er utvalgt følger Guds bud, kallet til omvendelse og gjenfødelse gis egentlig hver gang det leses fra bibelen og en hører en andakt eller tale ut ifra Guds ord.

Bibelen, Guds egne ord, er det middelet Gud bruker i tillegg til den hellige Ånd for å nå mennesker med sitt kall. Gud vil nemlig at alle mennesker skal bli frelst her på jorden for så å komme til himmelen. Gud er altså god og vil ha fellesskap med alle mennesker ikke bare jøder. Frelsen i Jesus Kristus er grunnlaget, utgangspunktet og inngangsbilletten i Guds rike, det begynner hos Gud, fortsetter hos Gud og avsluttes hos Gud. Menneskene må søke Jesus vår frelser av fri vilje, Gud brukte jødene til å fostre sin sønn Jesus Kristus som skulle bringe frelse til både jøde og hedning. Gud brukte så videre det gamle testamentet, Jesus og apostlene, til å bygge opp evangeliet til frelse for dem som tror.

Det virker for meg som studerer bibelen i dag og ser tingene i retrospekt, at Gud på fjorten- og femten-hundretallet sender signaler ved den hellige Ånd til Europa spesielt og vest verden generelt, ved de såkalte reformatorer og andre Guds tjenere. Europa og den vestlige verden var og er negativt påvirket av bibellæren som den katolske og ortodokse kirke har undervist i sine menigheter gjennom tusen år. Gud bryter nå inn med den hellige Ånd og starter en vekkelse, som bringer fram prester og andre i den katolske og ortodokse kirke som bryter radikalt med måten kirkene og de såkalte kirkefedrene har utnyttet sin posisjon. Det grunnleggende i kristendommen er å bli født på ny ved den hellige Ånd, slik Jesus fortalte Nikodemus, en av jødenes rådsherrer (Joh 3, 1-7), og at Gud handler direkte med det enkelte menneske ved den hellige Ånd, ikke gjennom kirkens ledere og strukturer. Kirkens ledere har tydeligvis ikke lært fra det gamle testamentet om jødedommen og måten de religiøse lederne den gang bygget opp regler og forordninger de påbød jødene å følge. Jesu sterke oppfordring om å vende om, å bli døpt på ny ved den hellige ånd, fordi en først da kan en se Guds rike her på jorden. Dette ble neglisjert av de skriftlærde og fariseerne på Jesu tid, og merkelig nok forbinder de ikke døperen Johannes og Jesus meget iøynefallende aktivitet, med det gamle testamentets profetier. Satan og hans demoner makter å påvirke de geistlige og majoriteten av folket å gå i en destruktiv retning, de toneangivende skriftlærde og fariseerne avviste døperen Johannes og Jesu tjeneste blant folket som Gudsendt, til tross for alle de store undere som det nye testamentet forteller oss.

Det samme gjentar seg senere, rundt år 200-300 evt. i den katolske og ortodokse kirke, som sammen med kirkefedrene begynner å etablere regler og forordninger som ikke er i tråd med bibelen, Jesu og apostlenes lære. Vekkelsen Gud begynner å iverksette ved den hellige Ånd på fjortenhundretallet, det vil si ca. tusen år senere, rettes mot den katolske lære og atferden de religiøse ledere og strukturer utøver mot menneskene de er satt til å hjelpe. Korrupsjonen av evangeliet medfører også et fundamentalt maktmisbruk av både ressurser og mennesker innen kirkene. Ledere fremstår som «hellige» representanter for Guds rike her på jord, misligheter innen det økonomiske område og overgrep mot enkeltpersoner blir ikke påtalt og nepotisme brer om seg. Gud gir her en skikkelig advarsel til den katolske og ortodokse kirke om å vende om, fordi kirkene og kongene, de verdslige herskerne, har etablert en uhellig symbiose. De religiøse ledere og monarkene i Europa driver vold i kristendommens navn, ofte kalt religionskrigene i historiebøkene. Kampen for trosfrihet og for den tilhørende toleranse var en reaksjon på de ødeleggende religionskrigene som startet etter reformasjonen og endte med freden i Westfalen i 1648. Da måtte både katolske og protestantiske fyrster erkjenne at spørsmålet om den rette lære tydeligvis ikke lar seg løse militært. Katolske og protestantiske land ble pent nødt til å leve i fredelig sameksistens, de ble også enige om at man heretter ikke skulle gå til krig av religiøse grunner. Det som det tydeligvis ikke ble enighet om mellom katolikker og protestanter, synes å være hva bibelen sier om den rette tro. Er det opp til enhver valgt religiøs leder til enhver tid å avgjøre hvordan en skal organisere sin kirke og hvilken doktrine skal ligge til grunn og tolkning av bibelen.

Opplysningstiden har sine røtter midt på 1600-tallet med den vitenskapelige revolusjonen og freden i Westfalen som avsluttet religionskrigene i Europa. Lederne i kirkene, både den katolske og ortodokse kirke sammen med statskirkene i mange land, vil måtte stå til rette for all lidelse og urett påført det sivile samfunn i Guds navn. Hver generasjon i alle land er ansvarlige for urett som begås under dekke av å forsvare sin religion, la det være klart Gud trenger ikke noen hjelp til å forsvare seg, derimot vil Gud ha flere som vil være lik Jesus i ord og handling. Tiden både før og under reformasjonen i Europa er den kanskje tydeligste påvirkning av Gud ved den hellige Ånd siden apostlenes dager.

Den hellige Ånds spesielle virke i det fjortende, femtende og sekstende århundre var helt avgjørende for å bryte tvangsreligionen den katolske og ortodokse kirke hadde påført sine medlemmer og mennesker generelt i over tusen år. Den hellige Ånd er tydelig i stor aktivitet uten sammenligning med de foregående tusen år. Det kommer fram en rekke prester og predikanter som tar opp kirkens økonomiske misbruk og avvik fra Jesus og apostlenes lære, i tillegg til Wycliffe (1328-1384) i England og Jan Hus (1372-1415) i Tsjekkia. Videre etterfølgere som Martin Luther (1483-1546) i Tyskland, Ulrich Zwingli (1499-1571) i Sveits og Jean Calvin (1509-1564) i Frankrike er av meget stor betydning både med hensyn på å varsle om lærefeil og misbruk av ulike slag innen den katolske kirke. Ved siden av Martin Luther og Jean Calvin regnes Ulrich Zwingli som en av Europas tre store reformatorer. Den aktivitet disse tidligere prester og predikanter i den katolske kirke og andre igangsetter, får en massiv og omfattende innvirkning i de kommende århundrer på et utall av mennesker som søker Jesus for frelse. Disse gjør siden tjeneste for Jesus ved å spre evangeliet blant sine medborgere, noe som er hovedoppgaven for alle de som er født på ny ved den hellige Ånd og har møtt Jesus Kristus. En ny tid er på vei med større frihet også for andre enn de geistlige til å formidle tanker om Guds ord i bibelen. Renessansen og reformasjonen gir større frihet og mulighet for andre til å formidle tanker. Disse nye tanker påvirker kirken, kultur, økonomi og vitenskap i århundrene som kommer. De personer som er pådrivere i denne utviklingen utmerker seg ikke ved troen på evangeliet, de legger grunnlaget for den humanistiske ideen.

I Europa, får etter hvert de nedenstående nevnte personene stor påvirkning:

Galileo Galilei (1564-1642) italiensk fysiker og astronom, mest kjent for sine bidrag til bevegelseslæren.

Rene Descartes (1596-1650), Frankrike, filosofi og matematikk,

John Locke (1632-1704), England, filosof og grunnleggeren av erfaringsfilosofi,

Isaac Newton (1642-1726) engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof formulerte lov om tyngdekraften,

Voltaire (1694-1778), Frankrike, filosof og forfatter,

David Hume (1711-1804) skotsk filosof,

Immanuel Kant (1724-1804) tysk filosof (erkjennelsesfilosofi),

Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831) tysk filosof,

Sigmund Freud (1856-1939) en østerriksk nevrolog og psykolog, kjent som grunnlegger av psykoanalysen.

Alle disse ovennevnte dyktige personer har ikke fokus på Guds rike her på jorden når de utvikler sine teorier, som er ment å tilføre den verdslige verden kunnskap som skal gjøre menneskene bedre i stand til blant annet å være humane mot hverandre. De avskriver faktisk Jesu lære som grunnlaget for Guds plan med alle mennesker og innfører den humanistiske forståelse.

Livet på jord er ment å være en kvalifiseringstid for opprykk til himmelen når tiden på jorden er over for den enkelte. Jesus sier flere ganger vend om og Gud ved den hellige Ånd vil sørge for alle som tror, se sitatet «Herren er min hyrde jeg trenger ingen ting», salme 23, 1.

Menneskene blir også påvirket av onde krefter, det vil si Satan og hans demoner, fordi Satan vet at så snart nok antall sjeler overgir seg til Jesus lære er nådd, vil Jesus komme tilbake for andre gang å holde oppgjør med alle folkeslag til alle tider.

Den katolske og ortodokse kirke fortsetter sin lære som før til tross for alle de signaler om endring som reformasjonen og senere reformatorer brakte fram. Det er Gud ved den hellige Ånd som hele tiden påvirker mennesker i hver generasjon og mange gir sitt liv til Jesus. Jesus, og den hellige Ånd, lever og deltar i Guds rike på jorden. De religiøse lederne i alle generasjoner og tider, på ulike nivå, i alle kristelige forsamlinger eller kirker, har et særlig ansvar og vil bli stilt til ansvar på dommens dag hvis de villeder menneskene i sin søken etter Gud og Jesus Kristus.

Den 18. august 1518, utsteder kongen av Spania, Karl den første, et dekret som åpnet for direkte transport av slaver fra Afrika til Amerika. Før dette ble slaver transportert til Spania eller Portugal og videre til Karibien, i den slavehandel som muslimene introduserte da de hersket i Vest-Europa. Den kristne kirken er totalt fraværende når slavehandelen langt på vei blir et europeisk foretagende. Det sekulære samfunn i mange europeiske stater tiltar seg fullt og helt en dominerende rolle i slavehandelen hvor grådighet og kamp om ressurser blir enerådende. Utnyttelsen av alle nyoppdagede land, en tiltagende slavehandel mellom Afrika og Amerika er typiske eksempler på at sekulære konger, statsledere og kirkeledere samarbeider om størst mulig makt og innflytelse uten tanke for at alle mennesker må bli født på ny som Jesus sa til Nikodemus og at alle mennesker er like og har samme verdi overfor Gud.

I boken «Civilization: The West and The Rest», som nevnt i forrige del (XXVII), beskriver Niall Ferguson en nesten eksplosiv utvikling innen alle samfunnsområder som følge av renessansen og den kristne reformasjonen. For ateisten og historikeren Ferguson fortoner den kraftige positive utviklingen i Europa seg som uforståelig, da Europa i 1412 var i en elendig bakevje, mens Orienten var hjem for blendede sivilisasjoner. Så hvordan kom Vesten til å dominere Resten, spør Ferguson? Han synes å ha en anelse om at det har noe med kristendommen å gjøre, men kommer ikke med noen utdypning av problemstillingen hvorfor Europa og ikke Orienten. Annet enn at ateisten Ferguson merkelig nok tror at protestantismen ligger nærmere den «sanne religion» enn den katolske lære? Ferguson er på sporet av den mystiske ukjente faktor som initierte den plutselige oppgangen i Europa, nemlig den hellige Ånd eller hjelperen som Gud sendte til jorden da Jesus ble tatt opp til sin far i himmelen. Jesus fortalte disiplene sine om den hellige Ånd som Gud ville sende til menneskene som en hjelper. Den hellige Ånd brakte fram mennesker som kjempet for Guds sak nemlig spredning av evangeliet

Følg med …..

Del XXVIII

Her kommer del XXVIII i serien “Vi er øyenvitner til … ..” om Bibelen og dens profetier som Gud ga til sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer.

De tre siste delene av serien (del XXVI, XXVII og XXVIII) kommer inn på en meget avgjørende periode i historien, da handler det om hvordan Gud lot den hellige Ånd virke i mange mennesker i Europa og Vesten fra det femtende århundre og framover. I den tusenårige (400 -1400 evt.) destruktive perioden hvor den katolske og ortodokse kirke var de ledene religiøse organisasjoner, førte de menneskene som de hadde påtatt seg ansvar for å gi åndelige veiledning, på feil spor. Mange ulike forordninger og regler ble satt opp av den katolske og ortodokse kirke som folk skulle følge. Disse forordninger og regler hadde ikke sitt grunnlag i Jesu og apostlenes lære som vi finner i bibelen og således ble menneskene i menighetene egentlig ført bort fra Gud. I denne tusenårige periode arbeider Satan og hans demoner på høygir, de påvirker paver, patriarker, deres geistlige regimer og kirkefedrene. Slik at intensjonen Gud hadde for et samfunn med menneskene her på jorden, ikke blir slik Gud ønsket det, da Han sendte hjelperen, eller den hellige Ånd, til hjelp for menneskene som søkte samfunn med Guddommen. Jesus fortalte fariseeren og rådsherren Nikodemus at en måtte bli født på ny ved den hellige Ånd for å kunne se Guds åndelige rike, et rike som åpenbares for de som blir født på ny ved Ånden. Mitt rike er ikke av denne verden sa Jesus: se Joh 18, 36-37,

«36Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulde bli overgitt til jødene; men nå er mitt rike ikke av denne verden. 37Pilatus sa da til ham: Så er du dog konge? Jesus svarte: Du sier det; jeg er konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»

Det tragiske og katastrofale for menneskene i denne tusenårsperioden og senere er at veiledningen de fikk og nå får av statsregulerte kirker, er infisert av Satan og hans demoner. Satan er denne verdens herre, det følger av Jesu forklaring om at hans gudsrike ikke er av denne verden. Sammenblanding av kirke og stat gav grobunn for den onde åndelige påvirkning som Satan og hans demoner utøver daglig, samtidig som menneskenes iboende lyster av ulik art også medvirker til motstand mot den hellige Ånds, eller hjelperens, påvirkning. Vårt liv på jorden er gitt oss av Gud, Han ønsker at vi av egen fri vilje vil følge den vei bibelen forteller oss å gå den tid vi er på jorden.

Her er hvordan min personlige vei til samfunn med Gud gjennom den hellige Ånd ble til;

Tilbake til våren 1982 satt jeg alene en søndag morgen på verandaen i vårt nybygde hus, med en kopp kaffe og en sigar. Solen skinte, det var enda ikke løv på trærne, så jeg kunne se kirketårnet ikke langt unna. Plutselig begynte kirkeklokkene og ringe og en stemme til høyre for meg sa veldig klart og tydelig «du skal jobbe for min kirke». Jeg ble jo litt forfjamset med det samme, men viste instinktivt at det var Jesus ved den hellige Ånd som sendte meg et varsel om å vende om. Fra jeg ble født i 1940 og opp til tolvårsalderen i 1952, fikk jeg hjemme og på søndagsskole høre alle de vanlige bibelske fortellinger, så jeg kjente godt til hvordan Gud ønsket kontakt med menneskene. Fra tolvårsalderen til jeg ble 42 år fulgte jeg mine egne lyster mer enn formaningene og rådene fra far og mor, men Gud gav meg sannsynligvis et siste tilbud om å søke Guds rike her på jorden, slik at jeg ved Guds nåde kunne bli frelst å få et evig liv i himmelen med Guddommen. Gud er klar på at det er to utganger på livet vi lever, himmel eller helvete. Jeg valgte å følge Jesus, Gud ønsker i himmelen bare mennesker som godtar Hans ufravikelige krav til lojalitet, Gud ønsker ikke flere i himmelen lik Satan, erkeengelen som satte seg opp mot Gud og selv ville bli gud. Se Åpenbar. 12, 7-9:

«Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen (Satan). Dragen kjempet sammen med englene sine, 8 men de ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen. 9 Den store dragen (Satan) ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.»

I tiden rundt det femtende og sekstende århundre skjer hendinger som får virkning i hundreårene som følger etter. Gud iverksetter ved den hellige Ånd en vekkelse som er uten sidestykke i historien etter Jesus og hans apostler. Den vestlige verden har vært dominert på en negativ måte av bibellæren den katolske og ortodokse kirke har undervist i sine menigheter. Vekkelsen, som den hellige Ånd starter, bringer fram prester og andre i den katolske og ortodokse kirke som bryter radikalt med måten kirkene har utnyttet sin posisjon de siste tusen år, ved blant annet å innføre en lære som ikke er ifølge evangeliet. Det grunnleggende i kristendommen er å bli født på ny ved den hellige Ånd, slik Jesus fortalte Nikodemus, en av jødenes rådsherrer (Joh 3, 1-7), og at Gud handler direkte med det enkelte menneske ved den hellige Ånd, ikke gjennom kirkens ledere og strukturer. Det som kirkens ledere synes å neglisjere er Jesu sterke oppfordring om å vende om, å bli døpt på ny ved den hellige ånd, fordi først da kan en se Guds rike her på jorden. Vekkelsen rettes inn også mot det fundamentale maktmisbruk av både ressurser og mennesker innen kirkene, med ledere som fremstår som representanter for Guds rike her på jord. Misligheter innen det økonomiske område og overgrep mot enkeltpersoner blir ikke påtalt og nepotisme brer om seg.

Det grunnleggende dobbelte kjærlighets bud blir totalt oversett:

«du elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft (5. Mos 6, 5, Matt 22, 37) og så skal du elske din neste som deg selv (3. Mos 19, 18, Mark 12, 28-31 og Luk 10, 27) på disse to budene hviler hele loven og profetene (Matt 22, 40).»

I samfunn med Gud vil den hellige Ånd lede oss i vår daglige virksomhet og fortelle oss hva vi bør gjøre for å tjene Herren. Vi må gi opp vår egenvilje og tjene Guds rike på jorden slik Jesus gjorde for oss. Det er så enkelt men allikevel så vanskelig fordi vi må oppgi våre egne kjødelige lyster og ønsker og heller søke den hellige Ånd om råd for våre liv.

Jesus beskriver vårt kors slik: ”Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.” (Mark 8,34)

Korset er å fornekte seg selv! Si nei til det som gleder en selv, til det som er ens interesse og lyst, fordi Jesus forteller oss at den forsakelsen vil bli andre til gagn. Korset er å innrette sitt liv for andre og ikke for seg selv, det vil si, først og fremst vår familie og lokale menighet, deretter det Ånden legger på vårt hjerte. Og det ikke bare én gang for alle; men om igjen i hverdagens småting og de daglige småvalg. Vi må ”hver dag ta opp vårt kors”, sier Jesus. Det er aldri for sent å vende om til Jesus, det må skje mens du lever. Bed til Gud om hjelp, bruk «Fader vår, du som er i himmelen», bønnen som Jesus lærte disiplene.

Med det som skjer i det sekstende århundre og framover, med hensyn på vekkelsen ved den hellige Ånd, får virkning både i de etablerte kirkene og de nyetablerte kirker og menigheter. De nye menighetene og deres religiøse ledere blir umiddelbart forfulgt, av den katolske og ortodokse kirken og mange blir tatt livet av, en atferd som ifølge evangeliet er dødssynd. Samtidig frigjøres det sekulære samfunn fra kirkens makt, vitenskapsmenn gjør store framskritt innen astronomi, matematikk, naturfag og fysikk. Alle disse elementene bidrar til en varig endring i Vest-Europa som senere spredde seg til resten av verden.

Den katolske og ortodokse kirke har fram til nå (sekstende århundre) drevet et slags «dobbelt bokholderi», det vil si, de leder og påvirker de kristne menighetene og samtidig blir kirken påvirket negativt av den sekulære politiske verden som de geistlige ledere virker sammen med.

Jesus, sier i Matteus 6, 24 – 34 «Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre; Dere kan ikke tjene Gud og mammon. 25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? 27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, 29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! 31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.»

Lederne i den katolske og ortodokse kirke i Europa og Vesten fikk en eventyrlig mulighet til å påvirke de sekulære lederne i Europa til virkelig å følge bibelens ord, men de tok ikke vare på den muligheten. Grådighet og maktbegjær tok overhånd også innen kirken, imidlertid fikk vekkelsen som gikk over Europa stor virkning for spredningen av evangeliet om Jesus både i den indre og ytre misjonen. Den hellige ånd i kontakt med enkeltmennesker gjør store ting hjemme og ute. Det er ikke de store organisasjoner som gjør ting, men den hellige Ånd og enkeltmennesket. Den hellige Ånd, er helt tydelig i stor aktivitet når vi sammenligner med de foregående tusen år. Det samme kan sies om Satan og hans demoner, for der hvor Jesus navn løftes opp, som Guds sønn og vår frelser, vil de onde krefter alltid motarbeide budskapet om evangeliet til evig frelse for de som tror.

Den 18. august 1518, utsteder kongen av Spania, Karl den første, et dekret som åpnet for direkte transport av slaver fra Afrika til Amerika. Før dette ble slaver transportert til Spania eller Portugal og videre til Karibien, i den slavehandel som muslimene introduserte da de hersket i Vest-Europa. Den kristne kirken er totalt fraværende når slavehandelen langt på vei blir et europeisk foretagende. Det sekulære samfunn i alle europeiske stater tiltar seg fullt og helt en dominerende rolle i slavehandelen hvor grådighet og kamp om ressurser blir enerådende. Utnyttelsen av alle nyoppdagede land, en tiltagende slavehandel mellom Afrika og Amerika er typiske eksempler på at sekulære konger, statsledere og kirkeledere samarbeider om størst mulig makt og innflytelse uten tanke for at alle mennesker er like overfor Gud.

I boken «Civilization: The West and The Rest», som nevnt i forrige del (XXVII), beskriver Niall Ferguson en nesten eksplosiv utvikling innen alle samfunnsområder som følge av renessansen og den kristne reformasjonen. For ateisten og historikeren Ferguson fortoner den kraftige positive utviklingen i Europa seg som uforståelig, da Europa i 1412 var i en elendig bakevje, mens Orienten var hjem for blendede sivilisasjoner. Så hvordan kom Vesten til å dominere Resten, spør Ferguson? Han synes å ha en anelse om at det har noe med kristendommen å gjøre, men kommer ikke med noen utdypning av problemstillingen hvorfor Europa og ikke Orienten. Annet enn at Ferguson tror at protestantismen ligger nærmere den «sanne religion» enn den katolske lære. Ferguson er på sporet av den mystiske ukjente faktor som initierte den plutselige oppgangen, nemlig den hellige Ånd eller hjelperen som Gud sendte til jorden da Jesus ble tatt opp til sin far i himmelen. Jesus fortalte disiplene sine om den hellige Ånd som Gud ville sende til menneskene som en hjelper.

Oppgaven til den hellige Ånd er å hjelpe de mennesker som kan spre evangeliet til så mange som mulig og som et bi-resultat kommer en eventyrlig oppgang på alle områder i Europa og Vesten. Den hellige Ånd eller hjelperen er grunnen til at Europa ble stedet for den enestående samfunnsutvikling, fordi, for eksempel, Islam har ikke Jesus som menneskets frelser og den hellige Ånd i sin doktrine. Ateisten Ferguson nevner ikke med et ord dette forhold, fordi han har ingen kunnskap om den hellige Ånd som drev fram reformasjonen i Europa gjennom et utall av enkeltpersoner i tillegg til de ledende kristne reformatorene.

Fergusons praktiske forklaring på hvorfor Europa og vesten blir ledende de neste 500 år, er det han kaller de seks killer-applikasjonene:

1. Konkurranse 2. Vitenskap 3. Eiendomsrett 4. Medisin 5. Konsum 6. Arbeidsetikk

Følg med …..

Del XXVII

Hallo kjære venner og familie.

Her er del XXVII i serien “Vi er øyenvitner til … ..” om Bibelen og dens profetier som Gud ga til sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer.

Denne og forrige del av serien er kanskje de to mest skjellsettende med hensyn på kampen mellom åndsmaktene i vår verden og i himmelrommet. I tiden rundt det femtende og sekstende århundre skjer hendinger som vil få virkning i hundreårene som kommer etter. Gud iverksetter ved den hellige Ånd en vekkelse som er uten sidestykke i historien etter Jesus og hans apostler. Den vestlige verden synes å ha vært dominert på en negativ måte av bibellæren den katolske og ortodokse kirke har undervist sine menigheter . Vekkelsen bringer fram prester og andre i den katolske og ortodokse kirke som bryter radikalt med måten kirkene har utnyttet sin posisjon som ledende kristelige organisasjoner, de siste tusen år, ved blant annet å innføre en lære som ikke er ifølge evangeliet. Det grunnleggende i kristendommen er å bli født på ny ved den hellige Ånd, slik Jesus fortalte Nikodemus en av jødenes rådsherrer (Joh 3, 1-7), og at Gud handler direkte med det enkelte menneske ved den hellige Ånd, ikke gjennom kirkens ledere og strukturer. Det som kirkens ledere synes å neglisjere er Jesu sterke oppfordring om å vende om, å bli døpt på ny ved den hellige ånd, fordi først da kan en se Guds rike her på jorden. Vekkelsen synes også å rettes inn mot er det fundamentale maktmisbruk av både ressurser og mennesker når kirken fremstår som representant for Guds rike her på jord. Regler og forordninger etablert i kirkene følger ikke Jesus og apostlenes lære i bibelen. Misligheter innen det økonomiske område og overgrep mot enkeltpersoner blir ikke påtalt og nepotisme brer om seg. Det grunnleggende dobbelte kjærlighets bud blir totalt oversett:

Jesus beskriver vårt kors slik: ”Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.” (Mark 8,34)

I det femtende og sekstende århundre er den hellige Ånd helt tydelig i stor aktivitet uten sammenligning ellers med de foregående tusen år. I denne tidsperioden kommer en rekke prester og predikanter som tar opp kirkens økonomiske misbruk og avvik fra Jesus og apostlenes lære, i tillegg til Wycliffe (1328-1384) i England og Jan Hus (1372-1415) i Tsjekkia, er etterfølgere som Martin Luther (1483-1546) i Tyskland, Ulrich Zwingli (1499-1571) i Sveits og Jean Calvin (1509-1564) i Frankrike av meget stor betydning både med hensyn på å varsle om lærefeil og misbruk av ulike slag innen den katolske kirke. Ved siden av Martin Luther og Jean Calvin regnes Ulrich Zwingli som en av Europas tre store reformatorer. Den aktivitet disse tidligere prester og predikanter i den katolske kirke igangsetter, får en massiv og omfattende innvirkning i de kommende århundrer på et utall av mennesker som søker Jesus for frelse. Og som siden gjør tjeneste for Jesus ved å spre evangeliet blant sine medborgere, noe som er hovedoppgaven for alle de som er født på ny ved den hellige Ånd og har møtt Jesus Kristus. En ny tid er på vei med større frihet også for andre enn de geistlige til å formidle tanker om Guds ord i bibelen. Renessansen og reformasjonen gir større frihet og mulighet for andre til å formidle tanker, disse nye tanker påvirker kirken, kultur, økonomi og vitenskap i århundrene som kommer. De som påvirker denne utviklingen i Europa, er:

Galileo Galilei (1564-1642) italiensk fysiker og astronom, mest kjent for sine bidrag til bevegelseslæren.

Rene Descartes (1596-1650), Frankrike, filosofi og matematikk,

John Locke (1632-1704), England, filosof og grunnleggeren av erfaringsfilosofi,

Isaac Newton (1642-1726) engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof formulerte lov om tyngdekraften,

Voltaire (1694-1778), Frankrike, filosof og forfatter,

David Hume (1711-1804) skotsk filosof,

Immanuel Kant (1724-1804) tysk filosof (erkjennelsesfilosofi),

Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831) tysk filosof,

Sigmund Freud (1856-1939) en østerriksk nevrolog og psykolog, kjent som grunnlegger av psykoanalysen.

Alle disse ovennevnte personer var sterke personligheter og høyt utdannede, de kjente til bibelen og sannsynligvis også Jesu og apostlenes lære, men valgte å følge egne tanker og den sekulære staten med alle dens økonomiske tilbud og fordeler til dyktige mennesker.

Ovennevnte personer var pådrivere i utviklingen av det sekulære samfunn, de hadde ikke meget positivt å si om Jesus Kristus vår frelser, selv om at mange kjente til bibelen gjennom blant annet teologistudier. Videre var de ikke opptatt av den hellige Ånd som Gud sendte til jorden da den oppstandne Jesus Kristus ble tatt opp til himmelen. Gud, bibelen, Jesus Kristus og den hellige Ånd har vært veldig fraværende i disse høyt utdannede og intelligente menneskers tenkning og utlagte skriftlige arbeider. De må de ha vært under stadig påvirkning av onde åndsmakter, fra bibelen og Jesu lære vet vi at det finnes både gode og onde åndsmakter i vår verden. Alle disse høyt utdannede og intelligente personer valgte å fremheve egne tanker og utelate Guds veiledning til menneskene ved den hellige Ånd og gjennom bibelstudier av Jesu og apostlenes lære. Med veiledning fra den hellige Ånd kunne alle disse nye tankene og kunnskapen som fulgte, vært presentert på en måte som bygget opp om Guds ønske med menneskene, og her har kirkens ledere sviktet sin oppgave, fordi historien viser at de ledende geistlige ofte samarbeidet med statens sekulære ledere i stedet for å ha søkelys på Gud, Jesus Kristus og den hellige Ånd.

Jesu lære som vi finner i evangeliene synes ikke å ha blitt presentert på en riktig måte av de geistlige i en sterkt hierarkisk struktur som den katolske og ortodokse kirke, noe som har gjort det vanskelig for andre å stå fram å fremheve bibelens klare budskap til menneskene. Motsetningen til hierarki er likhet, hierarki brukes om organisasjonsformer som er preget av formaliserte over- og underordnede relasjoner. Spesielt hierarkisk er det der avstanden mellom topp og bunn er stor, og når det er mange underordnede i forhold til de bestemmende og overordnede. Når det sistnevnte er tilfelle, snakker man om pyramidale strukturer siden forholdet mellom ulike grupper kan symboliseres ved hjelp av en pyramide. I det hedenske Babylon var pyramide organisering vanlig i religiøs sammenheng. Himmelen og jordens skaper, Abraham, Isak og Jacobs Gud, snudde opp ned på forestillingen om pyramide organisering da han sendte sin sønn Jesus Kristus til jorden for å lede menneskene på den rette vei i søken mot direkte samfunn med Gud ved den hellige Ånd her på jorden, uten prester og biskoper som mellommenn. Denne nye friheten viser seg også å få effekt innen vitenskap, kultur og økonomi. Galileo Galilei var en italiensk fysiker og astronom, mest kjent for sine bidrag til bevegelseslæren og som en av de første til å ta i bruk teleskop i astronomien. Han var en ivrig forkjemper for Nicolaus Copernicus’ verdensbilde, der Sola er i sentrum for Jordens bevegelse, noe som skaffet ham problemer med paven i Roma.

En kjent historiker og forfatter, Niall Ferguson, født i Glasgow, Skottland, 18. april 1964, skrev i 2011 boken «Civilization: The West and The Rest». Boken gir en god innsikt i den meget spesielle utviklingen som skjer i Europa innen kirken, vitenskap, økonomi, kultur, fra femtenhundretallet og de påfølgende århundrer på slutten av det andre årtusen, sammenlignet med resten av verden.

Enhver historie om verdens sivilisasjon som mangler eller undervurderer viktigheten av «resten av verdens» gradvise avhengighet til Vesten etter 1500 – er det vesentlige poenget – det som har mest behov for en oppklaring. Oppgangen til Vesten i andre halvdel av det andre årtusenet etter Kristus, er historien i hjertet av den moderne historie, skriver Niall Ferguson i boken. Ferguson ble oppdratt som, og forblir, ateist, selv om han oppmuntrer barna sine til å studere religion og går i kirken av og til, såkalt nominell kristen (kilde: Wikipedia). I boken «Civilization: The West and The Rest» beskriver Ferguson en nesten eksplosiv utvikling innen alle samfunnsområder som følge av renessansen og den kristne reformasjonen hvor blant annet trykkekunsten med nye og enklere trykkemetoder medførte at bibelen og evangeliet samt sekulære lærebøker ble lett tilgjengelig på mange språk.

For ateisten og historikeren Ferguson fortoner den kraftige positive utviklingen i Europa seg som uforståelig, da Europa i 1412 var i en elendig bakevje, mens Orienten var hjem for blendede sivilisasjoner. Så hvordan kom Vesten til å dominere Resten, spør Ferguson?

Den eminente historikeren og forfatteren har stilt spørsmålet om hvorfor skjedde ikke den eksplosive utviklingen innen alle samfunnsområder i Orienten siden forholdene der lå til rette for videreutvikling av allerede velutviklede samfunn sammenlignet med Europa? Ateisten Ferguson synes å ha en anelse om at det har noe med kristendommen å gjøre, noe som får ateisten til å gå i kirken av og til og anbefaler sine barn til å studere religion, men kommer ikke med noen utdypning av problemstillingen hvorfor Europa og ikke Orienten, annet enn at Ferguson tror at protestantismen ligger nærmere den sanne religion enn den katolske lære. Ferguson er på sporet av den mystiske ukjente faktor som initierte den plutselige oppgangen,

nemlig den hellige Ånd eller hjelperen som som Gud sendte til jorden da Jesus ble tatt opp til sin far i himmelen. Jesus fortalte disiplene sine om den hellige Ånd som Gud ville sende til menneskene som en hjelper. Det er grunnen til at Europa ble stedet hvor den enestående samfunnsutvikling startet, fordi, for eksempel, Islam har ikke Jesus som menneskets frelser og den hellige Ånd i sin doktrine. Ferguson nevner ikke med et ord dette forhold, fordi han har ingen kunnskap om den hellige Ånd som drev fram reformasjonen i Europa gjennom et utall av enkeltpersoner i tillegg til de ledende kristne reformatorene. Denne situasjonen ble dårlig utnyttet av kirkens ledere da de ikke hadde et forhold til den hellige Ånd. Satan og hans demoner, de onde åndskreftene i verden, benyttet anledningen i den omkalfatring som skjer i denne tidsperiode både i Europa, Afrika og Amerika til å stjele, myrde og ødelegge i stor skala. Religionskrigene i Europa gjennom en årrekke som egentlig ikke har noe med kristendommen eller Jesu lære å gjøre, er tydelige eksempler på hvordan det går når geistlige og statlige ledere blander business og kirke.

Det var den 18. august 1518, at kongen av Spania, Karl den første, utstedte et dekret som åpnet for direkte transport av slaver fra Afrika til Amerika. Før dette ble slaver transportert til Spania eller Portugal og videre til Karibien, i den slavehandel som muslimene introduserte da de hersket i Vest-Europa. Den kristne kirken er totalt fraværende når slavehandelen langt på vei blir et europeisk foretagende. Det sekulære samfunn i alle europeiske stater tiltar seg fullt og helt en dominerende rolle i slavehandelen hvor grådighet og kamp om ressurser blir enerådende. En utnyttelse av alle nyoppdagede land, en tiltagende slavehandel mellom Afrika og Amerika er et typisk eksempel på at sekulære konger, statsledere og kirkeledere samarbeider om størst mulig makt og innflytelse uten tanke for at alle er like overfor Gud.

Europa og Vesten fikk en eventyrlig mulighet som de ikke tok vare på, grådigheten tok overhånd. Imidlertid vil vekkelsen som gikk over Europa få virkning for spredningen av evangeliet om Jesus både i den indre og ytre misjonen. Den hellige Ånd i kontakt med enkeltmennesker gjør store ting hjemme og ute. Det er ikke de store organisasjoner som gjør ting men den hellige Ånd og enkeltmennesket.

Følg med …..

Del XXVI

Hallo kjære venner og familie.

Her er del XXVI i serien “Vi er øyenvitner til … ..” om Bibelen og dens profetier som Gud ga til sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. Jesus Kristus advarte sine apostler om hendelser som vil komme etter at han er tatt opp til sin far i himmelen, han kjente godt til Satan og hans demoner som hadde besatt utallige mennesker også blant fariseerne, skriftlærde og senere opp gjennom århundrene religiøse ledere med tanker som gikk imot hva Jesus lærte disiplene og folket.

Om åndene er av Gud får vi innsikt i ved bibelstudier og ved å rådspør den hellige ånd som vi har fått i pant inntil Jesus Kristus kommer tilbake.

I serien er vi nå kommet til tidsperioden rundt femtenhundretallet, den katolske og ortodokse kirke har da i over 1000 – ett tusen år vært de dominerende kristelige bevegelsene, med religiøse ledere som på utspekulerte måter tilraner seg eiendommer og verdier i enorme mengder, ofte sammen med politiske ledere. Alt under dekke av å spre evangeliet, slik at menneskene kan bli veiledet til å søke samfunn med Gud ved den hellige Ånd og bli døpt på ny og oppnå frelse ved troen på Jesus Kristus.

Dette gigantiske bedraget ble satt i scene av flere av kirkefedrene, den katolske Paven og den ortodokse Patriarken. Personlig grådighet og kamp om posisjoner ble akseptert som normal atferd innen kirkenes ledelse. Sammen med kardinalene og prestene under påvirkning av Satan og hans demoner undergraver Paven og Patriarken budskapet Gud har til menneskene gjennom bibelen. I denne tusenårsperiode hadde den katolske og ortodokse kirke et enormt nakketak på tilnærmet all autoritet i ulike samfunnsspørsmål. Inkludert formidling av informasjon som de ofte alene godkjente, og de utøvde denne autoriteten med en jernhånd, ofte arresterte og straffet de som kjettere de som utfordret kirkens lære, særlig i tiden etter at jesuitt-ordenen ble etablert i 1179. Inkvisisjonen som ble styrt av jesuittene var en kirkerettslig ordning for å avsløre kjettere og heresi, det vil si vranglære, straffen var ofte brenning på bålet. Denne form for kristelig atferd er hinsides all fornuft og hva Jesus lærer oss.

Bibelens budskap ble etter hvert pakket inn i kirkenes stadig mer innfløkte og omfattende regler for hva som best tjente det enkelte menighetsmedlem i det daglige åndelige og verdslige liv. De vitale delene i evangeliet vi fikk demonstrert og overlevert gjennom Jesus Kristus liv og lære blir satt til side for mer, menneskelig sett, iøynefallende aktiviteter. Disse aktiviteter kombineres ofte med salg av tjenester som skal hjelpe menneskene i deres åndelige søken. Det mest urovekkende gjennom disse ett tusen år innen den katolske og ortodokse kirke, er hva Paven, Patriarken, kardinalene og prestene synes å stå for i alle sammenhenger. De fremstår som om de har spesielle og ekstra åndelige egenskaper, gjennom kjennetegn som krage, kappe og posisjon innen presteskapet og i det verdslige samfunnet. Dette er stikk i strid med hva Jesus fortalte sine disipler hva de burde gjøre hvis de ville følge ham, det vil si, være gode eksempler i hverdagen, tjene sine kristne brødre og søstre, være ydmyke i all sin atferd, ikke først søke egen vinning. Den som tjener sine kristne brødre og søstre er størst i Guds rike, den hierarkiske oppbygningen av den katolske og ortodokse kirke og senere de nasjonale kirker synes å innby til utvikling av rituelle, kulturelle og organisatoriske ordninger som ikke har grunnlag i bibelens ord, men som først og fremst tjener egeninteresser til de som er ledere.

Ikke herske, men tjene (Mark 10, 35-45)

35 Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, kom til ham og sa: «Mester, det er noe vi vil be deg gjøre for oss.» 36 «Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?» spurte han. 37 De svarte: «La oss få sitte ved siden av deg i din herlighet, den ene på din høyre side og den andre på din venstre.» 38 Men Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg drikker, eller bli døpt med den dåpen jeg døpes med?» 39 «Det kan vi», svarte de. Jesus sa til dem: «Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt med. 40 Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der skal de sitte som det er gjort i stand til.»

41 Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på Jakob og Johannes. 42 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. 43 Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, 44 og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. 45 For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

I tiden rundt det femtende og sekstende århundre skjer hendinger som vil få virkning i hundreårene som kommer etter. Gud iverksetter ved den hellige Ånd en vekkelse som er uten sidestykke i historien etter at Jesus for opp til himmelen. Den vestlige verden synes å ha vært dominert på en negativ måte av den katolske og ortodokse kirke. Jesu lære som vi finner i evangeliene synes ikke å ha blitt presentert på en riktig måte av de geistlige i en sterkt hierarkisk struktur som den katolske og ortodokse kirke. Motsetningen til hierarki er likhet, hierarki brukes om organisasjonsformer som er preget av formaliserte over- og underordnede relasjoner. Spesielt hierarkisk er det der avstanden mellom topp og bunn er stor, og når det er mange underordnede i forhold til de bestemmende og overordnede. Når det sistnevnte er tilfelle, snakker man om pyramidale strukturer siden forholdet mellom ulike grupper kan symboliseres ved hjelp av en pyramide. I det hedenske Babylon sies det at pyramide organisering vanlig i religiøs sammenheng.

På denne tiden, det femtende og sekstende århundre, fremstår over relativ kort tid prester og vanlige menighetsmedlemmer i kirken som protesterer mot ting som mislighold av økonomisk karakter, nepotisme og den alvorligste saken avvik fra bibelens lære ved innføring av ordninger og regler som ikke har basis i Guds ord og således villeder kirkens medlemmer. I over tusen år har søkende mennesker blitt ledet på avveie av de to dominerende kirkers lære om hvordan søke frelse og å få samfunn med Gud mens vi lever her på jorden. Kirkens oppgave er å veilede ikke å villede menighetens medlemmer, i apostlenes gjerninger kapittel 2 leser vi hvordan den hellige Ånd, sendt av Gud slik Jesus forutsa, ble utgyt på alle som var samlet til bønn slik at de kunne få samfunn med guddommen, de ble åndelig født på ny ved den hellige Ånd. Dette er standarden Gud har satt når vi i bønn ber om å få samfunn med Ham og frelse ved troen på hans sønn Jesus Kristus. Den hellige Ånd virker kun blant enkelt- mennesker, herunder både blant prester og vanlige mennesker i menighetene rundt om når de søker et direkte samfunn med Gud via den hellige Ånd. Men kirkens ledere synes ikke å legge den samme vekt på daglig bønn og samfunn med den hellige Ånd. Gud har satt standarden for hvordan samfunnet med Ham mens vi lever på jorden skal fungere og hvordan vi skal tjene vår neste. Alle som vil ha samfunn med Gud må ha fokus på å bli født på ny ved den hellige Ånd og vann og så tjene sine brødre og søstre i menighetene, det dobbelte kjærlighetsbudet må bli ledende for alle kristne:

Først skal du elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft (5. Mos 6, 5, Matt 22, 37) og så skal du elske din neste som deg selv (3. Mos 19, 18, Mark 12, 28-31 og Luk 10, 27) på disse to budene hviler hele loven og profetene (Matt 22, 40).

I samfunn med Gud vil den hellige Ånd lede oss i vår daglige virksomhet og fortelle oss hva vi bør gjøre for å tjene Herren. Vi må gi opp vår egenvilje og tjene gudsrike på jorden slik Jesus gjorde for oss.

En historie fra Norge på slutten av syttenhundretallet og begynnelsen på attenhundretallet er veldig beskrivende når det gjelder «ikke herske, men tjene». Mannen historien handler om er Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824), den 5. april 1796 fikk han sin religiøse oppvåkning; da var han 25 år gammel. Han fortalte senere at han var ute på åkeren og pløyde den dagen, og plutselig følte at «Guds kjærlighet besøkte ham» og kalte ham til å «bekjenne Herrens navn for menneskene og formane dem til å omvende seg».

Hauge var bondegutt, vokste opp i et kristent hjem som en av 10 søsken, som de fleste arbeidet han i jordbruket lik de fleste unge utenom byene på den tiden. I hjemmet fantes Luthers katekisme og huspostill, Pontoppidans forklaring og dertil skrifter av lutherske pietister og prepietister. Hauge begynte etter møtet med Jesus som predikant og la i sin forkynnelse vekt på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel. I årene fra 1797 til 1804 gikk han på sine ben fra sted til sted over store deler av Norge, fra Kristiansand i sør til Malangen i nord. På de gårdene hvor han fikk husrom hjalp han til i det daglig arbeid. Om kveldene samlet han de som bodde på gården og nabogårdene til andakt. Dette var ikke tillatt siden konventikkelplakaten av 1741, den forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Det var heller ikke tillatt å vandre rundt i landet, fra by til by uten fast arbeid, eller en veldig god grunn. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år. I 1804 ble det reist en stor og omfattende sak mot ham, og han satt i fengsel frem til 1811 og måtte betale en bot på 1000 riksdaler. Etter dette sluttet han med reisevirksomheten, men i 1813 ble han dømt til to års slaveri. Forfølgelsene førte til ytterligere konsolidering blant hans støttespillere. Flere av dem fikk imidlertid erfare at det hadde sin pris å høre til Hauges venner. Grunnloven i Norge av 1814 knesatte prinsipper som Hauge frem til da ikke hadde fått nyte godt av, blant annet prinsippet om at ingen må fengsles uten hjemmel i lov og dom (§ 96).

I de til sammen 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg til å være en lederfigur for kristne var han også en driftig forretningsmann, noe som blant annet ga ham midler til å drive en utstrakt humanitær virksomhet.

Under fengselsoppholdene ble Hauges gode helse brutt ned, og han hadde store plager resten av livet. Han døde i 1824, 53 år gammel, etter store lidelser.

Nedenfor gjentar jeg veldig viktig tekst fra del XXV i serien Vi er øyenvitner til… .. fordi teksten gjenspeiler viktigheten av de nevnte menneskene og hvordan Den Hellige Ånd fungerer i andre halvdel av det andre årtusenet i Europa og hvordan det påvirket Europa og resten av verden.

Tilbake til begynnelsen av 1300-tallet og John Wycliffe, vel hundre år før reformasjonen, som tidlig begynte å studere bibelen, ord og innhold var viktig i kirkekritikken hans. I 1370 ble han professor i teologi ved Universitetet i Oxford, og det var i denne perioden han stod fram som reformator. Han fremmet etter hvert sine reformtanker både gjennom ord og handling. Wycliffe hevdet at Gud har all makt og at det bare er den som oppfyller Guds standard etter bibelen som har rett til å lede Guds menigheter. Læren hans gjekk ut på at det er bibelen som er den høyeste autoriteten til kirka; han forkastet pavedømmet og avviste helgendyrkninga, pilgrimsferd, avlat og sjelemesser. Kritikken gikk også utover sakramenta – verken konfirmasjonen eller «den siste olje» er ifølge bibelen sakrament.

Wycliffe fikk omsett bibelen til engelsk lenge før King James Version (1611), slik at folk flest kunne lese den og slik kontrollere hva prestene framla som Guds ord. Et annet tiltak var at han sendte ut predikanter som hadde «Guds ord» til oppgave – som i Matteus 10, der Jesus sende ut apostlene. På grunn av det avvikende synet sitt ble Wycliffe dømt som kjetter av kirka og måtte et par år før han dødde trekke seg fra professoratet ved Oxford, men han fikk vern både fra parlamentet og folket til å fortsette arbeidet sitt livet ut. Mange av predikantene hans ble forfulgt, og mange av dem ble henrettet ved brenning på bål. Etter Wycliffe døde ble forfølgingene hardere, grava hans ble åpnet og beina hans ble brent og kastet på elva i 1427.

Jan Hus var en teolog og forfatter i 1300-tallets Tsjekkia, hans arbeid skulle gjøre ham til enda en forløper for den protestantiske reformasjonen, hundre år før Martin Luther offentliggjorde sine teser. Jan Hus våget å stille spørsmål ved den romersk-katolske kirken og fordømte kirkens rikdom. Jan Hus sitt mål var å opplyse folket om det han oppfattet som rett kristen livspraksis, bedre moral og å motarbeide prestenes maktmisbruk. Han ivret også for at prestene skulle være av samme nasjonalitet som deres sognebarn og preke og lese fra Bibelen på folkespråket. Han fikk revidert de tidligere tsjekkiske bibeloversettelsene, som ble samlet i en enhetlig bibeltekst samt en liten ABC for barn. Hus innførte tsjekkisk sang i kirken, skrev selv noen salmer og en rekke tsjekkiske skrifter.

Andre som den hellige Ånd påvirket i denne tidsperioden i tillegg til Wycliffe (1328-1384) i England og Jan Hus (1372-1415) i Tsjekkia var Martin Luther (1483-1546) i Tyskland, Ulrich Zwingli (1499-1571) i Sveits og Jean Calvin (1509-1564) i Frankrike. Ved siden av Martin Luther og Jean Calvin regnes Ulrich Zwingli som en av Europas tre store reformatorer.

Ulrich Zwingli var en sveitsisk humanist, prest og teologisk forfatter som sto i spissen for reformasjonen i Zürich på 1520-tallet. Han var en av grunnleggerne av den reformerte protestantismen, en av de tre store retningene i kristendommen som vokste fram som et resultat av reformasjonen på 1500-tallet. Zwingli begynte å stille spørsmål ved den romersk katolske kirkes ubibelske tradisjoner: pavelig autoritet, forbønn for hellige og avlats, frøene til reformasjonen vokste i hans hjerte, vannet og næret av hans lesing og forkynnelse av skriftene. Alle disse nevnt ovenfor blant annet Martin Luther, Ulrich Zwingli og Jean Calvin ble inspirert til å stå opp mot den katolske kirken i det sekstende århundre fordi de ble forferdet av pavelige leders harde autoritet til å begrense religiøs lære til det de alene bestemte. En ny tid med større frihet for andre enn de geistlige til å formidle tanker om Guds ord i bibelen er tydelig på vei. Denne nye friheten vil påvirke alt fra kultur til økonomi og vitenskap i århundrene som kommer.

Følg med …..

Del XXV

Hallo kjære venner og familie.

Her er del XXV i serien “Vi er øyenvitner til … ..” om Bibelen og dens profetier som Gud ga til sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. Jesus Kristus advarte sine apostler om hendelser som vil komme etter at han er tatt opp til sin far i himmelen, han kjente godt til Satan og hans demoner som hadde besatt utallige mennesker også blant fariseerne, skriftlærde og senere religiøse ledere med tanker som gikk imot hva Jesus underviste disiplene og folket.

Om åndene er av Gud får vi innsikt i ved bibelstudier og ved å rådspør den hellige ånd som vi har fått i pant inntil Jesus Kristus kommer tilbake.

I de to forrige deler av serien (del XXIII og XXIV) etter at apostlene døde ser vi at Satan og hans demoner fornyer angrepene mot menighetene med den overordnede organisasjonsstruktur som er blitt etablert for å styre menighetene og deres medlemmer. Denne åndelige kampen mellom kirken (menighetene og lederne) og de onde kreftene vet vi vil vare ved helt til Jesus kommer tilbake, mange kirkefedre og ledere vil la seg lure til å etablere religiøse ordninger som ikke har sitt grunnlag fra bibelen og som tar fokus bort fra den enkeltes direkte samfunn med Gud ved den hellige ånd. På mange måter etableres et religiøst system som til forveksling ligner det fariseerne og de skriftlærde bygde opp i jødedommen (den gamle pakt). Ved å sette opp regler og påbud som jødene skulle forholde seg til i tillegg til Moseloven, for på den måten bli ekstra hellige overfor Gud og bli del av Gudsriket. Vi vet fra bibelen at det menneskelagde regelverk i jødedommen for å sikre bedre samfunn med Gud ikke virket, Jesus påpekte dette ofte overfor fariseerne og de skriftlærde den tid han gikk på jorden og underviste jødefolket.

Det samme er nå i ferd med å skje med den nye pakt som Gud tilbyr alle mennesker både jøder og ikke jøder, hvor troen på Jesus Kristus’ offer på korset, hans oppstandelse fra de døde på den tredje dag og himmelfart er det grunnleggende for å bli frelst og få samfunn med Gud den tid vi lever på jorden og siden i himmelen. Kirkefedrene, det vil si de religiøse ledere, ble forledet av Satan og hans demoner da den semireligiøse overordnede organisasjonsstrukturen med pave / patriark øverst og under dem kardinaler og under dem prester og diakoner ble etablert. Menighetene og deres medlemmer, måtte i tillegg til hva evangeliet viser oss om hvordan få samfunn med Gud og frelse, forholde seg til sakramenter, regler og ordninger. Dette for å tilfredsstille Gud, slik paven / patriarken og de skriftlærde mener er riktig. Det synes som om at de ledende skriftlærde i kirken ikke hadde lært av det som skjedde med jødedommen, blant annet på grunn av at fokus ikke var rettet inn mot Gud. Fokuset var mot de ekstra påbud og regler, utenom Moseloven, som fariseerne og de skriftlærde påla jødefolket.

Den nye pakt som Gud tilbyr alle mennesker ikke bare jøder, erstattet Guds gamle pakt med jødefolket. Den nye pakt bygger på Guds enbårne sønn Jesus Kristus, som ble Guds engangs offer for all synd slik at alle som tror på Guds offerplan kan få samfunn med guddommen ved den hellige Ånd den tid de lever på jorden og siden i himmelen. Gud elsker alle mennesker og vil at så mange som mulig blir frelst ved at de tror på Jesus Kristus som er nøkkelen til Guds rike her på jorden og i himmelen.

Det skal gå rundt ti – 10 århundrer med den katolske og ortodokse kirke som ledende kirkesystemer, hvor grunnlaget er Jesu og apostlenes lære om et liv i samfunn med Gud her på jorden og siden i himmelen. Men kirkeledelsen i den katolske og ortodokse kirke som på den tid har den ledende religiøse kompetanse, iverksetter nye bibeltolkninger over de neste århundrene som totalt endrer på forståelsen av det bibelen forteller oss om Jesus, jødene og landet Israel. Disse nye tolkninger av Guds ord i bibelen om hvordan forstå Jesus, jødenes og landet Israels rolle i Guds plan vil bli kjent som erstatningsteologi og kommer til å forårsake store lidelser for jødene som folk, samt lede menneskene Gud vil ha bort fra Ham.

Den katolske og ortodokse kirke ved paven og patriarken har ved hjelp av sine kardinaler, prester og diakoner i over 1000 – ett tusen år dreid mye av fokus bort fra Gud og den hellige ånd, med aktiviteter som:

1. Helgendyrkelse (tar oppmerksomheten bort fra den direkte tilbedelse av Gud. Gud

sier: jeg gir ikke bort min ære til noen)

2. Maria dyrkelse (har ingen tilknytning til bibelen og Jesu lære, Gud alene skal vi tilbe)

3. Klosterordenen (har ingen tilknytning til det nye testamentet)

4. Relikvier (har ingen tilknytning til det nye testamentet)

5. Ikoner (har ingen tilknytning til det nye testamentet)

6. Dåp av små barn (har ingen tilknytning til det nye testamentet)

7. Avlatshandel (har ingen tilknytning til bibelen og kirken tiltar seg på en måte Guds

rolle)

I tillegg gjennomføres gudstjenestene ofte på latin, et språk som det menige medlem av kirken vanligvis ikke behersker, og således ikke har mulighet til å følge med på hva som prekes fra talerstolene. Apostelen Paulus forteller menighetsmedlemmene, på hans tid, at de må studere hva bibelen sier om de ulike emner som de geistlige tar opp i sine prekener for at ikke feil lære får grobunn i menighetene. På et tidspunkt i historien, rundt 1300-tallet, kan det se ut som om Gud mener at de geistliges villfarelse av kirkens medlemmer har vart lenge nok. Gud sender den hellige ånd med ideer og tanker til gudfryktige mennesker i den vestlige verden, som går i opposisjon til den etablerte kirkens lære. De geistlige villeder i stedet for å veilede menighetene, se punktene de 7 punktene nevnt ovenfor. Disse gudfryktige mennesker peker på åpenbare misforhold mellom hva bibelen sier om Jesu og apostlenes lære om hvordan oppnå frelse og samfunn med Gud. Den hellige Ånd leder disse gudfryktige mennesker som ofte er teologer og prester, men like gjerne vanlige mennesker som søker Gud. En av mange gudfryktige menneskene de kommende to – tre hundre år, fra 1300-tallet, som den hellige ånd påvirker er blant andre John Wycliffe (1328-1384) i Yorkshire, England, kanskje den betydeligste forløperen for reformasjonen i England og på kontinentet. I oktober 1517 stod presten Martin Luther fram i spissen for det som kalles reformasjonen, tidlig i 30-årsalderen utviklet Luther teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Luthers oversettelser av bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til frem blomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.

Tilbake til begynnelsen av 1300-tallet og John Wycliffe, hundre år før reformasjonen, som tidlig begynte å studere bibelen, ord og innhold var viktig i kirkekritikken hans. I 1370 ble han professor i teologi ved Universitetet i Oxford, og det var i denne perioden han stod fram som reformator. Han fremmet etter hvert sine reformtanker både gjennom ord og handling. Wycliffe hevdet at Gud har all makt og at det bare er den som oppfyller Guds standard etter bibelen som har rett til å lede Guds menigheter. Læren hans gjekk ut på at det er bibelen som er den høyeste autoriteten til kirka; han forkastet pavedømmet og avviste helgendyrkninga, pilgrimsferd, avlat og sjelemesser. Kritikken gjekk òg utover sakramenta – verken konfirmasjonen eller den siste olja er ifølge bibelen sakrament.

Wycliffe fikk omsett bibelen til engelsk lenge før King James Version (1611), slik at folk flest kunne lese den og slik kontrollere hva prestene framla som Guds ord. Et annet tiltak var at han sendte ut predikanter som hadde «Guds ord» til oppgave – som i Matteus 10, der Jesus sende ut apostlene. På grunn av det avvikende synet sitt ble Wycliffe dømt som kjetter av kirka og måtte et par år før han dødde trekke seg fra professoratet ved Oxford, men han fikk vern både fra parlamentet og folket til å fortsette arbeidet sitt livet ut. Mange av predikantene hans ble forfulgt, og mange av dem ble henrettet ved brenning på bål. Etter Wycliffe døde ble forfølgingene hardere, grava hans vart åpna og beina hans ble brente og kasta på elva i 1427.

Andre som den hellige Ånd påvirket i denne tidsperioden i tillegg til Wycliffe (1328-1384) i England var Jan Hus (1372-1415) i Tsjekkia og Martin Luther (1483-1546) i Tyskland, Ulrich Zwingli (1499-1571) i Sveits og Jean Calvin (1509-1564) i Frankrike. Ved siden av Martin Luther og Jean Calvin regnes Ulrich Zwingli som en av Europas tre store reformatorer.

Ulrich Zwingli var en sveitsisk humanist, prest og teologisk forfatter som sto i spissen for reformasjonen i Zürich på 1520-tallet. Han var en av grunnleggerne av den reformerte protestantismen, en av de tre store retningene i kristendommen som vokste fram som et resultat av reformasjonen på 1500-tallet. Zwingli begynte å stille spørsmål ved den romersk katolske kirkes ubibelske tradisjoner: pavelig autoritet, forbønn for hellige og avlats, frøene til reformasjonen vokste i hans hjerte, vannet og næret av hans lesing og forkynnelse av Skriftene. Alle disse nevnt ovenfor blant annet Martin Luther, Ulrich Zwingli og Jean Calvin ble inspirert til å stå opp mot den katolske kirken i det sekstende århundre fordi de ble forferdet av pavelige leders harde autoritet til å begrense religiøs lære til det de alene bestemte. En ny tid med større frihet for andre enn de geistlige til å formidle tanker om Guds ord i bibelen er tydelig på vei. Denne nye friheten vil påvirke alt fra politikk til økonomi til vitenskap i århundrene som kommer.

Luther ble forfulgt og bannlyst på grunn av sin kritikk av paven og kirken. Han fikk likevel også støtte av flere grupper, og reformasjonen ble etter hvert en bevegelse som vant fram i store områder i Europa. Fra midten av 1520-tallet ble bevegelsen splittet i flere grupper. Ved siden av den lutherske reformasjonen var særlig den reformerte eller kalvinske reformasjonen viktig hvis fremste leder var Jean Calvin (1509–1564). En radikal samfunnskritisk gren av reformasjonen som omtales som gjendøperbevegelsen tar form. Gjendøperne som ikke godtok barnedåp men mente at voksendåp var det riktige ifølge bibelen, ble forfulgt både av katolikker, lutheranere og kalvinister. Moderne kristne samfunn som baptister og mennonitter knytter imidlertid sin egen historie sammen med gjendøperbevegelsen på 1500-tallet. Gjendøperne var særlig aktive i perioden 1525-1550, godtok som nevnt over ikke barnedåp som fullverdig kristen dåp i det små barn ikke er i stand til å ta en slik avgjørelse. Jesus tok opp emnet om å bli født på ny med Nikodemus, se Joh. 3,1-21 hvor det fortelles om Nikodemus som kom til Jesus om natten. Mange har tolket det som feighet at fariseeren kom for å snakke med Jesus om natten, på Jesu tid var det ofte vanlig å komme sammen etter mørkets frembrudd for å drøfte religiøse og teologiske spørsmål. Da var det roligere, temperaturen var svalere og man kunne snakke i fred. Det viktige spørsmål som Johannes refererer fra samtalen mellom Jesus og Nikodemus. Jesus taler om å bli født på ny av vann og Ånd, ikke en fysisk fødsel.

Uansett hva den katolske og ortodokse kirken i hundrevis av år har villedet mennesker, vil Gud sørge for at den sanne læren råder.

Følg med ……

Del XXIV

Hallo kjære venner og familie.

Her er del XXIV i serien “Vi er øyenvitner til … ..” om Bibelen og dens profetier som Gud ga til sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. I denne serien om bibelen og profetiene er vi nå kommet til slutten av det sjuende århundre. Jesus Kristus advarte sine apostler om hendelser som vil komme etter at han er tatt opp til sin far i himmelen, han kjente godt til Satan og hans demoner som hadde besatt utallige mennesker også blant fariseerne og skriftlærde med tanker som gikk imot hva Jesus underviste disiplene og folket.

På slutten av forrige del av denne serien (XXIII) kom vi inn på Islam og Muhammad, stifteren av religionen Islam, og de etterfølgende kalifer som styrte Islam som om det var et dynasti (Dynasti, er et fyrstehus eller en slekt hvor en stilling går i arv fra generasjon til generasjon) hvor territoriell kontroll og sverdet som våpen var maktpåliggende som grunnlag for utbredelsen av denne nye religion Islam. Det farlige ved Islam er at Muhammad tar tekst fra bibelen, både det gamle testamentet og det nye testamentet spesielt om Jesus, og gir sin tolkning av teksten som så legges ut i boken Koranen som brukes i Islam i stedet for bibelen. Muhammad hevdet at Gud feilet med sin plan når det gjaldt jødene som Guds eget folk og Jesus Guds sønn som redskap til å frelse menneskene som tror på Guds plan for menneskene. Det som ble nevnt i kapitlet over om falske profeter ovenfor passer godt inn på situasjonen som oppstår med Muhammad og Islam rundt sekshundre år etter Jesus for opp til sin far i himmelen. Bare det faktum at Muhammad og senere kalifene hevder at Gud feilet med sin plan med jødene og så hevde at Muhammed har løsningen burde få alarmklokkene til å ringe. Abraham, Isak og Jacobs Gud, skaperen av himmel og jord, er allmektig, allvitende og allestedsværende, å hevde at Gud gjør feil er å sette seg over Gud, alle med slikt syn har ingen troverdighet.

Kristendommen, det vil si Jesu lære, formidlet til oss gjennom det gamle testamentet og apostlenes budskap, er Guds endelige redskap med hensyn på utvelgelsen av de hellige. De som tror på Jesu soning på korset for vår synd, hans oppstandelse fra de døde og hans himmelfart) som Gud ønsker samfunn med ved hjelp av den hellige Ånd mens de lever her på jorden og siden i himmelen. Jesus gjentok at vi ikke skulle søke det fysiske i verden men det åndelige samfunn med Gud her på jorden slik Jesus gjorde, vi må bli mer lik Jesus.

Utviklingen av den katolske og ortodokse kirke ved innføring av ulike menneskeskapte religiøse ordninger eller sakramenter, i stedet for fokus på den enkeltes direkte samfunn med Gud, legger veien åpen for andre såkalte religiøse systemer og personer som hevder å ha sett lyset eller fått englebesøk som Muhammad. Ved Islam brukes en ny metode som bakgrunn for en ny religion nemlig at en hevder at ting gikk feil med jødedommen / kristendommen, nå vil jeg, Muhammad, ordne opp for Gud med bruk av sverdet og massiv territoriell kontroll. I tillegg til bruk av sverdet innføres tilbedelse av måne og stjerner noe vår Gud, skaperen av himmel og jord, sier vi ikke må gjøre fordi Han har skapt alt og gir ikke bort sin ære til noen.

Et særlig farlig trekk ved Islam er den uadskillelige forbindelse mellom politikk og religion. Muhammad og kalifene etter ham grunnla et samfunn hvor de var både religiøse, politiske, og militære ledere, og samtidig hevdet de at de korrigerte og videreførte den jødekristne tro som hadde mislykkes, denne videreføringen kalte de Islam. Denne måten å etablere en ny religion på må betraktes som plagiat og tyveri. Muhammad og islamistenes påstand om at den jødekristne tro hadde mislyktes er et falsum og det bekreftes til fulle av alle de oppfylte profetiene. De seneste klare bevis på at Jesus og apostlenes lære i det nye testamentet er Guds vilje, ser vi i Israel i dag. Jødene samles i deres gamle fedreland etter ett tusen åttehundre og syttiåtte år uten egen stat, landet blomstrer både praktisk og økonomisk til tross for arabernes og muslimenes gjentatte forsøk på å boikotte og sabotere alt Israel gjør.

De utallige krigshandlinger araberne (den arabiske liga) og muslimene har utført mot jødene i tiden fra 1948 og fram til dags dato, har slått tilbake på dem selv.

Sammenlignet med staten Israel har araberne og muslimene helt mistet ansikt når det gjelder Jerusalem og Israel, og enda er ikke alle profetiene vedrørende Israel og jødene slik bibelen forteller oss blitt oppfylt.

Den kristne katolske og ortodokse kirke bygger begge på Jesus, Guds sønn, som løsningsmannen og alle som tror og bekjenner Jesus som sin frelser og blir født på ny ved den hellige Ånd, vil få samfunn med Gud den tid de lever på jorden og siden i himmelen. Alle kan komme i samfunn med Gud så lenge de er i live og søker Gud, men når menneskene dør er det for sent å søke Gud. I vår reise gjennom bibelen og dens profetier ser vi en utvikling av kristendommen, læren som Jesus og apostlene gir oss i bibelen, som ikke er i samsvar med bibelen noe som vanskeliggjør et ekte personlig samfunn med Gud.

De to store dominerende religiøse organisasjoner den katolske og ortodokse kirke begge har avveket fra Guds ord i bibelen ved å legge til ordninger, regler og sakramenter som ikke har sitt utspring i bibelen, dette tar fokus bort den enkeltes direkte samfunn med Gud ved den hellige Ånd. Det organiserte presteskapet med pave og patriark på toppen av pyramiden kan ikke gi oss noen eksklusiv eller spesiell adgang til Gud, det kan den enkelte få bare ved hjelp av den hellige Ånd.

Jødedommen er også med oss på denne bibelreise, det vil si den reviderte jødedommen som mangler den Jesus Kristus de tidligere profeter profeterte. Jesus Guds sønn og den hellige Ånd som Gud sendte oss til støtte da Jesus ble tatt opp til himmelen, er fraværende i den reviderte jødedommen. Gud vet at mange jøder, det vil si de messianske jødene, uavhengig av den ortodokse jødedommen vil vende seg til Jesus Kristus og bli frelst, og når tiden er inne, slik bibelen profeterer, vil Jesus komme tilbake og åpne øyene både til de ortodokse og sekulære jødene i Israel, som da vil gjenkjenne Jesus som deres messias, se Sakarja 12

Herren vil ødelegge Jerusalems fiender

1Dette utsagnet er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre: 2Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål* for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. 3Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.

4På den dagen, sier Herren, vil jeg slå hver hest med skyhet og dens rytter med vanvidd. Men over Judas hus vil jeg opplate mine øyne, og alle folkenes hester vil jeg slå med blindhet. 5Judas stammehøvdinger skal si i sitt hjerte: Jerusalems innbyggere har styrke ved Herren, hærskarenes Gud, deres Gud! 6På den dagen vil jeg gjøre Judas stammehøvdinger lik et fyrfat mellom vedtrær og et ildbluss blant kornbånd. De skal fortære alle folkene rundt omkring, til høyre og til venstre. Og Jerusalemfolket skal fremdeles bo på sitt sted, i Jerusalem.

7Herren skal frelse Judas telter først, for at ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere skal ha større herlighet enn Juda. 8På den dagen skal Herren verne Jerusalems innbyggere. Den iblant dem som snubler, skal på den dagen være som David. Og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem. 9På den dagen vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolkene som drar opp mot Jerusalem.

Herrens folk skal skue opp til ham som de har gjennomstunget

10Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte. 11På den dagen skal sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen over ulykken i Hadadrimmon* i Megiddons dal.

Det skjer mye fra 700-tallet from mot 1500-tallet med jødene som er spredt rundt om i Asia, Midtøsten, Nord-Afrika, Middelhavs-området, Vest-Europa og Øst-Europa, de får til fulle føle forbannelsene som er knyttet til Israelfolkets svik da de ikke fulgte Guds ord og lover i den gjensidige Sinai-pakten. Ved den ensidige evigvarende pakten som Gud opprettet med Abraham, Isak og Jacob er jødene fortsatt Guds eiendomsfolk, det står fortsatt ved lag og det samme gjør land løftene. Guds utvelgelse av det jødiske folk er ikke forankret i pakten ved Sinai, men den er forankret i pakten med Abraham. I Guds kall til Abraham i 1. Mosebok 12, 1-3 gir Gud løfte om et folk, et land og gjennom Abraham skulle alle slekter på jorden bli velsignet. I dette løftet lå budskapet om Jesus Messias og frelse til en hel verden.

Gud lar utviklingen i Jerusalem og jødefolkets videre skjebne for øvrig gå sin gang etter hans plan. Det er en bemerkelsesverdig sammenheng i det forhold at jødene blir spredt rundt hele verden på utallige steder, men allikevel greier å opprettholde en jødisk kultur i eksil under tidenes trengsel gjennom mer enn 1878 år – ett tusen åtte hundre og syttiåtte år. Grunnlaget finnes i det gamle testamentet og profetiene som sier at jødene er Guds eiendomsfolk og alltid vil være det, og at folket skal ha et land å komme tilbake til når tiden er inne. En slik fortelling som dette har ikke og vil ikke få sin like i verdenshistorien.

I den samme tusenårs perioden (700 – 1500-tallet) lider den kristne kirken kraftig under frafallet fra Jesu- og apostlenes lære som vi finner i det nye testamentet.

Den katolske og ortodokse kirken er totalt dominerende og misbruker den makt de har tiltatt seg overfor medlemmene i menighetene rundt om. Det er en åndskamp som pågår hvor Satan og hans demoner prøver å ødelegge læren om kristendommen og den enkeltes søken for et samfunn med Gud slik Jesus og apostlene lærte opp de første menighetene. Kirkeledere som, pave og patriark svikter Guds kall når de i tillegg til å endre på Jesu og apostlenes lære også ofte opp gjennom århundrene går i samarbeid med ulike konger og keisere som fører krig om makt, innflytelse og ressurser. Gud forteller oss i bibelen at vi skal søke det åndelige Gudsrike ikke den fysiske verden.

Store deler av den kristne verden ble erobret av de muslimske araberne: Syria i 633–640, Egypt i 642 og resten av Nord-Afrika innen cirka 700 evt. Araberne underla seg Spania og krysset Pyreneene, men ble slått tilbake av frankerne i slaget ved Poitiers i 732. I Lilleasia ble det bysantinske riket hardt presset av de muslimske tyrkerne fra 1300-tallet av og gikk til grunne med Konstantinopels fall i 1453. I Spania hadde det bodd jøder helt siden første århundre av vår tidsregning. De kom etter alt å dømme fra Judea, muligens via Roma, og bodde først langs Spanias østkyst, men etter hvert oppsto det jødiske samfunn over hele landet. Visigoterne erobret Spania rundt 412, men først da kong Rekkared konverterte til kristendommen i 586 ble det virkelig vanskelig å være jøde i Spania. I 613 fikk de valget mellom å konvertere eller forlate landet. Mange dro til Marokko eller Syd-Frankrike. Andre konverterte, i alle fall tilsynelatende, til katolisismen.

Midt i denne mørke tidsperiode både for kristendommen og jødene vet vi fra historien at lysere tider ligger foran kristendommen, som er veien til Gudsriket her på jorden og siden i himmelen Den kristendommen Jesus og apostlene ved bibelens ord og den hellige Ånd lærte bort. Vi vet også fra historien at jødene fortsatt i mange hundre år vil bli utsatt for de forbannelser som vi kan lese i 5. Mos 28, 15-68, men også for jødene, Guds eiendomsfolk, vil det langt framme ligge lysere tider.

Følg med …..

Del XXIII

Hallo kjære venner og familie.

Her er del XXIII i serien “Vi er øyenvitner til … ..” om Bibelen og dens profetier som Gud ga til sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. I denne serien om bibelen og profetiene er vi nå kommet til slutten av det fjerde århundre (350 – 400 evt.) Jesus Kristus advarte sine apostler om hendelser som vil komme etter at han er tatt opp til sin far i himmelen, han kjente godt til Satan og hans demoner som hadde besatt utallige mennesker også blant fariseerne og skriftlærde med tanker som gikk imot hva Jesus underviste disiplene og folket.

Vokt dere for falske profeter advarer Jesus: Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Matteus 24:11 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. 1 Johannes 4:1 Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære fra løgnaktige lærere, som er brennmerket i sin egen samvittighet. 1 Tim 4:1-2

Den kristne kirke ble tidlig organisert under fem patriarker, med sete i Jerusalem, Antiokia, Alexandria, Konstantinopel og Roma. Patriarken i Roma, paven, fikk tidlig en særstilling, ettersom hans bispesete regnes som nedarvet fra apostelen Peter. Etter det vest-romerske rikets fall på 400-tallet ble Konstantinopel (Istanbul) stadig viktigere politisk og økonomisk, samtidig utviklet det seg doktrinære forskjeller mellom den østlige og den vestlige kirken.

Disse ordninger ble over tid en innpasset i den katolske og ortodokse kirke som var de ledende kristne religiøse bevegelser fra senantikken og opp til middelalderen (476–1453).

Det skulle ikke gå lang tid etter Jesus himmelfart og apostlenes død før menighetene som fulgte kristendommen blir påvirket av falske profeter som fremmer såkalte «sakramenter» og ordninger og regler innen kristendommen som tilsynelatende skal hjelpe de kristne med å tilbe Gud og bedre den enkeltes personlige samfunn med Gud. Denne falske læren åpner for onde ånder som kommer fra religiøse lærere og såkalte kirkefedre som tydeligvis nå dominerer den sentrale religiøse organisasjonsstrukturen og påvirker negativt det enkelte menneske og dens lokale menighet. I Johannes åpenbaringer kaller Jesus disse onde ånder for «nikolaittenes lære» som Gud hater, se Åpn 2, 6. Både den katolske og ortodokse kirke innfører disse religiøse riter eller sakramenter som er et tydelig brudd med Jesu lære og hva som ble forkynt av apostlene. Det innføres i den personlige tilbedelsen av Gud elementer som ikke har direkte tilknytning til Gud slik som den hellige Ånd. Menigheten læres opp til å tilbe personer som den katolske og ortodokse kirke erklærer å være helgener og at en tilbedelse av helgener styrker samfunnet med Gud. Det går klart fram i bibelen at Gud ikke gir bort sin ære til noen. Jeg har skapt menneskene og alt som er sier Gud og jeg vil ha æren, se Jesaja 42, 8 – «Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til andre og ikke min pris til gudebilder.» Denne advarselen kommer via profeten Jesaja i kapitel 42, 1-8 der Gud første gang i klare ord forteller at jødenes messias, Jesus, vil komme: 42Herrens tjener, et lys for folkeslagene, 1Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, i ham har jeg min glede. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal føre retten ut til folkeslagene. 2 Han skriker ikke og roper ikke, hans røst høres ikke i gatene. 3 Han bryter ikke et knekket siv og slukker ikke en rykende veke. Med troskap skal han føre retten ut. 4 Han skal ikke slukne og ikke knekkes før han har satt retten igjennom på jorden. Fjerne kyster venter på hans lov. 5 Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og spente den ut, som bredte ut jorden og alt som spirer der, som gir pust til folket på jorden og ånd til dem som ferdes der: 6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og grepet din hånd. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket, til et lys for folkeslagene. 7 for å åpne blindes øyne og føre fanger ut av fengselet, dem som sitter i mørke, ut fra fangehullet. 8 Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til andre, min lovsang ikke til gudebilder.

De menneskeskapte religiøse ordninger eller sakramenter som ble pekt på i forrige del av serien (del XXII) har ikke sitt utspring i bibelen, men er kommet til via onde ånder fra falske profeter og kirkefedre:

Helgendyrkelse (tar oppmerksomheten bort fra den direkte tilbedelse av Gud. Gud sier jeg gir ikke bort min ære til noen)
Maria dyrkelse (har ingen tilknytning til bibelen og Jesu lære, Gud alene skal vi tilbe)
Klosterordenen (har ingen tilknytning til det nye testamentet)
Relikvier (har ingen tilknytning til det nye testamentet)
Ikoner (har ingen tilknytning til det nye testamentet)
Dåp av små barn (har ingen tilknytning til det nye testamentet)
Avlatshandel (har ingen tilknytning til bibelen og kirken tiltar seg Guds rolle)

De ovennevnte syv punkter har hatt en ødeleggende effekt ved at de er en avledning fra hovedmålet vårt som kristne å ære Gud, ved blant annet det dobbelte kjærlighetsbudet. Det første og største er: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft (5. Mos, 6:5). Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv (3. Mos 19:18) (Matt 22:37, Mark 12:28-31 og Luk 10:27)

og videre ved å holde de ti bud:

Jeg er Herren din Gud som førte deg ut av landet Egypt. Du skal ikke ha andre Guder foruten meg.
Du skal ikke gjøre deg noe gudebilde …
Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.
Kom sabbaten i hu, så du holder den hellig! For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, og på den sjuende hvilte han.
Hedre din far og din mor, så får du leve lenge i landet, Herren din Gud gir deg.
Du skal ikke slå ihjel.
Du skal ikke drive hor.
Du skal ikke stjele.
Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.
Du skal ikke begjære din nestes hus, hans hustru, tjener, tjenestekvinne, okse, esel eller noe annet som hører din neste til.

Det kan virke som om de ledende religiøse lederne og kirkefedrene ikke har lært fra det gamle testamentet og nå blir lurt til å gjenta de samme feil som fariseerne og de skriftlærde i jødedommen De lot seg lede av falske ledere påvirket av Satan og hans demoner og utviklet ordninger og tillegg til Moseloven som gjorde det vanskeligere for menighetene å praktisere samfunn med Gud på et personlig plan, ved å pålegge de enkelte menigheter og medlemmer ekstra påbud som også kunne få økonomiske konsekvenser for dem. Ingen av Guds profeter eller Jesus Kristus har noen gang profetert om slike ordninger og tillegg, hverken til sitt folk jødene eller til menighetene etter Jesus Kristus og apostlene. Alle disse endringene påførte folket byrder som ikke gav et bedre samfunn med Gud, men snarere drev folket inn i et religiøst regelsystem drevet av presteskapet. Jesus pekte flere ganger på dette regelverket som var utviklet av presteskapet, eksempelvis det tredje bud «Hold hviledagen (sabbaten) hellig» her er det over tid lagt til flere restriksjoner på menighetene med hensyn på å bevege seg og hva en kunne gjøre på sabbaten. Jesus fortalte prestene at budet var gitt av Gud for å hjelpe menneskene til å søke Ham og hvile på sabbaten, ikke for å detaljstyre dem. Jesus gav videre eksempel på at prestene selv ikke overholt det regelverket de krevde alle andre å overholde.

Fra det vest-romerske rikets fall på 400-tallet og fram til rundt 1600-tallet det vil si mer enn 1000 år – ett tusen år – , led den kjente vestlige kristne kirken kraftig under frafallet fra Jesu- og apostlenes lære. Et frafall som begynte å utvikle seg i tiden mellom år 150 til år 400, den katolske og ortodokse kirke er totalt dominerende og misbruker den makt de har tiltatt seg overfor medlemmene i menighetene rundt om. Ved innføring av nye sakramenter og spesielt nytolkninger av bibelens tekster tok den kristne kirken, både de katolske og ortodokse, det standpunkt at Gud hadde forkastet jødene som sitt folk og at jødene ikke lenger hadde noen spesielle rettigheter til landet Israel. Kirken bestemte at de hadde overtatt rollen som Guds folk med de velsignelser som fulgte med og at jødene aldri ville få landet sitt tilbake siden de allerede på den tiden hadde vært fordrevet og uten land i ca. 400 år. Problemet her er at Gud aldri har bestemt en slik løsning noe bibelen klart viser oss, Guds profeter profeterte klart at hans folk ville bli spredt til alle verdens hjørner og når tiden er inne vil Gud samle sitt folk jødene igjen i Israel. På grunn av den kristne katolske og ortodoks kirkens egenrådighet ble jødene de neste 1500 år – ett tusen femhundre år – forfulgt, drept og jaget og sett ned på av alle folkeslag i verden, ordet jøde blir et skjellsord. Det bemerkelsesverdige i denne situasjonen er at det er den kristne kirken (katolske og ortodokse) påvirket av onde krefter synes å påskynde mange av de forbannelser som er listet i Sinai-pakten (5. Mos 28, 15-68).

Jødene og jødedommen hadde avvist Jesu- og apostlenes lære på Jesu tid og brøt således definitivt den gjensidige Sinai-pakten de hadde med Gud med det resultat at de forbannelser over folket som er listet i pakten tok til å virke (5. Mos 28, 15-68). De klareste bevis er romernes ødeleggelse av det hellige templet og selve Jerusalem i år 70 og den påfølgende fordrivelse av jødene fra Jerusalem til landene omkring og videre til alle verdens land. Det blir et markert skille mellom den kristne kirken og jødedommen som fortsatt er virksom i synagogene rundt om etter fordrivelsen av jødene vekk fra Jerusalem. De kristne jødene er ikke lenger like velkomne i synagogene utenfor Jerusalem og i landene omkring, De ortodokse jødene forkastet Jesus som deres messias og utvikler en jødedom over de kommende 1000 – 1500 år i eksil uten Jesus som deres Messias. Mangelen i denne reviderte jødedommen er Den hellige ånd siden den reviderte jødedommen ikke anerkjente Jesus som deres Messias, er det ingen Helligånd til stede som Jesus sa Gud ville sende til åndelig hjelp i stedet for Jesus da han for opp til himmelen. Den reviderte jødedom er nå blitt en menneskeskapt religion som ikke har noe samfunn med Gud slik det var i den gamle tempel-tjenesten før Jesus kom til jorden. Nå ved Jesus Kristus er det en ny pakt mellom alle mennesker og Gud, den enkelte jøde og hedning kan få samfunn med Gud gjennom den hellige Ånd når de søker Gud og erkjenner med sin munn at Jesus Kristus er frelser og herre og blir født på ny ved Guds Ånd.

Den ensidige evigvarende pakten som Gud opprettet med jødene som sitt folk står fortsatt ved lag og det samme gjør land løftene. Gud lar utviklingen i Jerusalem og jødefolkets videre skjebne for øvrig gå sin gang etter hans plan. Det er en bemerkelsesverdig sammenheng i det forhold at jødene blir spredt rundt hele verden på utallige steder, men allikevel greier å opprettholde en jødisk kultur i eksil under tidenes trengsel gjennom mer enn 1878 år – ett tusen åtte hundre og syttiåtte år. Grunnlaget finnes i det gamle testamentet og profetiene som sier at jødene er Guds eiendomsfolk og alltid vil være det, og at folket skal ha et land å komme tilbake til når tiden er inne. En slik fortelling som dette har ikke og vil ikke få sin like i verdenshistorien.

Rundt seks hundre år etter at Jesus for opp til sin far i himmelen, starter Satan og hans onde demoner et annet massivt angrep på læren til Jesus Kristus og apostlene. En ny menneskeskapt religion blir til på Den arabiske halvøy grunnleggeren heter Muhammad. Læren kalles Islam, som betyr underkastelse, og baseres på skrifter i boken Koranen. Muhammad etablerer en lære som blant annet bygger på tekster, åndelige vesener og profeter fra den judokristne bibelen, noe som må karakteriseres som et plagiat av den judokristne tro. Muhammad og kalifene etter ham bruker militær makt til å utbre Islam som blir kjent som sverdets religion. Alt land som en gang har vært under islamsk styre er å betrakte som islamsk område for alltid. Islam er både en politisk ideologi og en lov religion, loven har navnet Sharia og omfatter blant annet sivilrettslige elementer. Muhammad og kalifene etter ham leder både den militære, religiøse- og politiske ledelse innen Islam.

Jesus Kristus uttalte flere ganger at mitt rike er ikke av denne verden, Joh, 18, 36: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg. Men mitt rike er ikke herfra.» Islam jager etter å kontrollere denne verden med all sin ondskap. Jesus sa også at har de forfulgt meg vil de forfølge dere også hvis dere holder dere til min lære.

Et viktig trekk ved Islam gjennom historien er den uadskillelige forbindelse mellom politikk og religion. Muhammad og kalifene etter ham grunnla et samfunn hvor de var både religiøse, politiske, og militære ledere, og samtidig hevdet de at de korrigerte og videreførte den jødekristne tro som hadde mislykkes, denne videreføringen kalte de Islam. Denne måten å etablere en ny religion på må betraktes som plagiat og tyveri. Muhammad og islamistenes påstand om at den jødekristne tro hadde mislyktes er et falsum og det bekreftes av alle de oppfylte profetiene. De seneste klare bevis på at Jesus og apostlenes lære er Gud vilje, ser vi i Israel i dag. Jødene samles i deres gamle fedreland landet blomstrer praktisk og økonomisk til tross for araberne og muslimenes gjentatte forsøk på å kaste jødene på Middelhavet. Enda er ikke alle profetiene slik bibelen sier oppfylt.

Den kristne katolske og ortodokse kirke bygger begge på Jesus Guds sønn som løsningsmannen og alle som tror og bekjenner Jesus som sin frelser og blir født på ny ved den hellige Ånd, vil få samfunn med Gud den tid de lever på jorden og siden i himmelen. Alle kan komme i samfunn med Gud så lenge de er i live og søker Gud, men når menneskene dør er det for sent å søke Gud.

Følg med …..

Del XXII

Hallo kjære venner og familie.

Her er del XXII i serien “Vi er øyenvitner til … ..” om Bibelen og dens profetier som Gud ga til sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. Ordet religion eller religioner kan for mange ofte være en kilde til frustrasjon og misforståelser. Bibelens skrifter og Jesu lære er åpenbaringer fra Gud og derfor ingen religion. Religioner er menneskeskapte og har ingen ting med den hellige Abrahams, Isaks og Jacobs Gud å gjøre. Religioner utarbeider som regel egne skrifter og henter ofte deler av sine tekster fra bibelen og tolker dem. Jesus utbrøt som sine siste ord på korset «det er fullbrakt», det vil si bibelens ord og Jesus offer på korset gir frelse til alle mennesker som tro på Jesus Kristus. For å bli frelst og komme til himmelen trenger vi ikke noen ekstra religioner eller menneskeskapte skrifter. I respekt for vår store og hellige Gud bør ingen mennesker forsøke å forbedre bibelens tekster. Hvis det er tekster vi ikke forstår søk råd hos Den hellige Ånd i bønn. En stor fare ved religioner er at sekulære ledere og eller selverklærte religiøse ledere bestemmer eller snarere tilpasser bibelens tekster til sin religion. Det er ingen land som kan bli «kristne», det er det enkelte menneske som kan bli kristen, det vil si født på ny, og følger av Jesus Kristus lære. Jesus døde på korset for at hver enkelt som tror på ham kan leve et frelst og hellig liv på jorden og siden i himmelen. Mitt rike er ikke av denne verden sa Jesus, se Johannes 18, 36 – «Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulde bli overgitt til jødene; men nå er mitt rike ikke av denne verden. «

For oss som lever etter bibelen og Jesu lære har historien vist at vi som tror på Jesus og er født på ny vil som Jesus bli sett ned på av de som bestemmer, fordi Jesu lære avviker fra flertallets eller verdens oppfatninger eller det politisk korrekte som det heter i dag. Jesus fortalte sine disipler at når de som styrer verden forfølger meg vil likeså dere bli forfulgt og sett ned på av de som ikke er født på ny av ånd og ild. Se: når verden hater dere skriver Johannes 15.18-21 «Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden, jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navn skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg. 15.23 Den som hater meg, hater også min Far. 15.25 Men det ord som står i deres egen lov, skulle bli oppfylt: De hatet meg uten grunn (Salm 69, 5)»

Det finnes veldig mange kristne kirkesamfunn som mener at de står på bibelsk grunn. Selv de som mener at Guds utvalgte folk jødene er forkastet av Gud, og at erstatningsteologien er bibelsk lære! De tror at den kristne kirke har tatt over rollen som Guds utvalgte folk. De hevder videre at alle profetiene som jødene har fått skal få sin oppfyllelse i Kirken og at jødene er erstattet av «Kirken» – Bare de forbannelser som Det gamle testamentet profeterer gjelder jødene, se, 5. Mos 28, 15-68 – Dette kalles erstatningsteologi skapt av mennesker og har ikke sin basis i bibelen. Til å administrere erstatningsteologien ble en organisasjonsstruktur utviklet, den er hierarkisk bygget opp og de religiøse ledere inntar de facto rollen som mellommann mellom Gud og medlemmene i kirken, se tegning 1 under. Den hellige ånds stilling svekkes betraktelig, kostnadene ved denne organisasjonsstruktur er både av åndelig og økonomisk art og belastes kirkens medlemmer. Kontroll med Kirkens midler vanskeliggjøres, og misbruk kan lett oppstå. Den retningen som kristendommen utvikler seg i etter Jesus- og apostlenes tid under ledelse av selvoppnevnte religiøse ledere og sannsynligvis noen av de såkalte kirkefedre synes å være den samme utvikling som skjedde innen jødedommen eller Moseloven. Presteskapet, fariseerne og saddukeerne ledet an i et religiøst regelsystem som ikke var av Gud eller ledet av ånden. Alle disse endringene påførte folket byrder som ikke gav et bedre samfunn med Gud, men snarere drev folket inn i et religiøst regelsystem oppfunnet av presteskapet. Det samme skjer nå med kristendommen etter Jesu- og apostlenes tid.

Kirkefedre er en fellesbenevnelse på viktige teologer, forfattere og lærere i Oldkirken, hvis skrifter ble av grunnleggende betydning for den kristne kirke. De ulike kirkelige tradisjoner vil ha noe forskjellig oppfatning av hvem man regner blant kirkefedrene. Det finnes mange kirke lærere de blir utpekt av kirken, men listen av kirkefedrene er basert på tradisjon. Avhengig av hvilke kriterier som brukes og retning av kristendommen er det omkring tretti forfattere som regnes som kirkefedre. De som regnes som kirkefedre møter som regel fire kriterier satt av andre religiøse ledere: rettroenhet, hellighet, anerkjennelse, og at de levde i antikken eller senantikken. De første kirkefedrene virket fra slutten av det første århundre og de siste på 600- og 700-tallet. Alle disse kirkefedrene er utpekt av den organiserte kirke og følger ikke nødvendigvis Jesu- og apostlenes lære, noe vi etter hvert vil forstå.

Det første og største feilgrep fra kirkefedrene synes å være at de avviker fra Guds viktigste bud: 2. Mos 20, 3-5 «3 Du skal ikke ha andre guder enn meg. 4 Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. 5 Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem.»,

videre 5. Mos 10, 12-13 «12 Og nå, Israel, hva er det Herren din Gud krever av deg? Bare dette: at du frykter Herren din Gud, så du alltid går på hans veier og elsker ham og tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel; 13 at du holder Herrens bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag. Da skal det gå deg vel.»

Kirkefedrene etablerte ordninger og regler, som ikke synes å være ledet av den hellige ånd, men som medfører distraksjoner fra hovedoppgaven som er å ære og tilbe Gud, skaperen av alt som er og dermed fortjener all ære og tilbedelse.

Den katolske kirke (vestkirken) og den ortodokse (østkirken) utviklet begge ordninger og regler som ikke har grunnlag i bibelens tekster spesielt det nye testamentet som danner grunnlaget for Jesu lære som blir kalt kristendommen. Den kristne kirke ble tidlig organisert under fem patriarker, med sete i Jerusalem, Antiokia, Alexandria, Konstantinopel og Roma. Patriarken i Roma, paven, fikk tidlig en særstilling, ettersom hans bispesete regnes som nedarvet fra apostelen Peter. Etter det vest-romerske rikets fall på 400-tallet ble Konstantinopel stadig viktigere politisk og økonomisk sett, og samtidig utviklet det seg doktrinære forskjeller mellom den østlige og den vestlige kirken. Følgende menneskeskapte ordninger ble over tid en innpasset i den katolske og ortodokse kirke som var de ledende kristelige religiøse bevegelser i antikken eller senantikken og opp til moderne tid:

Helgendyrkelse:

En helgen er en person, ofte avdød, som er gjenstand for religiøs dyrkelse og anses for å ha særlig nær kontakt med gud(ene).

Maria dyrkelse:

Jomfru Maria har en spesiell posisjon i den katolske kirke. Katolsk tro inkluderer hennes ubesmittede unnfangelse og den kroppslige opptagelsen til himmelen på slutten av hennes liv.[9]

Jesu anerkjennelse av Maria og omsorg for henne kommer til uttrykk mens han dør på korset, Joh 19,25-27: Da Jesus ser sin mor stå der sammen med den disippel han holdt så meget av, sier han til henne «Kvinne, der står sin sønn» og henvendt til disippelen «Der står din mor.» Kirken har forstått Jesu ord på korset slik: Maria er mor til alle de troende, kirkens mor, som går i forbønn for oss til stadighet.

Klosterordenen:

Kloster er et avsperret område der munker eller nonner har trukket seg tilbake for å virkeliggjøre religiøse ideal i et lukket samfunn etter en bestemt regel. Klostre finnes i ulike former i de ulike religionene, men de ytre kjennetegnene er ofte de samme; et regelmessig liv levd i fellesskap med vekt på bønn, stillhet, nøysomhet, sølibat og ofte også underordning under en åndelig leder.

Relikvier:

Relikvier er levninger av en hellig person, eller gjenstander som har tilhørt eller vært i fysisk kontakt med en helgen, og som er gjenstand for religiøs kult.

Ikoner:

Normalt er det helgenbilder

Dåp av små barn i stedet for voksendåp:

Dåp (fra lavtysk dope, ‘å dyppe’, etter gresk baptizein med samme betydning) er en religiøs seremoni i kristne kirkesamfunn som markerer den kristnes inntreden i kirken. Den teologiske betydning av dåpen varier noe fra et samfunn til et annet. I de fleste kirkesamfunn regnes dåpen som et sakrament.

Avlatshandel:

Avlat er tilgivelse eller ettergivelse av straff for en syndig handling. På latin heter det indulgentia. I den katolske kirken er avlat nøye knyttet til ideen om at kirken, representert ved paven, er Guds representant på jorden. Kirken kan derfor ilegge straff for synder som de troende begår, men også ettergi straffen.

Merknad:

Alle disse forordninger pluss en rekke andre avhengig av hvilken Kirke, ødelegger den enkle formen for tilbedelse, bønn og samfunn med Gud som Jesu- og apostlenes lære viser oss i bibelen.

I motsetning til den menneskeskapte religiøse organisering overfor, er den organisering av menighetene som springer ut av det nye testamentet en guddomsskapt ordning, se tegning 2 under, direkte mellom Gud og de enkelte medlemmer av menigheten og den hellige Ånd sent oss av Gud til støtte:

Den lokale tilknytningen med hensyn på geografi og kjennskap til medlemmene i menigheten samt de lokale forhold er kjernen i samfunnet med Gud. Den åndelige og praktiske veiledningen kommer fra de samme medlemmene som er utnevnt etter bønn og veiledning ved den hellige Ånd. Det er ikke behov for noe organisasjonsledd mellom Gud og menigheten, den oppgaven ivaretas av den hellige ånd. All aktivitet skal i størst mulig grad rettes inn mot bibelstudier og bønn så vil Gud styre og legge til rette for våre daglige behov. Vi må vise Gud at vi kan følge hans standard her på jorden, da vil Gud ta oss inn i Gudsriket her på jorden og når tiden vår her nede på jorden er over i himmelen.

Følg med …

Del XXI

Hallo kjære venner og familie.

Her er del XXI i serien “Vi er øyenvitner til … ..” om Bibelen og dens profetier som Gud ga til sine utvalgte profeter og for vår kunnskap. Bibelen gir oss et unikt innblikk i hvorfor vi bor her på jorden og hvordan vi skal leve våre liv for å ære Gud som skapte mennesket og alt som eksisterer. Bibelen inneholder kunnskapen folk trenger om hvordan man kan komme i fellesskap med Gud. Adams synd forårsaket et skille mellom mennesket og Gud, og den andre Adam (Jesus) ble ofret for å gjenopprette vårt forhold til Gud Faderen og sikre evig liv med Ham. Du vet, det er onde ånder (Satan og hans demoner) som påvirker mennesker og utviklingen i verden, de søker å distrahere folk fra å søke Gud. Bibelen og profetiene, så vel som Jesu lære, evangeliene, viser oss at Jesus er veien, sannheten og livet. Ingen annen dokumentasjon eller skrifter i verden gir oss lignende innblikk i hva som tidligere har skjedd og hva som vil skje i fremtiden slik Bibelen gjør. I tillegg har vi tilgang til Den hellige ånd som gir oss den rette forståelsen gjennom bønn.

Ordet religion eller religioner kan for mange ofte være en kilde til misforståelse. Bibelens skrifter og Jesu lære er åpenbaringer fra Gud og derfor ingen religion. Religioner er menneskeskapte og har ingen ting med den hellige Abrahams, Isaks og Jacobs Gud å gjøre. Religioner utarbeider som regel egne skrifter og henter ofte deler av sine skriftlige dokumenter fra bibelens tekster og tolker dem. Jesus utbrøt som sine siste ord «det er fullbrakt», det vil si bibelens ord og Jesus offer på korset gir frelse til alle mennesker som tro på ham. For å bli frelst og komme til himmelen trenger vi ikke noen ekstra religioner eller menneskeskapte skrifter. I respekt for Den hellige treenige Gud bør ingen mennesker forsøke å forbedre bibelens tekster. Hvis det er tekster vi ikke forstår søk råd hos Den hellige Ånd i bønn.

Fra omtrent begynnelsen av det tredje århundre da Jesu etterfølgere, de kristne, etter lenge å ha blitt forfulgt ble akseptert fordi myndighetene fant ut at de kristne ikke representerte noen trussel for det mektige Romerriket snarere det motsatte.

De kristne økte i antall, kanskje så mye som 2 prosent av befolkningen i Romerriket. Religiøse lærere i denne perioden omfattet blant annet Origenes i Alexandria og Tertullianus i Nord-Afrika og de uttrykte i sine skrifter doktriner som ble formulert som Den hellige treenighet. Antonius den store, en egyptisk kristen leder, og andre etablerte som Gregor Lysbringeren var ansvarlig for at Armenia ble det første offisielle kristne landet. I kjølvannet av at keiser Konstantin den store valgte å bli kristen (rett før slaget ved Pons Mulvius (Ponte Milvio) i år 312) tolererte Romerriket kristendommen med Milanoediktet i 313, noe som senere førte til at kristendommen ble statsreligion i 380 ved keiser Theodosius den store (se Ediktet i Thessaloniki) og til videre vekst av kristendommen i Østromerriket (Bysants 330-1453).

En stor fare ved denne utviklingen, er at sekulære ledere og eller selverklærte religiøse ledere bestemmer at landet skal følge kristendommen uten den hellige ånds medvirkning. Denne måten å bli kristen på samstemmer ikke med bibelens lære om det nødvendige personlige gudsforhold og nødvendigheten av å bli født på ny ved den Hellige Ånd og vann og så følge Jesu lære, evangeliene, se Joh. 3,1-6 «1Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus. Han var en av jødenes rådsherrer. 2Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegnene som du gjør, uten at Gud er med ham. 3Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. 4Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? 5Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. 6Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.

Vi vet fra bibelen at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved egne gjerninger eller gjerninger som loven krever eller ved ulike humanistiske ideer om gode gjerninger. Bare ved troen på Jesus Kristus vil vi bli kjent rettferdige ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger. Galaterne 2:16 «Men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger.

Åpenbaringen fra Gud som begynte med profetiene og fortsatte med Jesu Kristi lære og apostlene ble en bevegelse innenfor jødedommen som de skriftlærde og fariseerne ikke godtok. Jesus ble anklaget for blasfemi av presteskapet og krevde at de romerske herskere korsfestet ham i stedet for en kjent forbryter Barabbas som fikk gå fri. De romerske herskere brukte ofte å slippe fri en fange som del av Påskehøytiden, folket lot Barabbas gå fri og Jesus ble korsfestet i hans sted. Sinai-pakten ble her definitivt brutt av jødefolket som ble villedet av fariseerne og de skriftlærde. Vi vet fra tidligere at Sinai-pakten var en betinget pakt mellom Gud og jødefolket, fulgte folket betingelsene i pakten ville folket bli velsignet, (5. Mosebok 28, 1-14), dersom de ikke fulgte betingelsene i pakten ville det føre forbannelse over folket, (5. Mos 28. 15-68). Historien viser oss som lever i dag at forbannelsene over jødefolket slik de kommer frem i 5. Mos 28, 15-68 synes å ha begynt da templet og Jerusalem ble ødelagt og folket spredt til nasjonene rundt om. Jesus hadde tidligere fortalt apostlene kort tid før han for opp til himmelen at templet, jødenes største helligdom, skulle bli revet ned totalt, det skulle ikke bli sten tilbake på sten. I år 70 AD angrep og stormet den romerske hærføreren Titus Jerusalem og plyndret og brant jødenes tempel, 60 år senere ble restene av templet revet av keiser Hadrian etter jødenes opprør ledet av Bar-Kochba. I et forsøk på å fjerne jødiske navn i Jerusalem-området gjenoppbygger keiser Hadrin Jerusalem og setter navnet Aelia Capitolina på den nye byen. og landet Israel gis navnet Palestina etter jødenes tidligere verste fiende filistrene, jødene fordrives og jødedommen forbys.

Jesu liv og lære på jorden sammen med de fire evangeliene og skriftene etter apostlene danner grunnlaget og modell for de lokale menigheter i deres arbeid med å bli etablert som selvstendige enheter med egen åndelig ledelse til hjelp og støtte samt rettledning i studiet av skriftene og nødvendige felles samfunns aktiviteter.

De åndelige lederskapene som etter hvert blir etablert rundt om, skal vise seg å forholde seg mer til instrukser fra det politiske lederskap og vitenskapelige organ i landene enn til hva bibelen gir som rettesnor i forholdet Gud og de lokale menigheter. Dette medvirket til at det ble utviklet en katolsk retning på kristendommen i vest-kirken med sete i Roma og en ortodoks retning på kristendommen i øst-kirken med sete i Konstantinopel, nåværende Istanbul. De kirkesamfunnene som ble etablert på denne tid og siden opp gjennom hundreårene, synes å bære preg av at de åndelige og eller sekulære ledere hadde lite samfunn med Gud gjennom den hellige ånd slik Gud ønsker og bibelen forteller oss å utøve i vårt daglige liv med guddommen. Det ble utviklet ordninger for drift av de religiøse samfunnene som ikke synes å være hentet fra bibelens skrifter. De ordninger som Gud foreskrev i det gamle testamentet for drift av templet, synagoger og yppersteprestens rolle som folkets mellom mann mot Gud, den gamle pakt, Sinai-pakten, ble satt ut av funksjon ved korsfestelsen av Jesus. Men bibelen forteller oss at Guds ensidige pakter med Abraham, Isak og Jacob, Israelsfolket, står fortsatt ved lag. I de kommende århundrer vil falske åndelige ledere stå fram og villede de rettroende kristne det vil si de som er født på ny og følger Jesu lære.

Den nye pakt bygger på Jesu lære, hans død på korset, begravelse og oppstandelse etter tre dager i dødsriket videre hans himmelfart til sin far i himmelen samt Den hellige ånds (hjelperens) komme til jorden til hjelp for dem som tror. Guds åpenbaring ved Jesus Kristus og apostlene, det vil si den nye pakt, fikk etter hvert gjennomslag til tross for forfølgelser. Imidlertid er det i tillegg til den fysiske forfølgelse også stadige angrep mot Jesustroende fra Satan og hans demoniske venner (tidligere engler som valgte å følge Satan da Gud kastet han ut fra himmelen), de ønsker at færrest mulig vil følge Jesu lære her på jorden fordi da vil Gud ikke få så mange rettroende sjeler/mennesker i himmelen slik Gud ønsker det.

Apostelen Paulus minner i sine brev til menighetene om å sjekke uttalelser fra åndelige lærere og foresatte i menighetene med hva bibelen sier om de samme emner. Hvis det de åndelige lærere ikke stemmer med hva bibelen sier, avvis disse falske lærere eller åndelige foresatte. Det finnes veldig mange kristne kirkesamfunn som mener at de står på bibelsk grunn. Selv de som mener at Guds utvalgte folk, israelittene, er forkastet av Gud, og at erstatningsteologien er bibelsk lære! De tror at den kristne kirke har tatt over rollen som Guds utvalgte folk. De hevder videre at alle profetiene som israelittene har fått skal få sin oppfyllelse i Kirken og at jødene er erstattet av «Kirken» – Bare de forbannelser som Det gamle testamentet profeterer gjelder jødene – Dette kalles erstatningsteologi. Justin Martyr (ca. 100-165), som allerede tidlig i kirkens historie ga en systematisk begrunnelse for erstatningsteologien. Han var en av de fremtredende forkjemperne for tidlig kirkelig apologetikk (forsvar for den kristne troen). I sin kamp for å forsvare sannheten i kristendommen foreslo han en syntese mellom gresk filosofi og den kristne troen. Samtidig tok han avstand fra den jødiske troen. Disse to aspektene ved hans tenkning ble starten på angrepene mot Israel, jødene og kristendommen slik Paulus overleverer oss Jesu lære i sine brev til menighetene i tidligere Tyrkia og Hellas sammen med skriftene fra profetene. Ifølge gresk filosofi (gnostisisme) er det fysiske dårligere enn det åndelige, hans syntese mellom gnostisisme og kristen tro ble til en spiritualisering av De hellige skrifter. Dette førte til en nytolkning, i motsetning til den konkrete historiske og jordnære grunnholdningen, karakteristisk for Det gamle testamentet – og for kristendommen, for heller ikke de står for et skille mellom det fysiske og det åndelige. Den filosofiske or eller vitenskapelige metode å forklare Guds eksistens, er en utvanning av den hellige ånds nødvendige medvirkning og ledelse. Guds intensjoner med skapelsen kan bare forstås av de som er født på ny ved den hellige ånd. Gud er hovedpersonen som ønsker samfunn med oss Han skal ha all ære. Menneskene og alt annet som er skapt skal ære Gud som har skapt dem.

Det utviklet seg ganske tidlig modeller for organisering av menighetene selv om at bibelen, Det nye testamentet, ikke foreskriver noen slik overordnet organisering. Skulle det vise seg at noen menigheter blir store så kan de deles opp i mindre enheter, alt etter hvor de bor, med egen åndelig ledelse og egne praktiske hjelpe eller samfunnsorganiseringer.

Ødeleggende virksomhet innenfra i menighetene er det som sannsynligvis utløste den menneskeskapte samling/organisering av menighetene, ofte kalt for Babylon den store. Fordi organisasjonsløsningen ble ikke ulik den organisering av religiøse retninger som fantes i det hedenske Babylon. Både Jesus og Paulus advarte menighetene om falske åndelige ledere se, Matt 7, 15 og Apg. 20, 29-31. I Johannes åpenbaring kapitel 2 vers 15 kan vi lese at Gud hater nikolaittenes gjerninger.

Figuren under gir et bilde av Babylon den store som var nikolaittenes lære. Denne organisering av menighetene er ikke hentet fra bibelen, men snarere fra greske filosofiske tanker.

Denne form for organisering av menighetene går på bekostning av det daglige åndelige samfunn med guddommen og er ikke etter skriften i det nye testamentet. Ordningen medfører lett til misbruk av menighetenes midler som bør brukes lokalt der hvor midlene skapes. Organiseringen gir grobunn for misnøye da Gud og den hellige ånd ikke lenger er i senter for menighetenes oppmerksomhet. Det utviklet seg rundt 300-tallet to religiøse retninger som fikk stor oppmerksomhet, vestkirken lokalisert i Roma, den katolske kirke og østkirken lokalisert i Konstantinopel, den ortodokse kirke, senere skiftet byen navnet til Istanbul. Det eneste disse to store religiøse organisasjoner maktet å bli enige om er det som i bibelen kalles den treenige Gud.

Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen forståelse eller doktrine en betegnelse på Gud. Den definerer Gud som ett vesen, men tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. De fleste kristne kirker bekjenner denne troen, men det finnes enkelte retninger som avviser den. Doktrinen er utviklet først og fremst som et svar på hvilket vitnesbyrd Bibelen har om spørsmålet om hvem Gud er, og hvordan Guds eksistens kan beskrives. Denne enighet om den Hellige treenighet resulterte i to trosbekjennelser som er samlet og lettfattelig og i henhold til bibelen, men utover dette er det ikke kommet mye nyttig til vårt åndelige samfunn med Gud.

Den nikenske trosbekjennelse (fra 325 AD)

Vi tror på én Gud, den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig. Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen fra evighet. Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen. Han er blitt kjød ved Den hellige ånd av jomfru Maria, og er blitt menneske. Han ble korsfestet for oss, pint under Pontius Pilatus og gravlagt. Han oppstod den tredje dag, etter Skriftene, fór opp til himmelen, og sitter ved Faderens høyre hånd. Han skal komme igjen med herlighet og dømme levende og døde, og på hans rike skal det ikke være ende. Vi tror på Den hellige ånd, Herre og livgiver, som utgår fra Faderen og Sønnen, som med Faderen og Sønnen tilbes og forherliges, og som har talt ved profetene. Vi tror på én, hellig, allmenn/katolsk og apostolisk Kirke. Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandelse og det evige liv. Amen.

Den apostoliske trosbekjennelse (fra 800-tallet)

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.

Følg med …..

Del XX

Hei mine venner, her er del XX i serien «Vi er øyenvitner til …..» om bibelen og dens profetier som Gud gav sine utvalgte profeter og til vår kunnskap. Bibelen gir oss en unik innsikt i hvorfor vi lever her på jorden og hvordan vi bør leve våre liv for å ære den Gud som skapte menneskene og alt som er. Bibelen inneholder kunnskap menneskene trenger for å oppnå samfunn med Gud, det finnes onde åndsmakter representert ved Satan og hans demoner som påvirker menneskene og utviklingen i verden slik at menneskene ikke søker Gud. Bibelen og profetiene samt Jesu lære, evangeliene, viser oss at Jesus er veien, sannheten og livet. Det finnes ikke noen annen dokumentasjon eller skrifter i verden som gir oss tilsvarende innsikt i hva som tidligere har skjedd og hva som vil skje i fremtiden slik bibelen gjør, i tillegg har vi gjennom bønn tilgang den hellige Ånd som gir oss den rette forståelse.
Bakgrunnen til denne serie er et sitat fra bibelen jeg fikk tilbake i 2018 fra hjelperen (den hellige ånd) Gud sendte til jorden etter at Jesus for opp til Himmelen til sin far. I Peters andre brev versene 16 til 18 leser vi:
«16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.
17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.»

Tanker kom til meg at jeg skulle skrive om bibelen og profetiene, hvordan dette skulle gjøres rent praktisk la seg til rette uten stor innsats fra min side takket være venner og hjelperen, resultatet ble websiden:
www.eyewitnesses.grafoskop.com teksten legges ut på fire språk; norsk, engelsk, albansk og serbisk.
Første gang jeg fikk nærkontakt med en hendelse som har vært avgjørende for verdens jøder og profetert i bibelen var på ettermiddagen den 14. mai 1948, da David Ben-Gurion proklamerte at det skulle opprettes en «jødisk stat i Eretz (landet) Israel med navnet staten Israel.» En rekke land anerkjente straks Israel, deriblant Sovjetunionen og USA. Den påfølgende dagen, 15. mai 1948, erklærte en rekke arabiske stater krig mot sitt nye naboland. Den arabiske liga, bestående av 22 stater med ca. 200 mill innbyggere (arabere og muslimer), tålte ikke at jødene ca. 650.000 innbyggere fikk sitt gamle land tilbake. Jeg var åtte år i 1948 og min far som i mange år hadde fortalt oss barn at Jesus kommer snart tilbake, utbrøt i ekstase; «jødene har nå fått landet tilbake og nå kommer Jesus». Uttalelsen har jeg aldri glemt, den satte varige spor hos meg.
En viktig hendelse som etter hvert blir til forfølgelse av Jesustroende, er historien om diakonen Stefanus. Tiden etter hendelsen med Stefanus markerer starten på Romerrikets forfølgelse av jødene, samtidig som det pågår en åndelig og fysisk kamp mellom de ortodokse jødene som fastholder den gamle pakt i det gamle testamentet, og Jesustroende jøder som bekjenner seg til den nye pakt slik det framgår i det nye testamentet. De som bekjenner seg til den nye pakt blir etter hvert kalt kristne og hedningene som bor rundt i Romerriket slutter seg til de kristne i stadig større antall i sin søken etter Gud og en mening med livet.
Stefanus var utpekt av apostlene som en av de syv diakonene som skulle stå for utdeling av hjelp til de trengende i menigheten i Jerusalem. På grunn av sin trofasthet til Jesu lære ble han i år 35 e.Kr. steinet av de religiøse lederne, fariseerne og saddukeerne. Da begynte den åndelige og fysisk kamp mellom Jesustroende og de ortodokse jødene som ikke trodde at Jesus var deres lovede Messias. I tillegg til forholdet om Jesus var den lovede Messias, var det spesielt tre ting som opprørte fariseerne og saddukeerne. Det kanskje viktigste var overgang fra jødedommen og den gamle pakt til den nye pakt ved den oppstandne Jesus Kristus. Dette innebar slutt på omskjærelse av guttebarn slik Moseloven foreskrev. Videre at en kunne omgås og spise sammen med ikke jøder og det forhold at ikke noe av det Gud har skapt er urent. Omvendelse til Guds rike ved å «bli født nå ny» ved den hellige Ånd og dåp, ble også tilbudt hedningene. Jesu offer på korset, hans død og oppstandelse fra de døde, la grunnlaget for den nye pakt hvor Gud nå tilbød frelse til alle mennesker ved troen på at hans sønn Jesus Kristus er veien, sannheten og livet.
Historien om Stefanus kommer her, den er en gripende og beskrivende for hvordan de religiøse lederne inntok en fordømmende holdning mot Jesustroende. De samme ledere tålte heller ikke å høre fra Jesus om skriftene (det gamle testamentet) og profetiene og den lovede Messias. Stefanus gav Fariseerne og Saddukeerne en grundig leksjon i skriftene slik Jesus hadde åpnet skriftene (det gamle testamentet og profetiene) for Emmausvandrerne, se Luk 24, 13-35.
Stefanus ble den første som led martyrdøden sies det, Jesus fortalte disiplene sine at slik de forfølger meg vil de også forfølge dere som følger mine ord.

Apg 6, 3-15
Stefanus
Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. 4 Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.» 5 Dette forslaget ble tatt godt imot av hele forsamlingen. Og de valgte Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia. 6 Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem.
7 Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.
8 Stefanus var full av nåde og kraft og gjorde store under og tegn blant folket. 9 Da sto det fram noen fra den synagogen som ble kalt «Synagoge for frigitte og for kyreneere og aleksandrinere». Sammen med jøder fra Kilikia og Asia begynte de å diskutere med Stefanus. 10 Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og ånd som han talte med. 11 Da fikk de i hemmelighet forledet noen til å påstå: «Vi har hørt ham si spottende ord mot Moses og mot Gud.» 12 Slik hisset de opp folket og de eldste og de skriftlærde. Og de gikk mot ham, grep ham og dro ham fram for Rådet. 13 Der førte de fram falske vitner som sa: «Denne mannen holder ikke opp med å tale mot dette hellige sted og mot loven. 14 Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal rive ned helligdommen og forandre de skikkene som vi har fått overlevert fra Moses.» 15 Alle som var til stede i Rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Apg 7, 1-50
Øverstepresten spurte: «Er dette sant?» 2 Og Stefanus svarte:
«Brødre og fedre, hør på meg! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han bodde i Mesopotamia, før han slo seg ned i Harran. 3 Gud sa til ham: ‘ Dra bort fra landet ditt og fra slekten din til det landet som jeg skal vise deg!’ 4 Da reiste han fra Kaldeerlandet og bosatte seg i Harran, og etter at hans far var død, lot Gud ham flytte derfra til dette landet som dere bor i nå. 5 Gud ga ham ikke noen egen jord der, ikke så mye som en fotsbredd, men han lovet å gi ham og hans ætt landet til eiendom, enda han ikke hadde barn. 6 Og Gud sa til ham at ætten hans skulle bo som innflyttere i et fremmed land, der de skulle være slaver og bli plaget i fire hundre år. 7 ‘ Men det folket de skal være slaver for, vil jeg dømme’, sa Gud, ‘ og så skal de dra ut og tjene meg på dette stedet.’ 8 Siden ga Gud ham omskjærelsespakten, og han ble far til Isak og omskar ham på den åttende dagen. Slik gjorde også Isak med Jakob, og Jakob med de tolv stamfedrene.
9 Stamfedrene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham 10 og berget ham ut av all nød. Han ga ham visdom og lot ham vinne velvilje hos farao, egypterkongen, og kongen satte ham til å styre Egypt og hele sitt hus. 11 Så ble hele Egypt og Kanaan rammet av hungersnød, og nøden var stor. Våre fedre fikk ikke tak i mat. 12 Da Jakob hørte at det skulle være korn i Egypt, sendte han fedrene dit for første gang. 13 Andre gangen de kom, ga Josef seg til kjenne for brødrene sine, og farao fikk vite om slekten til Josef. 14 Da sendte Josef bud og kalte til seg sin far Jakob og hele familien – syttifem personer. 15 Så reiste Jakob ned til Egypt, og der døde både han og fedrene våre. 16 De ble ført til Sikem og lagt i den graven Abraham hadde kjøpt av Hamors sønner i Sikem og betalt med sølv.
17 Tiden nærmet seg da Gud skulle innfri det løftet han hadde gitt Abraham. Folket hadde vokst og var blitt tallrikt i Egypt. 18 Det sto fram en ny konge i Egypt, en som ikke visste om Josef. 19 Han brukte list mot folket vårt, mishandlet fedrene våre og tvang dem til å sette ut spedbarna sine, så de ikke skulle leve opp. 20 På den tiden ble Moses født. Han var et vakkert barn i Guds øyne. Tre måneder ble han oppfostret i farens hus. 21 Så ble han satt ut, men faraos datter fant ham og oppdro ham som sin egen sønn. 22 Slik ble Moses opplært i all egyptisk visdom, og han var full av kraft i både ord og handling.
23 Da han hadde fylt førti år, fikk han inderlig lyst til å besøke sine landsmenn, israelittene. 24 Og da han så en som ble mishandlet, kom han mannen til hjelp. Han slo egypteren i hjel, så han som var blitt mishandlet, fikk sin rett. 25 Han trodde at hans landsmenn skulle forstå at Gud ville bruke ham til å redde dem, men de skjønte det ikke. 26 Neste dag støtte han på to menn som sloss. Han prøvde å forlike dem og sa: ‘Dere er jo brødre! Hvordan kan dere gjøre ondt mot hverandre?’ 27 Men han som hadde gjort urett mot sin neste, skubbet ham til side og sa: ‘ Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? 28 Tenker du kanskje å drepe meg slik du drepte egypteren i går?’ 29 Disse ordene fikk Moses til å flykte, og han slo seg ned som innflytter i Midjan. Der ble han far til to sønner. 30 Da førti år var gått, viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen fra en brennende tornebusk. 31 Moses så dette synet og undret seg. Da han gikk nærmere for å se etter, lød Herrens røst: 32 ‘ Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud.’ Men Moses skalv av redsel og våget ikke å se opp. 33 Da sa Herren til ham: ‘ Ta skoene av føttene! For det stedet du står på, er hellig grunn. 34 Jeg har sett hvordan folket mitt blir plaget i Egypt og har hørt klagen deres. Jeg har steget ned for å fri dem ut. Gå nå! Jeg sender deg til Egypt.’
35 Denne Moses, som de forkastet da de sa: ‘ Hvem har satt deg til leder og dommer?’ – nettopp ham sendte Gud som leder og redningsmann, og til hjelp skulle han ha engelen som viste seg for ham i tornebusken. 36 Den samme Moses førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og førti år i ørkenen. 37 Det var han som sa til israelittene: ‘ Gud skal la det stå fram en profet som meg blant dere, en av deres egne brødre.’ 38 Da folket var forsamlet i ødemarken, var det også han som var sammen både med engelen som talte til ham fra Sinai-fjellet, og med fedrene våre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss. 39 Men fedrene våre ville ikke adlyde ham. De avviste ham, og i sitt hjerte vendte de tilbake til Egypt 40 og sa til Aron: ‘ Lag guder til oss som kan gå foran oss. For vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses som førte oss ut av Egypt.’ 41 På den tiden laget de en kalv og ofret til denne avguden og jublet over et verk av sine egne hender. 42 Men Gud vendte seg fra dem og lot dem tilbe himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok:
Bar dere fram for meg slaktoffer og gaver
de førti årene i ørkenen, Israels hus?
43 Nei, dere bar på Moloks telt
og guden Refans stjerne,
bildene som dere laget for å tilbe dem.
Men jeg vil flytte dere bortenfor Babylon.
44 I ørkenen hadde fedrene våre vitnesbyrdets telt, som Moses skulle lage etter det forbildet han fikk se, slik han fikk befaling om fra Gud, som talte til ham. 45 Fedrene våre overtok det, og under Josva førte de det med seg inn i landet de fikk i eie etter de hedning folkene som Gud drev bort foran dem. Slik var det helt til Davids dager. 46 Han fant nåde hos Gud, og han ba om å få finne en bolig for Jakobs hus. 47 Men det ble Salomo som bygde et hus for Gud. 48 Likevel bor ikke Den høyeste i noe som er bygd av menneskehånd. For slik taler profeten:
49 Himmelen er min trone,
og jorden er min fotskammel.
Hva slags hus kan dere bygge for meg, sier Herren,
eller hvor er stedet der jeg kan hvile?
50 Har ikke min hånd skapt alt dette?

Apg 7, 51-60 – Stivnakket er dere, u omskåret både på hjerte og ører! Alltid står dere Den hellige ånd imot, som deres fedre, så også dere. 52 Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som på forhånd forkynte at Den rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham, 53 dere som mottok loven på befaling fra engler, men ikke holdt den.»
Stefanus blir steinet
54 Da de hørte dette, ble de så rasende at de skar tenner mot ham. 55 Men Stefanus var fylt av Den hellige ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. 56 Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.» 57 Men da skrek de høyt og holdt seg for ørene, og alle som en stormet de mot ham. 58 De drev ham foran seg og steinet ham utenfor byen. Vitnene la av seg kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus. 59 Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» 60 Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Med disse ordene sovnet han inn.

Følg med ……

Del XIX

Hei mine venner! Her kommer del XIX av serien om Bibelen og dens profetier gitt til Guds utvalgte profeter og vår kunnskap. Videre tar vi for oss øyenvitnene til profetiene der vi begynner med apostlene Peter, Johannes og Jakob og deres øyenvitneskildring av hendelsen på fjellet da Jesus ble åpenbart for dem som Guds Sønn, se 2.Peter 1: 16-18 . På samme måte har vi som har levd de siste 70-80 årene vært vitne til at jødene har fått landet sitt, Israel, tilbake etter å ha vært uten et fedreland i ett tusen åtte hundre og syttiåtte år som Bibelen forteller oss . Gud ga jødene av Abraham, Isak og Jakob et ubetinget løfte om land, se 1. Mosebok kapittel 12 og i Jesaja 60: 12 står det “For alltid skal de eie landet”, og Gud står ved sine løfter. Det faktum at staten Israel nå er gjenopprettet og at jødene vender tilbake til fedrenes land, er også en forutsetning for at Jesus skal komme tilbake til sitt folk. Jesus vender tilbake til Israel, se Matteus 23: 37-39: “37“ Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som blir sendt til deg! Ofte har jeg ønsket å samle barna dine, som en høne samler kyllingene under vingene, men du var ikke villig! 38 Se! Huset ditt er forlatt og øde; 39 for jeg sier deg: Du skal ikke se meg mer før du sier: Salig er den som kommer i Herrens navn! ”
Når Jesus kommer tilbake til Israel, er det bare Gud som vet, men Bibelen gir oss imidlertid visse hint om situasjonen på jorden når Jesus kommer tilbake og om det riktige antallet mennesker er nådd som Gud vil ha med seg i himmelen.
La oss se på hva Jesus sier til sine disipler om hva som vil være situasjonen rundt hans tilbakevending til sitt eget folk. I Matteus 24: 3-14 leser vi:
3 Da han satte seg på Oljeberget, kom disiplene til ham alene og sa: Si oss: Når skal dette skje? Og hva vil være tegnet på din komme og på tidens slutt? ” 4 Og Jesus svarte og sa til dem: «Pass på at ingen lurer dere. 5 For mange vil komme i mitt navn og si: ‘Jeg er Kristus’ og vil lure mange. 6 Og du vil høre om kriger og rykter om kriger. Se til at du ikke er urolig; for [a] alt dette må skje, men enden er ikke ennå. 7 For nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike. Og det vil være hungersnød, [b] pest og jordskjelv på forskjellige steder. 8 Alt dette er begynnelsen på sorger. 9 Da skal de overgi deg til trengsel og drepe deg, og du vil bli hatet av alle nasjoner for mitt navns skyld. 10 Og så vil mange bli fornærmet, forråde hverandre og hate hverandre. 11 Da vil mange falske profeter reise seg og lure mange. 12 Og fordi lovløshet vil bugne, vil kjærligheten til mange bli kald. 13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. 14 Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden som et vitnesbyrd for alle nasjonene, og da skal enden komme.
Allerede i Det gamle testamentet mottar profeten Daniel, som levde 530 f.Kr., visjoner fra Gud som forteller om den salvede (Jesus) og templet i Jerusalem som ble ødelagt og om tidsrammen som ble gitt til det jødiske folket før Jesus kom tilbake. Etter de ”seksti-to ukene” i tidsrammen Daniel snakker om, se Daniel 9:26 – Den Hellige Ånd vil påvirke alle mennesker til å søke Guds tilbud om frelse gjennom tro på Jesus Kristus og de som tror vil bli en del av Jesus ‘kirke på jorden og siden i himmelen.
I en senere del av serien vil vi komme tilbake til Daniels profetier om sluttidene når apostelen Johannes får det åpenbart på øya Patmos i tegnet ved en engel sendt av Jesus beskrevet i Åpenbaringen. For de av oss lesere som ikke er godt kjent med Bibelen og profetiene, gjentar jeg et viktig forhold Bibelen forteller oss:
De onde åndsmaktene representert av Satan, den falne erkeengelen Lucifer og hans medsammensvorne engler som opererer i denne verden, har som sitt primære mål å forhindre at alle mennesker søker samfunn med Gud mens de bor på jorden. De gode åndelige kreftene som Den hellige Ånd representerer, har som hovedmål å få flest mulig av egen fri vilje til å søke fellesskap med Gud mens de bor på jorden. Denne åndelige kampen mellom de onde og de gode kreftene ser ut til å ha blitt intensivert etter at Gud tilbød Jesus som frelser for alle som tror på Jesus og omvender seg.
Gud skapte mennesket med en udødelig sjel som frigjøres fra kroppen når vi dør. Gud vil at alle sjeler skal komme til ham i himmelen; folket som ikke søker felleskap med Gud her på jorden før de dør, vil havne i helvete. Bibelen forteller oss at Gud opprinnelig opprettet et sted som heter helvete for at Satan og hans onde engler skal plasseres der ved tidens ende. De brøt med Guds lover og regler i himmelen og sørger for at mennesker som ikke følger Guds lover og regler ikke kommer inn i himmelen. De menneskesjeler vil ifølge Bibelen vil bli plassert i helvete når de dør eller ved tidens slutt.
Alle vi som lever har ikke bedt om å bli født, vi er likevel født i en ond verden. For å hjelpe oss med å ta de riktige valgene mens vi lever på jorden, sendte Gud sine profeter for å gi oss den rette veiledningen gjennom bibeltekstene fra Mosebøkene til Åpenbaringen og Jesu lære. I tillegg har vi Den hellige Ånd som vi kan be om veiledning og hjelp gjennom bønn.
La oss gå til tiden etter apostlene, det vil si rundt begynnelsen av det andre århundre. Alle apostlene bortsett fra apostelen Johannes som ble forvist på øya Patmos led martyrium fordi de fulgte Jesu lære. Jesus sa til disiplene at de ikke ville unnslippe forfølgelse og martyrium. Satan og hans mørke engler tapte kampen mot Jesus, og Jesus visste at disiplene og tilhengerne hans ville møte ekstremt vanskelige tider når de fulgte Jesu lære. Det tok ikke lang tid før djevelen angrep og vant en av de første og viktigste teologer og kirkemenn, Justin Martyr (ca. 100-165), som allerede tidlig i kirkens historie ga en systematisk begrunnelse for erstatningsteologien. Han var en av de fremtredende forkjemperne for tidlig kirkelig apologetikk (forsvar for den kristne troen). I sin kamp for å forsvare sannheten i kristendommen foreslo han en syntese mellom gresk filosofi og den kristne troen. Samtidig tok han avstand fra den jødiske troen og skrev en tekst angående jødedommen. Disse to aspektene ved hans tenkning ble utgangspunktet for et av de verste angrepene på Israel, jøder og kristendom. Ifølge gresk filosofi (gnostisisme) er det fysiske dårligere enn det åndelige. hans syntese mellom gnostisisme og kristen tro ble til en spiritualisering av De hellige skrifter. Dette førte til en nytolkning, i motsetning til den konkrete historiske og jordnære grunnholdningen, karakteristisk for Det gamle testamentet – og for kristendommen. For heller ikke de står for et skille mellom det fysiske og det åndelige.
I henhold til erstatningsteologien, har vi med Det nye testamente nådd et høyere åndelig nivå i åpenbaringens historie. OT med sine profetier om løftet om land til Israel som er evig og ubetinget (1 Mos 17: 7-10), er blitt presset ut og tolket på nytt, erstattet av et åndelig Guds rike. Justin Martyr hadde også en grunnleggende negativ holdning til det jødiske folket som preget hans syn på Skriften. Det ble en feiltolkning, avvisning og fiendtlig holdning til jødene som Guds utvalgte folk. Alle løftene i den gamle pakt ble overført til kirken. Kirken ble Guds utvalgte folk til å erstatte Israel, landet er heller ikke lenger bærer av velsignelsen, som forutsetter det rette forholdet til Gud som jødene ikke lenger har. Kirken erstatter jødene. Betydningen jødene hadde i åpenbaringshistorien gjentas igjen og igjen. Erstatningsteologien gir et helt annet syn på Guds åpenbaring i Bibelen, OT og NT settes mot hverandre. OT tolkes på nytt og skyves ut. Valget av det jødiske folket og Guds løfter i Det gamle testamente til jødene er opphørt. Erstatningsteologi er en villfarelse med feil syn på Skriften og en falsk forståelse av det jødiske folks rolle i historien. Så sent som i 1964 fulgte den lutherske verdensforbundet dette tradisjonelle kjetteriet.
For jødene har erstatningsteologi vært en vedvarende forbannelse. Derfor er det nødvendig og på høy tid å håndtere dette kjetteriet, da det underbygger lidelsen til Guds utvalgte folk jødene, og fremdeles i dag påføres urettferdig også de gjenfødte kristne. Det ser ut til at kirken vår ikke har viljen eller mener at det ikke er taktisk riktig å ta et oppgjør med erstatningsteologien. Mange fremmer denne teologien og støtter dermed venstreradikale som allierer seg med Israels fiender.
I løpet av de første århundrene etter apostlene utviklet kristendommen tydelige tegn som ikke var en del av Jesu opprinnelige lære. For eksempel blir moren til Jesus, Maria og Jesusbarnet fremhevet som personer som skal tilbedes spesielt i tillegg til den treenige Gud (far, sønn og hellig ånd). En kult ble bygget rundt flere mennesker som skulle tilbes i tillegg til Gud. Bibelen oppfordrer oss stadig til å gi Gud ære. Vi skal gi ham “den ære som tilhører hans navn. Bibelen forteller oss hvorfor:” Din, HERRE, er storheten, kraften og herligheten,
Seieren og majestet; For alt som er i himmelen og på jorden, er ditt; Ditt er riket, HERRE, og du er opphøyet som hode over alt. ”(1. Krønikebok 29:11).
Kirken vrengte Jesu ord for økonomiske fordeler gjennom skulpturene og malerier som til slutt ble innlemmet i tilbedelsen av den hellige Gud. Etter min mening skjedde dette fordi det var staten som tok kontroll over menigheten / kirken. Jesus advarte mot denne utviklingen da han uttalte at mitt rike ikke er av denne verden. Katolisismen oppsto da det østlige og vestlige romerske riket skiltes. Splittelsen var en lang prosess som begynte med at keiser Konstantin flyttet sin administrasjon fra Roma til Konstantinopel i år 330, men den offisielle separasjonen fant sted i 1054 i det som er kjent som den store skisma. Etter skismaet begynte vestkirken å bruke begrepet romersk-katolsk eller katolsk, som betyr “universal” på latin, mens østkirken brukte selvbetegnelsen ortodoks, som betyr “riktig lære” på latin. En organisasjonskultur eller et hierarki utviklet seg med pavene og patriarkene i tillegg til at biskopene og prestene og alle oppfattet seg å være nærmere Gud enn vanlige mennesker. De tar over Den hellige Ånds oppgave, nemlig å være menneskets mellommann overfor Gud.
Siden vi nå forlater Jesu apostler og går inn i en ny tid der kristendommen blir statsbærende eller statsstyrt, kan det være aktuelt å se på hvordan Jesu disipler døde. Jesus advarte disiplene med utsagnet “Hvis de forfulgte meg, vil de også forfølge deg. Hvis de holdt mitt ord, vil de også holde ditt.” Johannes 15:20 “. Slik døde apostlene:
Peter ble korsfestet i Roma, og etter eget ønske med hodet nede (påstand fra den katolske kirken) ble James – den eldste – halshugget i Jerusalem. Han var den første apostelen som led martyrium. John døde en naturlig død. Han var omtrent 100 år gammel. Ble forvist til øya Patmos en periode. Andreas ble bundet med et bånd til et kors og ble hengt der 2 dager før han døde. Philip ble bundet og hengt på en søyle. James – den yngre – ble kastet ned fra en fjelltopp og deretter steinet og drept med en klubb. Bartholomeus ble revet i stykker på kommando fra den grusomme kongen. Mattias ble drept med en halberd (kombinasjon av langt spyd og øks). Under bønnen ble Thomas drept av et regnskyll – og gjennomboret av en lans. Simeon ble korsfestet. Thaddeus (Judas) ble grusomt torturert til han døde. Mattias død er tvilsom: Noen mener han ble korsfestet, andre steinet eller halshugget (Mattias ble valgt til en disippel etter at Judas Iskariot hadde hengt seg.) Ovennevnte informasjon er hovedsakelig hentet fra “Kristelig Familieblad ” Nei. 2 i 1968.
Videre kan det tas med at Paulus ble halshugget i Roma etter ordre fra keiser Nero, og at døperen Johannes ble halshugget på forespørsel fra Herodias ‘datter. Mer fullstendig informasjon om apostlenes kan hentes fra Bibelen og forskjellige bibelske leksikon / referansebøker: Peter (betyr stein, stein) er den av apostlene som blir nevnt flest ganger i Det nye testamentet. Han var den aktive og impulsive lederen for disiplene. Hans opprinnelige navn var Simeon og han var broren til Andreas, som også var en disippel. De ble født i Betsaida på den nordøstlige delen av Genesaretsjøen, men flyttet senere til Kapernaum hvor de arbeidet som fiskere. Peter regnes som forfatter av to brever, nemlig 1 og 2 Peter, selv om det kan være noen mistanke om at 2. Peter er skrevet av noen andre. På misjonsreise kom han til slutt til Roma hvor han led martyrium under keiser Neros forfølgelse av de kristne i år 64, eller ett av de påfølgende årene. Ifølge kirkehistorikeren Eusebius ble Peter korsfestet med hodet nede – etter eget ønske. James, sønn av fiskeren Sebedeus og hans kone Salome. Han var en eldre bror til apostelen Johannes. Begge brødrene blir først nevnt sammen med Peter. Jakob og Johannes ble kalt av Jesus “tordens sønner.” Det var sannsynligvis på grunn av deres voldsomme temperament, men muligens også på grunn av deres iver som forkynnere av Ordet. Jakob var den første av apostlene som led martyrium, på kommando av Herodes Agrippa ble han henrettet med sverdet, det skjedde sannsynligvis i Jerusalem i år 44.
Tidsperioden som nå kommer er en vanskelig periode for kristendommen, som fører til at lærde eller andre intellektuelle mennesker i statsbyråkratiet og religiøse organer er engasjert i forstyrrende aktiviteter med å omdefinere Jesu lære og betydningen av Guds ord i Bibelen. Den forstyrrende aktiviteten som kommer innenfra kirken stiller spørsmålstegn ved Bibelens ord og innfører figurer og ordinanser som ikke finnes i Bibelen. Menneskets innsats for å forbedre Guds ord vil ikke føre til menneskets frelse.
Følg med…!

Del XVIII

Hei, mine venner og familie! Her kommer del XVIII av serien om Bibelen og dens profetier gitt til Guds utvalgte profeter og for vår kunnskap. Videre tar vi for oss øyenvitnene til profetiene der vi begynner med apostlene Peter, Johannes og Jakob og deres øyenvitneskildring av hendelsen på fjellet da Jesus ble åpenbart for dem som Guds Sønn, se 2.Peter 1: 16-18 . Likeledes har vi som har levd de siste 70-80 årene på samme måte vært vitne til at jødene har fått landet sitt, Israel, tilbake etter å ha vært uten et fedreland i tusen åtte hundre og syttiåtte år som Bibelen forteller oss. Gud ga jødene ved Abraham, Isak og Jakob et ubetinget løfte om land, se 1. Mosebok kapittel 12 og Jesaja 60:21 som sier: “De skal arve landet for alltid.” Gud holder sine løfter. Det faktum at staten Israel nå er gjenopprettet og at jødene vender tilbake til fedrenes land er også en forutsetning for Jesus å tilbake til sitt folk i Jerusalem. Jeg tenker på det Jesus en gang sa etter en verbal konfrontasjon med de skriftlærde og fariseerne før korsfestelsen. Jesus uttrykte sin sorg over den kommende ødeleggelsen av Jerusalem, fordi de avviste Messias – se Matteus 23:37 -39: “O Jerusalem, Jerusalem, den som dreper profetene og steiner dem som blir sendt til henne! Hvor ofte ville jeg samle barna dine, som en høne samler kyllingene under vingene, men du var ikke villig! 38 Se, ditt hus blir overlatt til deg øde, 39 for jeg sier deg: Du skal ikke se meg mer før du sier: Salig er den som kommer i Herrens navn.

Hvordan forstå jødenes ulydighet mot Gud? Gud har ikke forpliktet noen andre enn seg selv, noe som betyr at uansett hva Abraham og hans familie gjør eller ikke gjør, svekker det ikke land løftene. Vi har altså å gjøre med Guds ubetingede nåde. I Bibelen gjentas utsagnet om det jødiske folk om at det alltid vil være en rest som er trofast mot Gud. Jødenes oppgave som Guds eget folk var å vise andre folk og nasjoner hvem den hellige og allmektige Gud er, skaperen av himmel og jord.

Men hva med jødenes gjentatte ulydighet mot Gud og den betingede pakt de inngikk med Gud på Sinai? Vi ser at Gud står ved sitt ord enten det er et ubetinget løfte eller i tilfelle betingede løfter som i Sinaipakten. Vi vet at jødene mistet deler av landet sitt til assyrerne på 700-tallet f.Kr. og senere til babylonerne på 500-tallet f.Kr. I det nye testamentes tid ble templet og Jerusalem ødelagt, jødene ble tvunget til å flykte og nektet av romerne å komme inn i landet. Siden år 70 evt. var jødene uten hjemland til 1948. Hvordan skal dette forstås? Ett svar på dette finner du i Salme 89: 31-35. Her leser vi:

31 Hvis de bryter mine vedtekter

Og hold ikke mine bud,

32 Da vil jeg straffe deres overtredelse med staven,

Og deres misgjerning med striper.

33 Likevel vil jeg ikke fullstendig ta fra meg min kjærlighet.

La heller ikke min trofasthet mislykkes.

34 Min pakt vil jeg ikke bryte,

Du må heller ikke endre ordet som har gått ut av leppene mine.

35 En gang har jeg sverget ved min hellighet;

Jeg vil ikke lyve for David.

Historien forteller oss at Konstantin, en romersk keiser i perioden 306-337 e.Kr., er kjent som keiseren som konverterte det romerske riket til kristendommen og opprettet et såkalt kristent imperium med Konstantinopel som den nye hovedstaden. Her er det første bruddet med Jesu lære fordi vi i Bibelen leser hva Jesus sa: “Mitt rike er ikke av denne verden.” Jesu lære kan ikke endres eller bestemmes av mennesker; det er Guds ord i Bibelen som gjelder. Boken med Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger i Bibelen gir en praktisk innsikt i hvordan Jesu lære ble gjennomført av de tolv apostlene som fulgte Jesus, og gir oss den nødvendige veiledningen til å opprette menigheter eller kirkesamfunn. Omvendelse til Gud skjer ved å endre individets oppførsel og fellesskap med den hellige Gud. Med kunnskapen vi har i dag om forskjellige forhold som gjelder verden vi lever i og utviklingen av den, har de fleste problemer med å følge Bibelens ord og tro på det Gud har kommunisert til oss gjennom Bibelen og om Jesu liv på jorden. Mennesker ønsker ikke å bli fortalt noe som ikke kan forstås, sees, føles eller berøres, en holdning som er det andre brudd på Jesu lære, se 2. Mosebok 20: 3-6 3 “Du skal ikke ha andre guder foran meg. 4 “Du skal ikke lage et utskåret bilde av meg – noe som ligner på noe som er i himmelen oppe eller på jorden under eller i vannet under jorden; 5 Du skal ikke bøye deg for dem eller tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en sjalu Gud, som besøker fedrenes misgjerning på barna til tredje og fjerde generasjon av dem som hater meg, 6 men viser nåde mot tusenvis, mot dem som elsker meg og hold mine bud. Selv om vi ikke forstår alt mellom himmel og jord, må vi følge Guds instruksjoner for våre liv. Han viser oss ved Den hellige ånd hvor vi skal dra og hva vi skal gjøre; situasjonen var den samme for Abraham da Gud prøvde Abrahams tro på Gud. Abraham ble bedt om å ofre sin sønn Isak, se historien i 1. Mosebok 22: 1-19. Bibelen forteller oss at Abraham ble ansett som rettferdig av Gud og mottok Guds nåde fordi han trodde Gud. For å illustrere avsnittet ovenfor, vil jeg vitne om at Gud Faderen fortsetter å bruke Den Hellige Ånd i våre dager for å minne folk om å omvende seg og gå i Jesu fotspor. Jeg vokste opp i en familie på tolv søsken der far og mor trodde på Jesus og Bibelen som Guds ufeilbarlige Ord – de valgte å følge Jesu lære. Da jeg var tolv år gammel (1952), brøt jeg med menigheten der min far og mor gikk, og hvor jeg hadde lært om Jesus som vår hjelper og frelser. Årsaken til bruddet var at jeg ikke følte meg hjemme i menigheten uten å kunne oppgi en spesifikk grunn. Jeg likte ofte å gjøre det som ikke var tillatt å gjøre, det vil si å føle sterkere for ting og aktiviteter i verden utenfor menigheten. Tretti år senere, våren 1982, da jeg satt på verandaen til det nybygde huset vårt klokka 10.00 en søndag morgen, drakk kaffe og røykte en sigar, begynte kirkeklokkene plutselig å ringe, en stemme til høyre for meg sa tydelig “du skal jobbe for min kirke”. Denne erfaringen fikk meg til å kontakte den lokale kirke hvor jeg aktivt deltok i flere år, noe som førte til min omvendelse og endring av oppførsel og tro på Jesus Kristus som min frelser og forbilde. Siden 1982 har jeg prøvd å følge Guds ønske om å jobbe for hans kirke / menighet her på jorden. Min erfaring med å følge Guds veier for livet mitt har vært god; jeg har ikke manglet noe sier David i Salme 23: 1 “Herren er min hyrde; jeg vil ikke mangle. ” dette verset passer også godt med situasjonen min. Tiden etter jeg møtte Den Hellige Ånd for første gang har vært ofte vært vanskelig og turbulent, men jeg har alltid hatt ro i sinnet og Gud har hjulpet meg i kontakt med ham ved Den Hellige Ånd på en overraskende måte i over førti år.

Tilbake til de første dagene da apostlene arbeidet med å spre evangeliet i Jerusalem og den kjente verden rundt Middelhavet. Kampen mellom de gode og de onde åndelige kreftene går nå inn i en ny fase. Satan greide ikke å hindre Jesus, Guds Sønn, i å fullføre sin oppgave med å legge til rette for at også hedninger, dvs. ikke-jøder, skulle kunne ha et fellesskap med Gud og dermed bli en del av Jesu menighet her på jorden og være med i det antall sjeler Gud ønsker som sitt hellige folk.

Ved tro på Jesus Kristus, hans død på korset og oppstandelsen på den tredje dagen, blir grunnlaget for fellesskap med Gud lagt av Den hellige ånd. Bønn er menneskets verktøy for å ha fellesskap med Gud. Bønnen Jesus lærte sine disipler er den tryggeste bønnen vi kan be for å oppnå fellesskap med Gud, bønnen begynner slik “Fader vår som er i himmelen …”, se Matteus 6: 3-13, og dermed begynne samarbeidet med Jesu menighet på jorden. Videre spre Jesu lære til alle mennesker den tiden vi lever på jorden, slik at flest mulig blir frelst i Jesu navn. Intet annet navn enn Jesus kan gi oss frelse. I Apostlenes gjerninger kapittel 2 vers 1 til 47 finner vi veiledning til å bli født på ny av Ånd og vann.

I teksten ovenfor nevnte jeg at en ny fase pågår i kampen mellom de gode og onde åndsmaktene. Det er skremmende hvordan de onde åndsmaktene i århundrene etter at Jesus og apostlene tar forskjellige roller i de sekulære kirkestrukturene, dvs. de såkalte nasjonale statskirker og andre typer religiøse overbygg. Disse styres av politisk utnevnte ledere og ikke av mennesker utnevnt av fellesskap eller menigheter ledet av Den hellige ånd. Jesus advarte: “Mitt rike er ikke av denne verden”, det indikerer at mennesker fra sekulære eller semisekulære organer ikke skal stå foran Jesu menigheter i denne verden. Likevel tar sekulære politiske ledere stillinger i kirken /menigheter basert på resultater fra sekulære utdanningssystem med samtykke fra det rådende politiske systemet. Den sekulære regjeringens innflytelse i kirken av prester, biskoper, paver og andre mennesker kan ikke representere både Gud og Mammon. De sier at de representerer Guds vilje og i tillegg har den nye menneskelige religiøse organisasjonen også overtatt rollen som jødene og Israel har som Guds utvalgte folk og land! Disse endringene er i dag kjent som erstatningsteologi; denne nye teologien har påført jødene endeløs lidelse gjennom århundrene. Hevnen er min sier Gud og advarer folk som påtar seg rollen som øverste dommer (Gud) for å straffe jødene og gi bort hjemlandet deres. Gud har samfunn med enkeltpersoner eller sjeler, ikke med de menneskene som representerer teologiske teser og overbygninger.

De forskjellige skiftende nasjonale styringsorganene og geistlige tar rollen til Den hellige ånd og Jesus som mellomledd mellom Gud og mennesket. Da Jesus døde på korset, sa han: “Det er ferdig,” og samtidig ble det tykke tempelteppe revet fra topp til bunn som skilte det hellige stedet fra det aller helligste stedet i templet i Jerusalem. Ingen mennesker skulle igjen få en slik rolle som den tidligere ypperstepresten i templet hadde, gitt av Gud. Gud har nå gitt sin levende og oppstandne Sønn rollen som mellommann og frelser, og ved en uendelig nåde fra Gud blir mennesker nå frelst ved tro på Jesus Kristus og dermed født på ny av Ånden. Enhver lokal menighet hvor medlemmene tror på Jesus og i bønn ber om ledelse, vil motta visdom fra Gud ved den hellige ånd hvordan oppnevne sine ledere slik bibelen foreskriver. Gud ønsker direkte fellesskap med hvert enkelt menneske gjennom bønn, faste og daglige gjøremål. Paulus forklarer i Hebreerbrevet at tempelteppet var Jesu legeme, ved sin død og oppstandelse åpnet han en ny og levende vei for oss rett inn hvor Gud er. Den frimodigheten vi da mottar er bygget på Jesu blod alene, og vi kan komme fram for Gud uten å bli hindret.

En av de første og mest betydningsfulle teologene og kirkemennene som allerede tidlig i kirkens historie ga en systematisk begrunnelse for erstatningsteologien, var Justin Martyr (ca. 100-165). Han var en av forkjemperne for tidlig kirkelig apologetikk (forsvar av den kristne troen). I sin kamp for å forsvare sannheten i kristendommen foreslo han en syntese mellom gresk filosofi og kristen tro. Samtidig tok han avstand fra den jødiske troen og skrev en artikkel mot jødedommen. Disse to aspektene ved hans tenkning ble utgangspunktet for hans forsvar for kristendommen i den tids verden med mange innflytelsesrike filosofier og livssyn.

Ifølge gresk filosofi (gnostisisme) er det fysiske dårligere enn det åndelige. Hans syntese mellom gnostisisme og kristen tro ble åndeliggjøring av de hellige skrifter. Dette førte til en nytolkning, i motsetning til den konkrete historiske og jordnære grunnholdningen, karakteristisk for det gamle testamentet – og for kristendommen er at ingen av de to står for et skille mellom det fysiske og det åndelige.

Ifølge erstatningsteologien har vi med Det nye testamentet nådd et høyere åndelig nivå i åpenbaringens historie. Det gamle testamentet med sine profetier om det evige og ubetingede løftet om land til Israel (1 Mos 17: 7-10), er blitt presset ut, tolket på nytt og åndeliggjort.

Justin Martyr hadde også en grunnleggende negativ holdning til det jødiske folket som karakteriserte hans syn på Skriften og presenterte dermed en feiltolkning, avvisning og fiendtlig holdning til jødene som Guds utvalgte folk. Alle løftene fra den gamle pakt ble overført til den kirken (statskirken), og kirken ble Guds utvalgte folk til å erstatte jødene, ifølge erstatningsteologien. Landet er heller ikke lenger bærer av velsignelsen, som forutsetter det rette forholdet til Gud som jødene ikke lenger har ifølge erstatningsteologien. Betydningen jødene hadde i åpenbaringshistorien er gjentatt om igjen og om igjen. Erstatningsteologien gir nå et helt annet syn på Guds åpenbaring i Bibelen, det gamle testamentet og det nye testamentet er satt opp mot hverandre. Det gamle testamentet tolkes på nytt og valget av det jødiske folket og Guds løfter i det gamle testamente til jødene er opphørt. Bibelen til Jesus, som vi kaller det gamle testamentet, har ifølge erstatningsteologien ikke samme verdi og betydning for oss som for Jesus Kristus, apostlene og de første menigheter. Viktigheten av det gamle testamentet er klart etablert når det gjelder hvem Gud er, og hans ønske om et hellig folk og forståelse av hvilke problemer et hellig folk vil møte.

Gud kan umulig ha gitt noen tillatelse til å endre innholdet i bibelen, og derfor er erstatningsteologien falsk og fra Satan.

Følg med ….

Del XVII

Hei alle sammen, her kommer del XVII i serien som tar for seg bibelen og profetiene i bibelen og sammenholder profetiene med faktiske hendelser. De kanskje mest overbevisende hendelser i vår tid de siste 70-80 år om oppfyllelsen av profetier gitt i bibelen, er gjenopprettelsen av staten Israel i mai 1948. Jødene hadde da vært uten fedreland i ett tusen åtte hundre og syttiåtte år og millioner av jøder fra land verden over har siden 1948 flyttet hjem til fedrenes land Israel. Sett i perspektiv over flere tusen år sier ovennevnte hendinger noe om vår Gud og hans omsorg for sitt eiendomsfolk jødene og tanken for hedningene.

I forrige del av serien, del XVI, var vi kommet til tiden etter Jesu oppstandelse fra de døde og himmelfart profetert av de gamle profetene og nedtegnet i det gamle testamentet. Apostlenehadde nå mottatt den hellige Ånd sendt av Gud som støtte og hjelp til å spre Jesu lære blant jødene og hedningene i den kjente verden. Apostelen Peter hadde fått oppdrag av Jesus, før himmelfarten, å spre hans ord til jødene først og så til hedningene, bortsett fra Herren selv, er apostelen Paulus den viktigste personen i tidlig kristendom. Hans tretten brev dekker alle viktige læresetninger i Det nye testamente. Hvis kapitlene i Apostlenes gjerninger som er opptatt av Paulus liv blir lagt til hans brev, ble rundt en tredjedel av Det nye testamentet enten skrevet av eller om den store misjonærteologen.

Det blir apostlene Peter, Johannes og Paulus, alle jøder, som sammen med den hellige Ånd løfter opp Jesu navn og lære slik at alle skal få kjennskap til hvem skaperen av himmel og jord er, altså Abraham-, Isak- og Jakobs Gud, og Hans tilbud om frelse gjennom troen på sin sønn Jesus Kristus. Bekreftelsen på din tro på Jesus Kristus som din frelser er at du blir født på ny ved vann og ånd slik Jesus forklarte fariseeren og rådsherren Nikodemus da han kom til Jesus om natten, se Joh 3, 2-6: «Han kom til Jesus om natten og sa til ham: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud for ingen kan gjøre de miraklene du gjør, hvis ikke Gud er med ham.» Som svar sa Jesus til ham: «Jeg sier deg i sannhet: Uten at noen blir født på nytt, kan han ikke se Guds rike.»

Livet i Guds rike her på jorden er radikalt forskjellig fra alt annet. Den som skal finne og vinne det nye livet må “miste” det gamle. Jesus peker på hovedsaken til det radikale som er bruddet som oppstår mellom det gamle livet og det nye. Gud vet av erfaring at hvis ikke de menneskene / sjelene Han tar inn i himmelen etter livet på jorden, ikke er prøvet og testet med hensyn på Guds standard til skikkethet vil Gud ikke få samfunn med et hellig folk slik Han ønsker seg. Livet på jorden er for menneskene en forberedelse til å møte Gud, menneskene har av Gud fått en fri vilje til å velge en av de to utgangene på livet som finnes, himmel eller helvete. Gud som skapte oss er en rettferdig Gud, Han gir oss muligheten til å velge mellom Satan og hans demoner som vil lede oss bort fra Gud til helvete eller å følge Guds standard for hvordan leve våre liv som leder til himmelen.

Tilbake til apostlene Peter, Johannes og Paulus, de har på hver sin måte fått sine oppdragdirekte fra Jesus eller gjennom den hellige Ånd. De preger det første århundre med sine skjellsettende opplevelser og tekst som bygger opp under den nye pakt som Gud tilbyr alle mennesker. Paulus opplevde sitt møte med Jesus på veien til Damaskus hvor han skulle arrestere og føre til Jerusalem de som trodde på Jesu lære, se del XV.

Apostelen Paulus´ reiser for å forkynne Jesus lære etter hans møte med Jesus på vei til Damaskus.

Kart: theologicum.de

Jesus gav apostelen Peter hovedoppdraget med å bringe den nye pakt ut til sine landsmennjødene. Det skulle bli en vanskelig jobb å fortelle jødene at den mannen de forkastet og korsfestet var deres lovede Messias som de hadde ventet så lenge på. Et par andre vanskelige saker for jødene var at Jesus, deres Messias, hadde åpnet opp for hedningene, i.e. ikke jøder, å kunne motta den hellige Ånd ved troen på Jesu stedfortredende død på korset. De manlige hedningene, de nye kristne, trengte ikke å omskjæres og å følge jødenes diettariske regler.Den nye pakt Gud tilbyr menneskene bygger ikke lenger på gjerninger eller regler som må følges men på troen om Jesus Kristus og hans ord, Jesu stedfortredene død ble vår frelse.

De ortodokse jødenes religiøse ledere, ypperstepresten og Sanhedrin, som ledet folket på avveier i spørsmålet om Jesus og hans lære, iverksatte harde angrep på tilhengere av Jesu lære. Helt fram til i dag har de ortodokse jødene ikke anerkjent Jesus som deres Messias, imidlertid har mange jøder, som enkelt personer, tatt imot Jesus som sin frelser. Men bibelen sier at de igjen, i en kommende særlig vanskelig tid for jødene, vil bli konfrontert med den Jesus de forkastet og da vil de se opp til han de hadde gjennomstunget, se Sakarja 12, 10«Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.»

Striden om forståelsen av Guds ord i bibelen har vist seg å være et vedvarende problem helt til våre dager, fordi Satan og hans demoner hele tiden motarbeider Guds ønske om at Jesu navn og lære løftes opp til alle mennesker. Paulus beskriver i sine brever til menighetene om den uro som er tilstede i noen menigheter. Den samme striden blir beskrevet i Johannes Åpenbaring kapittel 2 og 3 til menighetene i Lille Asia (nåværende Tyrkia). Apostelen Johannes som sitter internert på øya Patmos i Egeerhavet skriver til de sju menigheter i Lille Asia på vegne av Jesus, han viser til forhold i menighetene som gjelder; både fraksjonsvirksomhet og avvik fra Paulus råd og veiledning til menighetene om hvordan leve rettferdig og hellig for Gud i alle livets situasjoner samt be om tilgivelse når vi gjør feil eller går i feil retning bort fra Gud.

Jødene hadde en gjensidig avtale med Gud tilbake fra tiden da Moses førte jødefolket ut avtrellskapet i Egypt mot det forgjettede land som Gud hadde gitt Abraham, Isak og Jacob til deres eie for alltid se, 1 Mos 17, 7-8 « Jeg oppretter en pakt mellom meg og deg og dine etterkommere fra slekt til slekt, en evig pakt. Jeg vil være Gud for deg og for dine ætlinger etter deg. 8 Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan-landet, gir jeg deg og din ætt som eiendom til evig tid; og jeg vil være deres Gud.» Denne pakten ble videreført av Gud til Abrahams sønn Isak og Isaks sønn Jacob hvis 12 sønner dannet grunnlaget for jødefolket som Moses senere førte ut av Egypt mot det forgjettede landet Gud hadde gitt dem.

Den gjensidige avtale eller pakt mellom Gud og jødene inneholdt det Gud ville gjøre for dem av ulike velsignelser hvis de holdt hans bud, videre inneholdt pakten de forbandelser Gud ville føre over dem om de bryter Guds bud. Det tok ikke lang tid etter at jødene haddefornektet Jesus som deres Messias og frelser før historien viser oss at en massiv og etter hvert langvarig motgang for jødene startet da Jesus døde på korset og sto opp fra de døde på den tredje dag. Mindre enn førti år etter at Jesus forlot jorden og steg opp til sin far i himmelen bleJerusalem angrepet av romerske legioner og ødelagt, tusenvis av jøder mistet livet. Selve templet ble tømt for alle verdier, interiøret og utstyr i templet ble brent.

Rundt år 132 evt ble selve templet jevnet med jorden, «her skal ikke bli sten tilbake på sten»profeterte Jesus til sine disipler, se Mark 13, 1 Da Han gikk ut av templet, sa en av disiplene hans til Ham: «Mester, se hvilke steiner og bygninger!» 2 Og Jesus svarte og sa til ham: «Ser du disse store bygningene? Her skal det ikke bli stein tilbake på stein; alt skal brytes ned.».Det som i dag kalles «klagemuren» «the wailing wall» på engeslk var ikke del av det gamle templet men tilhørte en yttre støttemur før selve templet. Keiser Hadrian var den som gjennomførte de mest gjennomgripende straffetiltak han sørget for å fjerne jødiske navn på byer og regioner. Hadrian førte få kriger mot ytre fiender, men måtte nedkjempe det siste store jødiske opprøret under Bar-Kokhba i perioden 132–135. Etter dette skiftet han navnet på provinsen fra Judea til Filistina (Palestina) etter jødenes arvefiender filistrene og ga Jerusalem navnet Aelia Capitolina. Hadrian lot Jerusalem bli oppbygd som en romersk koloni bosatt med romerske legionærer. Jødene jages bort fra Jerusalem med trussel om dødsstraff for å praktisere omskjærelse og de nektes adgang til Jerusalem se, https://no.wikipedia.org/wiki/Det_andre_tempelet_i_Jerusalem

https://snl.no/Jerusalems_historie#:~:text=Som%20en%20f%C3%B8lge%20av%20den,by%20under%20navnet%20Aelia%20Capitolina.

Tidlig kristendom (opp til det første konsilet i Nicea i 325) spredte seg fra det østlige Middelhavet gjennom hele Romerriket og utover. Opprinnelig var denne progresjonen nær knyttet til allerede etablerte jødiske sentre i Det hellige land og den jødiske diasporaen . De første tilhengerne av kristendommen var jøder eller proselytter , ofte referert til som jødiske kristne og gudfryktige. Tidlige kristne samlet seg i små private hjem, kjent som huskirker , men hele byens kristne samfunn vil også bli kalt en kirke – det greske substantivet ἐκκλησία betyr bokstavelig talt forsamling, samling eller menighet, men blir oversatt som kirke i de fleste engelske oversettelser av New Testamente. Mange av disse første kristne var kjøpmenn og andre som hadde praktiske grunner til å reise til Nord-Afrika , Lilleasia, Arabia, Hellas og andre steder. Over 40 slike samfunn ble etablert innen år 100, mange i Anatolia , også kjent som Lilleasia , som de syv kirkene i Asia . Mot slutten av det første århundre hadde kristendommen allerede spredt seg til Roma og større byer i Armenia , Hellas og Syria , og tjente som grunnlag for den ekspansive spredningen av kristendommen, til slutt over hele verden.

Den romerske keiser Konstantin i perioden 306–337 evt. er kjent som den keiseren som konverterte Romerriket til kristendommen og skapte et kristent rike med Konstantinopel som ny hovedstad. På 300-tallet ble Jerusalem en del av det kristne bysantinske riket. Navnet ble igjen endret til Jerusalem (324–637 evt.). Som hellig land for kristenheten fikk Palestina en helt annet betydning enn før, særlig etter at østkirkens kristendomsform ble gjort til statsreligion under keiser Theodosius den store i 381. Det forhold at Jesu lære og de etter hvert tusenvis av følgere av Jesu lære (de kristne) blir sett på som en strategisk viktig gruppe mennesker av de sekulære eller hedenske romerske keisere skal få en gjenomgripende og varig virkning på gjennomføringen og forståelsen av bibelens ord, i særdeleshet det nye testamentet.

Følg med …..

Del XVI

Hei alle sammen, her kommer del XVI i serien som tar for seg bibelen og profetiene i bibelen og sammenholder profetiene med faktiske hendelser. De kanskje mest overbevisende hendelser i vår tid, de siste 70-80 år, om oppfyllelsen av profetier gitt i bibelen, er gjenopprettelsen av staten Israel i mai 1948 og at millioner av jøder fra land verden over fram til nå har flyttet hjem til fedrenes land Israel.
Helt siden Abraham, Isak og Jakob har det jødiske folket, som ble dannet på de 12 stammene etter Jakobs 12 sønner, hatt som oppgave å vise andre folk og nasjoner hvem den hellige og mektige skaperen av himmel og jord er, Han som har en evig pakt med jøde-folket.
Israels Gud, skaperen av himmel og jord, tok jødene som sitt eiendomsfolk og inngikk en gjensidig pakt med dem, Sinai-pakten, etter at Gud hadde reddet etterkommerne til Jakob fra slaveri i Egypt. Denne gjensidige pakten Gud inngikk med jødene var bygd slik at jødene måtte overholde Guds bud og regler for hvordan livet på jorden i samfunn med Gud skulle fungere, noe jøde-folket godtok i en avstemning. Ved å følge Guds bud og regler ville Gud sørge for jødefolkets ve og vel og dermed vise alle nasjoner hvem Han er. Imidlertid feilet jøde-folket å følge Guds bud og regler mange ganger gjennom århundrene og like mange ganger ble de tilgitt når de angret og vendte tilbake til samfunn med Gud. Gud ønsket seg et hellig folk av menneskeslekten som Han kunne ha samfunn med her på jorden og siden i himmelen. Jødene hadde i det store og hele brutt med Sinai-pakten og sitt samfunn med Gud gjennom de siste 400 år før Jesus ble født, se profeten Malaki kap. 1 og 2. Her viser Gud i klart språk gjennom profeten om hvordan jødene, i særdeleshet presteskapet og lederne, brøt den gjensidige pakt med Gud igjen og igjen.
Gud sendte så ved år null (etter vår tidsregning) sin eneste sønn Jesus til jorden gjennom en jomfrufødsel initiert ved den hellige Ånd. Jesus ble født som menneskebarn av jomfru Maria som var av kong Davids ætt. Jesus eller messias (jødenes frelser) komme til jorden var varslet av Guds profeter gjennom århundrer og var kjent for presteskapet, de hadde i alle år studert Toraen eller Tanákh (den hebraiske Bibelen) som er jødenes hellige bok. Imidlertid hadde presteskapet, de fleste av dem, ikke lenger det daglige samfunn med Gud, det etablerte seg etter hvert en oppfatning at deres kommende messias og frelser ville være en krigerkonge lik gamle kong David. Men faktum i profetiene gir en helt annen fortelling, se Jesaja 53, 1-5 og Markus evangelium 15, 1-5:
1Hvem trodde det budskapet vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart? 2Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som fra en rot i tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. 3Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. 4Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. 5Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
Markus 15, 1-5: Straks det ble morgen, rådslo overprestene med de eldste og de skriftlærde, hele Rådet, og fattet sitt vedtak. De lot Jesus binde, førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
2 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Det er dine ord.» 3 Overprestene kom nå med mange anklager mot ham. 4 Da spurte Pilatus: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.» 5 Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg.
Guds mysterium i overgangen fra den gjensidige Sinai-pakten Gud hadde med jøde-folket til den nye ensidige nåde-pakten grunnlagt på Jesu lidelse og død på korset, er at alle mennesker ikke bare jøder blir invitert av Gud til samfunn med ham her på jorden og siden i all evighet i himmelen. For at denne overgangen skulle kunne virke må synder betales for eller dekkes med en ofring. I den gamle Sinai-pakten var den årlige betaling eller dekking av synd regulert til den minste detalj hvordan det skulle ofres lytefrie husdyr som betaling eller dekking av synder, det vil si unnlatelse av å følge Guds ord og lover. I den nye pakt blir Jesus offeret som en gang for alle dekker all verdens synder.
Gud tilbyr menneskene, hans ypperste skapning som han elsker høyt, en pakt der Gud har lagt til rette for det ultimate engangsoffer for all synd mot Gud, det vil si unnlatelse av samfunn med Gud og den hellige Ånd og å følge Guds ord og Jesu lære. Da Jesus ble avvist av presteskapet og folket ble han korsfestet på grunn av falske anklager. Jesus ble det ultimate engangsoffer og samtidig den ultimate redningen for alle mennesker som tror – at Jesus er Guds sønn, at han døde på korset som et offer for all menneskelig synd og at han sto opp fra de døde på den tredje dag og for opp til himmelen. Jesus skal derfra komme igjen en dag for å dømme levende og døde.
Gud fikk ikke det han ønsket gjennom jødefolket et hellig folk i et riktig antall som bare Gud vet. Gjennom Jesu liv og virke legger Gud til rette for at alle mennesker (nasjoner) nå kan få samfunn med Gud her på Jorden og siden i himmelen i all evighet og bli del av Guds hellige folk. Kravet Gud setter finner vi i det første av de ti bud nemlig; «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand» eller med andre ord «Du skal ikke ha andre guder enn meg». Jødenes fornektelse av Jesus som deres Messias sendt av Gud, medførte at Jesu liv og lære gjennom de siste ca. tre og halvt år han var på jorden ble grunnlaget for den ensidige nye pakt Gud tilbyr alle mennesker.
Det blir apostlene Peter, Johannes og Paulus, alle jøder, som sammen med den hellige Ånd løfter opp Jesu navn og lære slik at alle verdens nasjoner skal få kjennskap til hvem skaperen av himmel og jord er, altså Abraham-, Isak- og Jakobs Gud, og Hans tilbud om frelse gjennom troen på sin sønn Jesus Kristus. Bekreftelsen på din tro på Jesus Kristus som din frelser er at du blir født på ny ved vann og ånd slik Jesus forklarte fariseeren og rådsherren Nikodemus da han kom til Jesus om natten, se Joh 3, 2-6: «Han kom til Jesus om natten og sa til ham: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de miraklene du gjør, hvis ikke Gud er med ham.» Som svar sa Jesus til ham: «Jeg sier deg i sannhet: Uten at noen blir født på nytt, kan han ikke se Guds rike.»
Livet i Guds rike her på jorden er radikalt forskjellig fra alt annet. Den som skal finne og vinne det nye livet må “miste” det gamle. Jesus peker på hovedsaken til det radikale som er bruddet som oppstår mellom det gamle livet og det nye. Slike utsagn som å bli født på ny er en voldsom utfordring for ulike kirker i dag som gjerne vil være “folkekirke” og “favne alle”. Hvis “folkekirken” ikke tør å opprettholde dette utfordrende ordet om en ny fødsel som den eneste tilgangen til Guds rike gjennom troen på Jesus Kristus, mislykkes den i sin misjon.
I biskop Erik Pontoppidans (1760) skarpe ordlag heter det om de falske profeter at de “gjør veien til himmelen bred, og bedrar sjelene med håp om salighet, inntil de våkner i helvete”. Jesus er tydelig når han sier at en kristen må bli født på ny og leve et annet liv enn det gamle livet hvis han skal se Guds rike. For mange vil det føles vanskelig, men da må en be Gud om hjelp.
Tidlig på 1950-tallet ble Ole Hallesby, professor ved Det Teologiske, Meninghetsfakultet i Norge anklaget av media og av biskop Kristian Schjelderup i Hamar, Norge for å skremme folk unødig. Biskop Schjelderup tok ikke lenge etter avstand fra Hallesbys standpunkt om evig straff og fortapelse hvis en ikke vender om og blir født på ny. Spørsmålet om evig straff og fortapelse ble snart en heftig debatt mellom liberale og konservative krefter i den norske kirken.
Ole Hallesby sa i prinsipp det samme som Pontoppidans i en radiotale til det norske folk. Media og Hamar-biskopen hevdet at Ole Hallesby skremte folk med helvete. Her er essensen i talen til Hallesby «I talen, som ble overført direkte i NRKs radiosending, stilte Hallesby spørsmålet om «hvordan kan du som er uomvendt, hvordan kan du legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet enten du våkner i din seng eller i helvete?».[2] Han advarte også Norges uomvendte med at «du vet at om du stupte død ned på gulvet nå, så stupte du rett i helvete!»
Striden om forståelsen av Guds ord i bibelen, det nye testamentet, som det vises til ovenfor, blir også beskrevet av Paulus i hans brever og i Johannes Åpenbaring kapittel 2 og 3 til menighetene i Lille Asia (nåværende Tyrkia). Apostelen Johannes som sitter internert på øya Patmos i Egeerhavet skriver til de sju menigheter i Lille Asia på vegne av Jesus, han viser til forhold i menighetene som gjelder; både fraksjonsvirksomhet og avvik fra Paulus råd og veiledning til menighetene om hvordan leve rettferdig og hellig for Gud i alle livets situasjoner samt be om tilgivelse når vi gjør feil eller går i feil retning.
Tilbake til apostlene Peter, Johannes og Paulus, de har på hver sin måte fått sine oppdrag direkte fra Jesus eller gjennom den hellige Ånd. De preger det første århundre med sine skjellsettende opplevelser og tekst som bygger opp under den nye pakt som Gud tilbyr menneskene. Paulus opplevde møte med Jesus på veien til Damaskus hvor han skulle arrestere og føre til Jerusalem de som trodde på Jesu lære, se del XV.
I Apg 9. 13-16 Instruerer Jesus Ananias om å ta hånd om Saul (Paulus) når han dukker opp i Damaskus, Jesus stoppet som vi vet Saul midlertidig på veien til Damaskus: 13 Da svarte Ananias: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen hvor mye [han] har gjort dine hellige i Jerusalem. 14 Og her har han autoritet fra sjefen til å fengsle de som påkaller Ditt navn. ” 15 Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt kar for meg til å bære mitt navn for hedninger, konger og Israels barn. 16 For jeg vil vise ham hvor mange ting han må lide for mitt navns skyld. “
Bortsett fra Herren selv, er apostelen Paulus den viktigste personen i tidlig kristendom. Hans tretten brev dekker alle viktige læresetninger fra Det nye testamente. Hvis kapitlene i Apostlenes gjerninger som er opptatt av Paulus liv blir lagt til hans brev, ble rundt en tredjedel av Det nye testamentet enten skrevet av eller om den store misjonærteologen.

Apostelen Paulus´ reiser for å forkynne Jesus lære.

Kart: theologicum.de
Jesus gav apostelen Peter hovedoppdraget med å bringe den nye pakt ut til sine landsmenn jødene. Det skulle bli en vanskelig jobb å fortelle jødene at den mannen de forkastet og korsfestet var deres lovede Messias som de hadde ventet så lenge på. Et par andre vanskelige saker for jødene var at Jesus, deres Messias, hadde åpnet opp for hedningene, i.e. ikke jøder, å kunne motta den hellige Ånd ved troen på Jesu stedfortredende død på korset for alle mennesker. De manlige hedningene, de nye kristne, trengte ikke å omskjæres og å følge jødenes diettariske regler.
De ortodokse jødenes religiøse ledere, ypperstepresten og Sanhedrin, som ledet folket på avveier i spørsmålet om Jesus og hans lære, iverksatte harde angrep på tilhengere av Jesu lære. Helt fram til i dag har de ortodokse jødene ikke anerkjent Jesus som deres Messias. Men bibelen sier at de igjen, i en særlig vanskelig kommende tid for jødene, vil bli konfrontert med den Jesus de forkastet og da vil de se opp til han de hadde gjennomstunget, se Sakarja 12, 10 «Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.»

Følg med …

Del XV

Her kommer del XV i serien som omhandler Bibelen og profetiene i Bibelen og sammenligner profetiene om faktiske hendelser.
Den kanskje mest overbevisende hendelsen i vår tid, de siste 70-80 årene, om oppfyllelsen av profetiene gitt i Bibelen, er gjenopprettelsen av staten Israel i mai 1948 og at millioner av jøder fra land over hele verden har flyttet til Israel i samme periode.
Denne delen av serien tar for seg tiden etter at Jesus steg opp til himmelen og Gud sendte Den hellige ånd til jorden som hjelper og veileder, ettersom Jesus var hjelper og veileder for disiplene den tiden han gikk med dem. Bibelen viser oss tydelig at mennesker ikke kan følge den veien alene eller ha den oppførselen Gud vil ha fra oss på den relativt korte tiden vi er her på jorden, ca. 70-80 år. Jesus er det eneste mennesket som har levd uten å synde mot Gud som skapte oss og alt som er. For oss blir Jesus lærer og et eksempel å følge. Det nye testamentet er Jesu lære dokumentert for fremtidige generasjoner.
Som nevnt tidligere (del XIV) fryktet de religiøse lederne Jesu lære, som på mange måter fjernet grunnlaget for deres religiøse aktivitet, som de hadde skapt for å kontrollere folket ved et velutviklet sett med regler og forskrifter som de hadde de økonomiske fordelene ved å håndheve dem. Jesus påpekte gjentatte ganger de urettferdige måtene de religiøse lederne ledet folket og praktiserte Sinai-pakt på. Lederne burde vært eksempler som tjenere og forbilder for folket i det praktiske liv basert på Sinai-pakt, de ti bud og Guds ord fra profetene. I stedet reiste de seg over folket, distanserte seg fra fellesskapet med Gud og praktiserte en religiøs praksis der individets forhold til Gud ble forsømt og rituelle regler og ordinanser med økonomiske konsekvenser overtok. Alt dette skjedde til tross for profetiene i jødenes egen bibel, det vil si loven og profetene, der det ofte advares mot andre guder som deres egen vinning, grådighet og manglende interesse for naboens velvære. Jesus irettesatte ofte slik oppførsel og praksis, men ble ikke tatt på alvor. Profetiene i Det gamle testamentet har klare profetier om Messias som ville komme og hjelpe jødene til å omvende seg fra egoisme, grådighet og egeninteresse til fellesskap med Gud.
Det tydeligste eksemplet på hva Jesus mente og at de religiøse lederne ikke tok på alvor, er hentet fra Matteus 22: 37-40:
37 Jesus sa til ham: “‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn. ’38 Dette er det første og store budet. 39 Og det andre er som det: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ 40 På disse to budene henger loven og profetene. ”
I profeten Jesaja (ca. 700 f.Kr.) tegnes et bilde av at Gud vil bryte inn i den onde tilstanden blant jødene og deres ledere. En ny David (fredsprinsen) vil komme for å skape paradislignende forhold (Jes 9: 6-7).
I profeten Mika (ca. 700 f.Kr.) sies det at den nye David vil komme fra Davids by, Betlehem (Mika 5: 1-6).
Profeten Jeremia (ca. 600 f.Kr.) snakker om en ny spire, som er rettferdig og som skal vokse i Davids linje (Jer 23: 5; se også Jes 4: 2).
I tillegg til disse to forestillingene snakker profeten Esekiel (ca. 600 f.Kr.) om en ny David og en ny spire, om oppveksten av en ny hyrde over Israels folk (Esek 17:22; Is.11: 1)
Den øverste religiøse ledelsen, Sanhedrin bestående av 71 prester med en yppersteprest som leder, benektet Jesus og hans budskap til jødene som kom fra Gud. Jesus hadde reist i over tre år og hadde med seg Guds budskap. Det året like før påskefeiringen benyttet Sanhedrin en anledning da en av Jesu disipler, Judas Iskariot, gikk til de religiøse lederne og forrådte Jesus for tretti sølvstykker. . De religiøse lederne organiserte en religiøs rettssak der ypperstepresten Kaifas er aktor og resten av Sanhedrin er dommere. For å få til en slik rettssak hadde prestene vekket noen av folket i Jerusalem til å støtte saken mot Jesus.
Resultatet av rettssaken er at Jesus blir dømt til døden for blasfemi og for å hevde at han er Guds Sønn, ifølge lederen av Sanhedrin. Normalt ville en slik dom bli fullbyrdet ved steining, men romerne som styrte store deler av Middelhavet hadde en lov som sa at bare en romersk domstol kunne ilegge dødsdommer innenfor det romerske imperiet og dødsdommer ble normalt håndhevet ved korsfestelse til ikke-romersk innbyggere.
I kapittel 53 beskriver Jesaja på mange måter Jesu misjon for sin Far, vår Gud, som en prøvelse, fordømmelse og korsfestelse;
1Hvem har trodd på rapporten vår?
Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbaret?
2 For han skal vokse opp for seg som en øm plante,
Og som en rot tørr bakke.
Han har ingen [a] form eller [b] cominess.
Og når vi ser ham,
Det er ingen [c] skjønnhet vi skulle ønske ham.
3 Han blir foraktet og forkastet av mennesker,
En mann av [sorger og er kjent med [f] sorg.
Og vi skjulte som det var ansiktene for ham;
Han ble foraktet, og vi hadde ikke akt på ham. 4 Sannelig, han har båret vår [g] sorg
Og bar våre [h] sorger;
Likevel [vi] satte pris på ham som var slått,
[j] Slått av Gud og plaget.
5 Men han ble såret [k] for våre overtredelser,
Han ble knust for våre misgjerninger;
Tukten for vår fred var over ham,
Og ved hans striper [m] blir vi helbredet.
6 Alt vi som sauer har kommet vill;
Vi har vendt oss hver til sin egen måte;
Og Herren [n] har pålagt oss alle misgjerningene. 7 Han ble undertrykt og han ble plaget,
Likevel åpnet han ikke munnen;
Han ble ført som et lam til slaktingen,
Og som en sau som er stille før klipperen er,
Så han åpnet ikke munnen.
8 Han ble ført fra fengsel og dom,
Og hvem vil forkynne hans generasjon?
For han ble utelukket fra de levende land;
For mitt folks overtredelser ble han slått.
9 Og [p] de laget hans grav hos de onde –
Men med de rike ved hans død,
Fordi han ikke hadde gjort noe vold,
Det var heller ikke noe bedrag i hans munn.
10 Likevel likte det Herren å knuse ham;
Han har sørget ham.
Når du gjør hans sjel til et offer for synd,
Han skal se sin ætt, han skal forlenge sine dager,
Og Herrens velbehag skal lykkes i hans hånd.
11 [r] Han skal se sin sjels arbeid og bli mett.
Etter sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange,
For han skal bære deres misgjerninger.
12 Derfor vil jeg dele ham en del med de store,
Og han skal dele byttet med de sterke
Fordi han helte sin sjel ut til døden,
Og han ble regnet med overtrederne,
Og han bar manges synd
Og gjorde forbønn for overtrederne.

Etter Jesu korsfestelse, død og oppstandelse på den tredje dagen og oppstigningen til himmelen, satt Jesus i himmelen sammen med sin far, og la den siste brikken i det som den gang kunne virke som et puslespill for mange. Jesus framkaller en spesiell mann som sammen med apostlene Peter og Johannes skal lede arbeidet med å bringe Jesu lære til alle nasjoner, ikke bare jøder. Denne spesielle mannen er apostelen Paulus, tidligere kjent som Saul, som var en sterk motstander av Jesus.
I Apostlenes gjerninger kapittel 7 vers 1-60 står det om diakonen Stefanus og hans tale for prestene og folket. Resultatet etter talen er at Stefanus blir steinet, vitnene om steiningen legger kappene sine for føttene til den unge Saul som “samtykker” (Apg 8: 1). Denne unge Saul var en fremtredende fariseer med god utdannelse og snakket flere språk, ble født av jødiske foreldre og en romersk statsborger i Tarsus, vokste opp i Jerusalem.
Som nevnt var denne unge Saul fariseeren og en ivrig motstander av Jesu etterfølgere, de kristne, og begynte å forfølge og fengsle dem. Saul ba de religiøse lederne i Jerusalem om å utstede papirer slik at han kunne forfølge de kristne i Damaskus. På veien til Damaskus skinte det plutselig et lys fra himmelen rundt ham, se Apg 9.
Saul, som fremdeles pustet ut trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten 2 og spurte brev fra ham til synagogene i Damaskus, så hvis han fant noen som tilhørte «veien» både menn og kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.3 Mens han reiste, kom han nær Damaskus, og plutselig lyste et lys rundt ham fra himmelen. 4 Da falt han til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? 5 Og han sa: Hvem er du, Herre? Da sa Herren: “Jeg er Jesus, som du forfølger. [a] Det er vanskelig for deg å sparke mot piggstavene. ” 6 Så, skjelvene og forbauset, sa han: “Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?” Da sa Herren til ham: Reis deg og gå inn i byen, så får du vite hva du må gjøre. 7 Og mennene som reiste med ham, stod målløse og hørte en stemme, men så ingen. 8 Saul reiste seg fra jorden, og da øynene hans åpnet seg, så han ingen. Men de førte ham ved hånden og førte ham til Damaskus. 9 Og han var tre dager uten syn, og hverken spiste eller drakk.
10 Det var en disippel i Damaskus som het Ananias; og til ham sa Herren i et syn: “Ananias.” Og han sa: “Her er jeg, Herre.” 11 Så sa Herren til ham: «Reis deg og gå til gaten som heter den Rette, og spør i Judas hus om en som heter Saul fra Tarsus, for se, han ber. 12 Og i et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, slik at han får synet. ”
13 Da svarte Ananias: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen hvor mye [han] har gjort dine hellige i Jerusalem. 14 Og her har han autoritet fra sjefen til å binde alle som påkaller Ditt navn. ” 15 Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt kar for meg til å bære mitt navn for hedninger, konger og Israels barn. 16 For jeg vil vise ham hvor mange ting han må lide for mitt navns skyld. ” 17 Og Ananias gikk og gikk inn i huset; og la hendene på ham, sa han: “Bror Saul, Herren [d] Jesus, som viste seg for deg på veien mens du kom, har sendt meg for at du skal få syn og bli fylt med Den Hellige Ånd.” 18 Straks falt det fra hans øyne noe liksom skjell, og han fikk straks synet; og han reiste seg og ble døpt. 19 Da han hadde fått mat, ble han styrket. Så tilbrakte Saul noen dager med disiplene i Damaskus.
20 Straks forkynte han Kristus i synagogene, at han er Guds Sønn.21 Da ble alle som hørte forbauset og sa: Er det ikke han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem og kom hit for det formål, slik at han kan føre dem bundet til yppersteprestene? ” 22 Men Saul økte enda mer i styrke og forvirret jødene som bodde i Damaskus og beviste at denne Jesus er Kristus.
Ved siden av apostlene Peter og Johannes var det Saul, som senere skiftet navn til Paulus, som skulle bli et viktig verktøy i Guds plan for å spre Jesu lære, det er den nye pakt som Gud tilbyr alle mennesker, i stedet for den gamle pakt bare ment for jøder. Da jødene avviste Jesus som sin Messias og frelser – ble Jesu korsfestelse, død og oppstandelse et brudd på den gjensidige Sinai-pakt som jødene hadde med Gud. Dette bruddet på Sinaipakten, vil som vi skal se forårsake ufattelig lidelse for Guds utvalgte folk jødene i århundrer. Guds forbannelser mot sitt utvalgte folk, beskrevet i 5. Mosebok kapittel 28: 15-68, får på mange måter en sjokkerende start på år 70, ca. 40 år etter at Jesus steg opp til himmelen. Romerne ødela Jerusalem og Guds tempel som ikke hadde blitt brukt som Gud hadde fortalt sitt folk, fordi prestene og folket gikk sine egne veier ved å avvise et daglig åndelig samfunn med Gud. Mange jøder ble fordrevet fra Israel til de omkringliggende landene og derfra videre til alle verdens land.
Dette bruddet ble bakgrunnen for den nye pakt som Gud nå tilbyr alle mennesker som kommer til tro på Jesus som sin frelser og følger Jesu lære – de vil ha fellesskap med Gud her på jorden og evig liv med ham i himmelen. Gud kom opp med denne løsningen for å få sitt hellige folk i fullt antall til rett tid som bare Gud vet. Denne forståelsen er spesielt viktig, for her viser Gud i Bibelen hvordan han arrangerte overgangen fra sin gjensidige pakt med jødene som var basert på menneskelig vilje og Guds krav når det gjaldt å følge Guds lover og bud, til en ensidig pakt fra Gud basert på troen at Jesus Kristus er vår frelser.
Bekreftelsen på din tro på Jesus Kristus som din frelser er at du blir født åndelig på nytt slik Jesus forklarte fariseeren Nikodemus da han kom til Jesus om natten, se Johannes 3: 2-6:
2 Denne mannen kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud; for ingen kan gjøre disse tegnene du gjør med mindre Gud er med ham. ” 3 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: Med mindre en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. 4 Nikodemus sa til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han gå inn i mors liv for andre gang og bli født? ” 5 Jesus svarte: Sannelig, jeg sier dere: Med mindre man er født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøttet er kjøtt, og det som er født av Ånden er ånd.
Livet i Guds rike her på jorden er så radikalt forskjellig fra alt annet. Den som finner og mottar det nye livet, må “miste” det gamle. Jesus peker på det viktigste som er det radikale bruddet mellom det gamle og det nye. Slike uttalelser er en enorm utfordring for forskjellige kirker i dag som ønsker å være “folkekirke” og “omfavne alle”. Hvis “folkekirken” ikke våger å opprettholde dette utfordrende ordet om en ny fødsel tydelig som den eneste tilgangen til Guds rike, er den mislykket i sin oppgave.
Henrik Pontoppidans skarpe ord sier om de falske profetene at de “gjør veien til himmelen bred og bedrar sjelene med håp om frelse, til de våkner i helvete.” Jesus er tydelig når han sier at en person må fødes på nytt åndelig hvis han skal se Guds rike.

Følg med ……..

Del XIV

I bibelen fra Det gamle testamente er profetiene Guds signaler til sitt folk, jødene om å minne dem på å holde Guds bud og lover i den gjensidige pakt mellom ham og Israels folk dannet av de tolv stammene til Jakobs tolv sønner. Han hadde valgt dem til å være et demonstrasjonsfolk for resten av nasjonene i verden som ikke kjente Gud, skaperen av himmel og jord, slik Israels folk hadde lært Gud å kjenne gjennom fedrene Abraham, Isak og Jakob til hvem Gud ga et evig løfte og Moses som førte jødene ut av Egypt etter fire hundre år med slaveri under flere faraoer.
Denne serien er basert på teksten til apostelen Peter i Peters annet brev kapittel 1 vers 16-18:

For det var ingen smarte imaginære tanker eller opplevelser vi fulgte da vi kunngjorde deg vår Herre Jesu Kristi kraft og retur, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
For han mottok ære og ære fra Gud vår Far, da en røst kom til ham fra den høyeste herlighet. Dette er min sønn, den elskede som jeg gleder meg over.
Og stemmen kom fra himmelen da vi var sammen med Jesus på det hellige fjellet. “
I likhet med apostlene Peter var Johannes og Jakob var øyenvitner da Gud kalte Jesus sin egen sønn, og de selv så at Jesus ble forvandlet til en lysende figur, se Markus 9, 2-4. På samme måte har vi alle de siste 70-80 årene vært øyenvitner til at profetiene ble oppfylt. Kanskje den viktigste av disse oppfylte profetiene i dag er at staten Israel ble reetablert (mai 1948) og at jøder fra hele verden vender tilbake til hjemlandet for aldri å bli drevet bort igjen. Videre, kanskje den raskeste velutviklede boligbygging og selvforsyningen med mat i verden, Israel i dag er en stor eksportør av grønnsaker, frukt, blomster samt teknologisk utstyr og IT-systemer.
De første tretten delene av denne serien gir en introduksjon til profetiene og hvordan profetiene har hatt til oppgave å veilede og støtte det jødiske folket i deres forhold til Gud ved den gjensidige pakt de inngikk. I den forrige delen av serien så vi at Gud som allvitende forutså at jødene ikke ville følge pakten de hadde lovet å gjøre. Dette til tross for hyppige advarsler fra Gud gjennom hans tjenere profetene i over ett tusen og fem hundre år. I løpet av de siste fire hundre årene før Jesus Kristus kom til jorden, visste den hellige Gud som hater urettferdighet at tiden for Guds forbannelser over sitt folk nærmer seg, se 5. Mosebok 28: 15-68. Gud advarte sitt folk om forbannelsene som ville komme hvis de ikke holdt pakten med Gud som ble inngått på Sinai-fjellet. Bibelen viser oss at Gud alltid står ved sitt ord og iverksetter sitt ord i rett tid, dette forhold vil bli behandlet i en senere del av serien.
Tiden var rett da Guds Sønn Jesus kom til jorden født som menneske, i over tretti år levde Jesus som et vanlig menneske utsatt for alle prøvelser og fristelser livet kan gi og er den eneste som har levd fullt ut i samsvar med til Moseloven slik Gud ga den – uten feil. Denne ballasten av et rettferdig liv ga Jesus både den nødvendige moralske vekten og den praktiske kunnskapen om Moseloven som var nødvendig i møtet med folket og de religiøse lederne, det vil si de skriftlærde og fariseerne.
Gud sendte sin sønn Jesus først og fremst til jødene slik at de kunne akseptere ham som deres åndelige frelser og Messias, men folket ledet av de religiøse lederne aksepterte ikke Jesus og hans lære i løpet av de tre og et halvt år han vandret blant sitt eget folk .
De religiøse lederne fryktet Jesu lære, som på mange måter tok bort grunnlaget for deres religiøse aktivitet, som var å kontrollere folket ved et velutviklet sett med regler og forordninger som de hadde økonomiske fordeler av å håndheve. Jesus påpekte gjentatte ganger den urettferdige måten de religiøse lederne ledet folket og praktiserte Sinai-pakten på. De burde ha framstått som tjenere og forbilder for folket i det praktiske liv basert på Sinai-pakten, de ti bud og Guds ord ved profetene. I stedet hevet de seg over folket og gjennomførte en religiøs praksis der individets forhold til Gud ble neglisjert og rituelle regler og ordrer med økonomiske konsekvenser overtok. Dette til tross for profetiene i jødenes egen bibel, det gamle testamente, som Jesus selv ofte refererte til. Jesus underviste i synagogene og blant vanlige mennesker, han ga råd om livsstil, foretok utallige helbredelser av syke og mennesker som var funksjonshemmede. Jesus vekket døde mennesker til live ved flere anledninger. Mange personer aksepterte Jesus og hans lære om å omvende seg og bli født på ny av den Hellige Ånd som Jesus ga til dem som tror på ham.
Etter at Jesus steg opp til himmelen, sendte hans far Den hellige ånd til jorden som beskrevet i Bibelen, se Apostlenes gjerninger kapittel 2, vers 1-4 om den Hellige Ånd som blir utøst på pinsedagen: “Da pinsedagen kom, var de alle samlet. 2 Og plutselig kom det en lyd fra himmelen som av en stormende vind, og den fylte huset der de satt. 3 Tunger som ild dukket opp, og de skiltes og satte seg på hver av dem. 4 Da ble de alle fylt med Den hellige Ånd, og de begynte å snakke med andre tunger, slik Ånden ga dem å tale. På denne tiden i historien da Jesus steg opp til himmelen og Den hellige Ånd ble sendt til jorden, som en hjelper til menneskene som er født på ny, er bruddet med Sinai-pakten og opprettelsen av den nye ensidige nådepakt som Gud tilbyr alle mennesker som aksepterer Jesus som sin frelser og blir født på ny av Den hellige Ånd. Jesus underviste rådmann Nikodemus, en religiøs leder, han gikk til Jesus om natten, se Johannes 3, 2-6
2 Denne mannen kom til Jesus om natten og sa til ham: ”Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud; for ingen kan gjøre disse tegnene du gjør med mindre Gud er med ham. ” 3 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: Med mindre en blir født på ny, kan en ikke se Guds rike. 4 Nikodemus sa til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han gå inn i mors liv for andre gang og bli født? ” 5 Jesus svarte: Sannelig, jeg sier dere: Med mindre man er født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøttet er kjøtt, og det som er født av Ånden er ånd.
Apostlenes gjerninger i Bibelen beskriver hvordan den nye pakt blir etablert av hendelser som apostlene Paulus og Peter utsettes for hendelser som styrer forståelsen av den nye pakt Gud tilbyr alle mennesker, ikke bare jødene som var tilfelle i den gamle pakt . Paulus, tidligere kjent som Saul, var en ivrig fariseer og tok på seg oppgaven med å forfølge og fengsle de som trodde på Jesus. Saul hadde fått i oppdrag å reise til Damaskus for å fengsle mennesker som trodde på Jesus, han hadde papirer der de ledende religiøse lederne i Jerusalem signerte at de hadde gitt Saul oppdraget. På veien til Damaskus skjedde det noe dramatisk, se Apostlenes gjerninger. 9: 3–19:
3 Da han kom han nær Damaskus, lyste plutselig et lys rundt ham fra himmelen. 4 Da falt han på bakken og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? 5 Og han sa: Hvem er du, Herre? Da sa Herren: “Jeg er Jesus, som du forfølger. [a] Det er vanskelig for deg å sparke mot piggene. ”
6 Han skjelvende og forbauset sa: “Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?” Da sa Herren til ham: Reis deg og gå inn i byen, så får du vite hva du må gjøre. 7 Og mennene som reiste med ham, stod målløse og hørte en stemme, men så ingen. 8 Saul reiste seg fra jorden, og da øynene hans åpnet seg, så han ingen. Men de førte ham ved hånden og førte ham til Damaskus. 9 Og han var tre dager uten syn, og verken spiste eller drakk. 10 Det var en disippel i Damaskus som het Ananias; og til ham sa Herren i et syn: “Ananias.” Og han sa: “Her er jeg, Herre.” 11 Så sa Herren til ham: Stå opp og gå til gaten som heter den Rette og spør i Judas hus om en som heter Saul fra Tarsus, for se, han ber. 12 Og i et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham for å få synet. 13 Da svarte Ananias: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen hvor mye han har skadet dine hellige i Jerusalem. 14 Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn. ” 15 Men Herren sa til ham: Gå, for han er utvalgt av meg til å bære mitt navn fram for hedninger, konger og Israels barn. 16 For jeg vil vise ham hvor mange ting han må lide for mitt navns skyld. ” 17 Og Ananias gikk og gikk inn i huset; og la hendene på ham og sa: “Bror Saul, Herren Jesus, som viste seg for deg på veien da du kom, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd.” 18 Straks falt det fra hans øyne noe som gjorde at han straks kunne se; og han reiste seg og ble døpt. 19 Da han hadde fått mat, ble han styrket. Så tilbrakte Saul noen dager med disiplene i Damaskus.
Det som også skjer her er at Jesus tar ut en spesiell mann for å lede arbeidet med å bringe Jesu lære til alle mennesker, ikke bare jøder. Denne delen av serien er spesielt viktig å få med seg, fordi her viser Gud i Bibelen hvordan han arrangerte overgangen fra sin pakt med sitt folk på Sinai, som var basert på menneskets vilje til å følge Guds lover og befalinger. Historien til Det gamle testamente viser oss at de fleste av Israels folk unnlot å holde Guds lover og bud. Det som gjorde det enda vanskeligere for folket var at yppersteprestene førte folket i feil retning vekk fra Gud, se Malaki 2: 1–17 “korrupte prester”. Derfor måtte det opprettes en ny pakt, og denne gangen med tilbud om frelse til alle mennesker, ikke bare Israels folk. I den nye pakt vil enhver som tror, at Guds Sønn Jesus Kristus som var uten synd og skyld i sitt liv på jorden ble ofret på korset som syndoffer for alle mennesker, bli frelst. De som tror og følger den stien Jesus viser oss, vil Gud i sin store nåde redde til et evig liv med guddommen i himmelen. Gud kom opp med denne løsningen for å få et hellig folk i fullt antall til rett tid som bare Gud vet.
Følg med …..

Del XIII

Denne del av serien er særdeles viktig å få med seg fordi her viser Gud i bibelen hvordan Han ordnet opp med overgangen fra sin pakt med sitt folk på Sinai, som var basert på menneskets vilje til å følge Guds lover og påbud. Historien viser oss at majoriteten av Israelsfolket ikke greide å holde seg til Guds lover og bud. Derfor måtte en ny pakt etableres og denne gang med tilbud om frelse til alle mennesker ikke bare Israelsfolket. I den nye pakten vil enhver som tror at Guds sønn Jesus Kristus, som var uten synd og feil i sitt liv på jorden, ble ofret på korset som et syndoffer for alle mennesker. De som tror og følger den vei Jesus viser oss vil Gud i sin store nåde frelse til et evig liv med guddommen i himmelen. Gud kom inn med denne løsning for å skaffe seg et hellig folk i fullt tall til rett tid som bare Gud kjenner.
Gud kom med denne løsningen for å sikre et hellig folk i rett antall til rett tid som bare Gud vet. Paulus ‘brev til Romerne kapittel 11, 25 omhandler dette mysteriet om at ikke jødene alene skulle danne det hellige folk Gud ville ha med seg i himmelen: Brødre, jeg vil fortelle dere en hemmelighet, at du kanskje ikke har tenkt så mye på din egen forståelse: En del av Israel er blitt forherdet inntil hedning folkene har kommet inn i fullt antall. Se, Romerne 10, 12: Det er ingen forskjell mellom jøde og greker. Alle har den samme Herren, som er rik nok for alle som påkaller ham. Rom 10, 9 For hvis du bekjenner med din munn ‘Jesus er Herre’ og tror i ditt hjerte at Gud oppreiste ham fra de døde, vil du bli frelst.
Gud er som vi vet en stor og mektig gud, Han er allmektig, allvitende og allesteds-nærværende, egenskaper som vi vanskelig kan fatte rekkevidden av. Gud viste før menneskene ble skapt at å skape seg et hellig folk som Han kunne ha samfunn med ville by på problem. Mennesket ble gitt egenskapen å kunne velge og de må velge Gud og mellom-mannen Jesus Kristus av egen fri vilje for å oppnå samfunn med Gud. Men onde åndskrefter på jorden og i himmelrommet representert ved Satan og hans demoniske medsammensvorne, tidligere engler. De motarbeider Guds ønske om et hellig folk, utgått av menneskeheten, det vil si de som tror at Jesus er Guds sønn, at bibelen er Guds ord og som bekjenner sin tro på Jesus.
Denne serien tar som nevnt i alle tidligere deler av serien, utgangspunkt i teksten til apostelen Peter i Peters andre brev kapittel 1 vers 16-18:

For det var ingen smarte forestilte tanker eller opplevelser vi fulgte da vi kunngjorde dere kraften og tilbakekomsten til vår Herre Jesus Kristus, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
For han mottok ære og herlighet fra Gud vår far da en røst kom til ham fra den aller høyeste herlighet. Dette er min Sønn, den elskede som jeg har behag i.
Og stemmen kom fra himmelen da vi var sammen med Jesus på det hellige fjellet. “
Liksom apostlene Peter, Johannes og Jacob var øyenvitner da Gud kalte Jesus sin egen sønn og ved selvsyn fikk se Jesus bli forvandlet til en lysende skikkelse, se Markus 9, 2-4. Likeså er vi som har levd de siste 70-80 år vært øyenvitner til profetier som oppfylles ved at staten Israel ble reetablert (mai 1948) og at jøder fra hele verden vender tilbake til sitt hjemland for aldri mer å bli jaget bort.
Gud inngikk en pakt (Sinai-pakten) med Israels-folket om å støtte dem og ha samfunn med dem i det daglige liv her på jorden så lenge de fulgte Guds ord, lover og bud, når den enkelte så dør vil deres udødelige sjel bli del av Guds rike i himmelen i all evighet. Bibelen viser at livet her på jorden er en test som Gud setter menneskene på slik at Han vet at de som blir tatt opp til himmelen vil følge Hans ord og forordninger. Jødene vil ikke alene, slik jeg ser det, greie å bygge et stort nok hellig folk for Gud til den tid han ønsker, spesielt på bakgrunn av det omfattende frafall fra Sinai-pakten og Guds ord gjennom tusenvis av år og den senere fornekting av Jesus som Guds sønn som jødenes messias.
De som førte an i frafallet fra Gud gjennom tusener av år, var først og fremst mange av Israels konger og religiøse ledere, se Malaki 1, 6-8. Denne situasjonen var Gud klar over ville komme, noe som går klart fram av profetiene som Guds tjenere profetene skrev om i det gamle testamentet, blant annet 2. Samuels bok 7, 12-13: «Når dine dager er til ende og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer, en av ditt eget kjøtt og blod, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans konge trone til evig tid.» og Jesaja 7, 14: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel som betyr Gud med oss.»
Guds sønn ble født som jøde og i voksen alder, rundt tretti år, blir Jesus døpt i elven Jordan av profeten Johannes. Hos profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. Fra hele Judea og Jerusalem dro de ut til ham, de bekjente sine synder og ble døpt av ham i Jordanelven. Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd. Mannen døperen Johannes som Gud hadde utpekt som sin profet fra før han ble født var noe nytt og spennende for jødene, sist Gud sendte en profet for å advare og lede folket var 400 år før Jesus ble født nemlig profeten Malaki. Han rettet en forbannelse fra Gud over presteskapet i Israel og fortalte folket at de hadde sveket sine fedres pakt med Gud. Han fortalte at Gud ville sende en budbringer som skal rydde veien for Messias, se Malaki kapitel 2 og 3.
Johannes hadde allerede før han døpte Jesus, satt søkelyset på de religiøse handlinger og atferd som ble praktisert av folket og de religiøse og politiske ledere. Johannes levde for å bringe følgende beskjed: «Omvend dere; for himlenes rike er kommet nær!” (Matt 3,2). Johannes skulle bane vei for Jesus og hans rike. Han døpte folket så de kunne være klare til å ta imot Guds sønn, Jesus. Profeten Johannes var satt i tjeneste direkte av Gud – ”Det fremsto en mann utsendt av Gud, hans navn var Johannes; han kom for å vitne om lyset, for at alle skal komme til troen ved ham. Det var ikke han som var lyset, men han skulle vitne om lyset” (Joh 1, 6-8). Hans oppgave var altså å fortelle folk om Jesu ankomst, for at folk skulle la seg døpe og være klar til å ta imot det han sa. Mange trodde han og fulgte hans undervisning, samtidig som de religiøse lederne fryktet for å miste kontrollen over egne tilhengere. Johannes var tydelig på at han ikke var Messias, men kun en som skulle forberede hans inntreden i verden. Han uttrykte det slik: ”Jeg døper dere med vann. Men det kommer èn som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke en gang verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med hellige Ånd” (Luk 3, 16). Forkynnelsen til Johannes skapte vekkelse. Folk dro fra Jerusalem og hele Judea og hele landet til Jordan og de ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder” (Matt 3, 5-6). Johannes oppfylte sin livsoppgave ved Jesu dåp i Jordan (Matt 3,15). Selv om hans oppgave nå var fullført, fortsatte han å døpe folk en stund etterpå. Det var hans klare refs av fjerdingsfyrsten Herodes sitt umoralske liv som fikk han sendt i fengsel og som til slutt gjorde at han ble halshugget. Historisk levde Johannes og Jesus på samme tid som keiser Tiberius, landshøvdingen Pontius Pilatus, fjerdingsfyrsten Herodes og yppersteprestene Annas og Kaifas, disse vil som vi ser få en avgjørende innflytelse på livet til døperen Johannes og Jesus.
I løpet av den tid Jesus virket var han ofte i dialog og diskusjon med de skriftlærde og religiøse ledere i Sanhedrin, en gruppe på 71 medlemmer fra presteskapet medregnet ypperstepresten. Jødenes religiøse ledere hadde gjennom århundrer lagt til Moseloven utallige regler og påbud som ikke hadde utgangspunkt i pakten mellom Gud og Israelsfolket på Sinaifjellet, men snarere ble brukt av de religiøse ledere for å undertrykke og kontrollere Israelsfolket samt tilegne seg økonomiske fordeler.
Jesus var utsendt av Gud og hans virke og lære var en siste mulighet for menneskene til å vende om til Gud bort fra fortapelses vei, som i hovedsak er basert på egoisme, misunnelse, maktsyke og grådighet som er synd i Guds øyne. Jesus pekte gjentatte ganger på disse forhold som årsaken til at Gud hadde fjernet seg fra sitt utvalgte folk. De religiøse ledere fornektet Jesus lære og hans status som den kommende messias, dette til tross for alle profetiene i det gamle testamentet som passer inn med Jesus virke blant Israelsfolket. Hans fødsel i Betlehem hans stammetilhørighet, Juda stamme tilbake tusen år til kong David, Jesus korte eksil i Egypt og oppvekst i Nasaret en garnisonsby på den tiden. Jesus blir referert til i det gamle testamentet som nasareeren. Jesus gjør på 3 ½ år veldig mange uforklarlige helbredelser av syke, driver ut onde ånder eller demoner hos mennesker som er besatt, samt vekker opp mennesker som er erklært døde. Jesus peker på nødvendigheten av å bli født på ny for å se Guds rike.
Rådsherren Nikodemus som var medlem av Sanhedrin, den øverste religiøse ledelse, gikk til Jesus om natten, se Johannes 3, 2-6 «2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør, uten at Gud er med ham.» 3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.» 4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus, «han kan da ikke komme inn i sin mors liv igjen og bli født?» 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.
Gud brukte døperen Johannes til å innføre dåp med vann som del av Guds nye pakt tilegnet alle mennesker, likeså ble Jesus brukt til å innføre Guds Ånd som del av dåpen og den nye pakt. Her kommer forklaringen til Jesus svar til Nikodemus «Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.» Femti dager etter Påske da Jesus ble korsfestet ble hjelperen eller Ånden sendt til menneskene fra Gud. Jesus hadde lovet disiplene at Gud ville sende en hjelper til jorden i stedet for ham selv, se Johannes 14, 26 «Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Pinse er en kristen høytid 49 dager etter at Jesus Kristus, ifølge Det nye testamente i Bibelen, stod opp fra de døde på påskedagen. På denne dagen viste Den hellige ånd seg for apostlene i form av ildtunger fra himmelen. … Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende, i pinsen kommer Den hellige ånd til disiplene og gir dem styrke og ord slik at de nå kan gå og fortelle om Jesus. Dette blir begynnelsen for de kristne menighetene.
Det er som om et slør er lagt over majoriteten av jødene og deres religiøse ledere, de både ser og hører om alle de underverker som Jesus og disiplene utretter samt Jesus lære de 3 ½ år Jesus virker blant folket før han blir korsfestet. De religiøse lederne frykter Jesus og hans radikale budskap om å vende om til Gud og ha søkelys på Jesu lære om kun å elske Gud og sin neste som seg selv. Da vil Gud sørge for den enkeltes behov slik Han ser det nødvendig.
Følg med …..

Del XII

Hei venner og familie, sommeren er her i Norge nå, håper på en varm tid her nord i Europa. Mai var i år ikke som i sangen vi brukte å synge i unge år «kom mai du skjønne milde» den var snarere kjølig.
I del XII av serien «vi er øyenvitner til» går vi videre med det utgangspunktet at Gud som har skapt oss ønsker at så mange mennesker/sjeler som mulig søker samfunn med Ham, men onde krefter på jorden og i himmelrommet fører en kontinuerlig villedning av menneskene ved å appellere til menneskenes søken etter først og fremst egen selvhevdelse og eller sine egne henders verk, makt og grådighet. Søk først mitt rike og det jeg vil at du skal gjøre sier Gud i bibelen, så skal jeg gi deg det du har behov for i livet her på jorden. Gud har en plan for alle mennesker, men de må av et oppriktig hjerte søke å komme i åndelig kontakt med Ham og den hellige Ånd.
Mange mennesker som ikke søker Gud vil Gud kalle på og da er det viktig å være lydhør og reagere positivt. I løpet av våre 70-80 år her på jorden vil vi forsøke å søke etter Gud eller Han vil søke oss, og da må vi være klare til å ta den rette avgjørelse. Jeg kan skrive slik jeg gjør fordi jeg selv har erfart det jeg her skriver om og hørt mange vitnesbyrd fra personer som har samme erfaring.
Vår Gud, skaperen av himmel og jord er en utvelgende Gud, det kommer klart fram gjennom hele bibelen. Gud velger ut de personer i menneskeheten til enhver tid gjennom tusener av år som best tjener Guds formål, hvis endemål er et Gudsrike i himmelen med et bestemt antall mennesker /sjeler her på jorden, eller så mange som mulig, som har akseptert Gud og hans regler som styrende i sitt himmelrike. Med et slikt perspektiv starter Gud etableringen av folket Han ønsker seg i sitt himmelrike fra den jorden Gud skapte. Det er her åndskampen kommer inn mellom det Gud vil og det mennesket vil, drevet av åndskrefter som går mot Guds vilje. Det kan synes som om at menneskets frihet til å velge, oftest brukes til å velge bort den Gud som har skapt dem og Hans anvisninger hvordan menneskene må leve sitt liv her på jorden (ca.70-80 år) for å bli del av Guds rike i himmelen i all evighet. Følg med på min gjennomgang som gjelder bibelens profetier og hva som faktisk har skjedd i virkeligheten når det gjelder oppfyllelsen av profetiene.
Utgangspunktet for denne serie om å være øyenvitner er fortsatt teksten til apostelen Peter i Peters andre brev kapittel 1 vers 16-18:

For det var ingen smarte forestilte tanker eller opplevelser vi fulgte da vi kunngjorde dere kraften og tilbakekomsten til vår Herre Jesus Kristus, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
For han mottok ære og herlighet fra Gud vår far da en røst kom til ham fra den aller høyeste herlighet. Dette er min Sønn, den elskede som jeg har behag i.
Og stemmen kom fra himmelen da vi var sammen med Jesus på det hellige fjellet. “

Vi som har levd de siste 70-80 år har selv vært øyenvitner til de to kanskje viktigste og uomtvistelige hendelser i verdenshistorien beskrevet i bibelen:

Gjenopprettelsen av staten Israel i mai 1948.
(gjenopprettelsen av staten Israel er en forutsetning for Jesus gjenkomst i endetiden)
Jødenes pågående retur til deres hjemland etter mer enn ett tusen åttehundre og syttiåtte år i utlendighet.
I forrige del (del XI) ser vi hvordan Gud valgte ut Abrahams barnebarn Jacob og hans tolv sønner til å bli stammen til folket som senere blir kalt jødene etter landområdet rundt Jerusalem kalt Judea. Etter mai 1948 da staten Israel ble gjenopprettet blir jødene i den nye staten kalt Israelere. Historien med jødene som Guds folk starter fra den tid da Jacob og hans tolv sønner med familie til sammen rundt 70 personer bodde i Betel i Kanaans land hvor Gud åpenbarte seg for Jacob og velsignet ham og gav Jacob navnet Israel, se 1. Mosebok 35, 1-15:
Gud sa til Jakob: «Bryt opp, dra til Betel og slå deg ned der! Der skal du bygge et alter for Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet for din bror Esau.» 2 Da sa Jakob til husfolket sitt og til alle dem som var med ham: «Få bort de fremmede guder som finnes hos dere, rens dere og skift klær! 3 Så skal vi bryte opp og dra til Betel. Der vil jeg bygge et alter for Gud, som hørte min bønn da jeg var i fare, og som var med meg på min ferd.» 4 Da lot de Jakob få alle de fremmede gudene de hadde hos seg, og ringene som de hadde i ørene. Og Jakob gravde det ned under den eika som står ved Sikem. 5 Så brøt de opp, og en redsel fra Gud kom over byene der omkring, så ingen forfulgte Jakobs sønner. 6 Jakob kom til Lus i Kanaan – nå heter stedet Betel – både han og alt folket som var med ham. 7 Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet for sin bror. 8 Da døde Debora, Rebekkas fostermor, og hun ble gravlagt nedenfor Betel, under den store eika; den ble kalt Gråte-eika. 9 Gud åpenbarte seg enda en gang for Jakob, etter at han var kommet hjem fra Mesopotamia, og velsignet ham. 10 Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob. Men nå skal du ikke lenger hete Jakob;
Israel skal være ditt navn.» Slik fikk han navnet Israel. 11 Så sa Gud til ham: «Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja, mange folkeslag skal stamme fra deg, og konger skal ha sitt opphav i deg. 12 Det landet jeg har gitt til Abraham og Isak, det landet gir jeg deg og ætten din etter deg.» 13 Så fór Gud opp fra ham, fra det stedet hvor han hadde talt med ham. 14 Jakob reiste en minnestein på dette stedet, en minnestøtte av stein. Han øste drikkoffer på den og helte olje over den. 15 Og Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.

Dette utdraget fra 1. Mosebok kapitel 35 er begynnelsen på Guds utvelgelse av sitt eget eiendomsfolk, via merkelige hendelser som får fram kvaliteter og svakheter hos Jacobs (Israels) sønner fører en hungersnød Jacob og hele hans hus til Gosen i Egypt hvor de oppholder seg i rundt 400 år. I løpet av disse 400 år øker Jacobs hus i antall til rundt 2 millioner, Gud peker ut Moses og hans bror Aron til å lede israelittene eller hebreerne tilbake til Kanaans land for å innta det landet som Gud hadde lovet Abraham, Isak og Jacob og hans etterkommere, det vil si hebreerne eller Israelittene, til evig tid. Abraham, Jacobs bestefar, ble tidligere i bibelen kalt en hebreer derav navnet hebreerne. På den bemerkelsesverdige turen fra Egypt til Kanaans land inngår Gud en pakt med Hebreerne som nå blir ledet av Moses og hans bror Aron. I ørkenen ved Sinai fjell stadfester Gud sammen med Moses, Aron og 70 av Israels eldste på vegne av folket alle Herrens ord og lover til en pakt som folket aksepterte. Folket skal være Guds eget folk og følge de lover og regler som Gud gir gjennom Moses og som skrives ned, se 2. Mosebok kapitel 24, 1-11:
«Gud sa til Moses: «Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste! Og bøy dere til jorden og tilbe, mens dere ennå er langt borte. 2 Bare Moses skal gå fram til Herren. De andre må ikke gå fram, og folket får ikke stige opp sammen med ham.»
3 Da Moses kom og bar fram for folket alle Herrens bud og alle rettsreglene, svarte de samstemmig: «Alle de bud Herren har gitt oss, vil vi holde.» 4 Så skrev Moses opp alle de ord Herren hadde talt.
Neste morgen stod han tidlig opp og bygde et alter like ved fjellet og reiste tolv steinstøtter for de tolv Israels-stammene. 5 Siden sendte han ut noen unge israelitter. De bar fram brennoffer og slaktet okser til måltidsoffer for Herren. 6 Moses tok halvparten av blodet og helte det opp i skålene; den andre halvparten stenket han på alteret. 7 Så tok han paktsboken og leste den opp for folket, og de sa: «Vi vil være lydige og gjøre alt det Herren har sagt.» 8 Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Dette er blodet som hører til den pakten Herren slutter med dere på grunnlag av alle disse ordene.»
9 Så gikk Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste opp på fjellet. 10 Der fikk de se Israels Gud. Under hans føtter var det som et gulv av safirsten, klart som himmelen selv. 11 Men han løftet ikke sin hånd mot Israels gjeveste menn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.»

Gud inngikk en pakt, Sinai-pakten, med Israels folk om å støtte dem i deres daglige liv her på jorden når de fulgte Guds ord og lover. Når den enkelte dør ville deres udødelige sjel bli del av Guds rike i himmelen i all evighet, livet her på jorden er en test som Gud setter menneskene på slik at han kan være sikker på at vi vil følge Hans ord og lover i himmelen. Vi som lever på jorden i dag vet fra det bibelen forteller oss at onde åndskrefter på jorden og i himmelrommet kontinuerlig søker å lede menneskene bort fra åndelig samvær med Gud og den den hellige Ånd. De onde åndskreftene leder vår oppmerksomhet mot verdslige ting som egenkjærlighet, misunnelse, sjalusi, grådighet og kamp om makt altså det motsatte av det Gud vil vi skal beskjeftige oss med. Det vi leser i det gamle testamentet viser at Guds utvalgte folk har store problem med å følge Guds ord og lover, hele det gamle testamentet er fullt av hendelser som viser at Guds eget folk ikke greier å leve opp til pakten som ble inngått med Gud. Dette til tross for at Gud mange ganger via sine utvalgte profeter, gjennom minst tusen år, advarer folket og minner dem om den gjensidige pakten med Gud og om velsignelsene når de følger Guds ord og lover, se 5 Mosebok 28, 1-14 og forbannelsene som ville ramme dem når de unnlater å følge pakten med Gud, se 5 Mosebok 28, 15-68. Bibelen forteller oss at Gud lovet Abraham, Isak og Jacob at de av deres etterkommere som fulgte pakten som ble inngått med Gud ville forbli hans utvalgte folk, de hellige, selv om antallet hebreere eller israelitter som følger Moseloven, stadig blir mindre og mindre fram mot den tiden da Guds sønn Jesus Kristus skulle sendes til jorden.
Jesus komme til jorden og hans virksomhet blant jødene ble grunnlaget for den nye pakt Gud tilbød både jøder og ikke jøder gjennom Jesus virke på jorden, herunder korsfestelsen, døden, oppstandelsen fra de døde på den tredje dag, himmelfarten og utsendelsen av den hellige Ånd fra Gud femti dager etter Jesus sto opp fra de døde.
Jødene greide ikke alene, slik jeg ser det, å bygge opp et hellig folk for Gud, dermed gikk Guds tilbud ut om en ny pakt mellom Gud og alle mennesker, også ikke jøder, at hver den som tror at Jesus Kristus er Guds enbårne sønn som ble ofret for vår frelse vil få samfunn med den treenige Guddommen, Gud fader, hans sønn Jesus Kristus og den hellige Ånd.
Gud er som vi vet en stor og mektig gud, Han er allmektig, allvitende og allesteds-nærværende, egenskaper som vi vanskelig kan fatte rekkevidden av. Gud viste før menneskene ble skapt at å skape seg et folk som han kunne ha samfunn med ville by på problem. Menneskene er gitt egenskapen å kunne velge og de må velge Gud av egen fri vilje for å oppnå samfunn med Ham. Men onde åndskrefter på jorden og i himmelrommet representert ved Satan og hans demoniske medsammensvorne, tidligere engler, de motarbeider Guds ønske om et hellig folk, utgått av menneskeheten, det vil si de som tror på Jesus og Guds ord i bibelen og bekjenner sin tro.
Følg med ….

Del XI

Hei venner og familie, det er Koronatider og her i Norge begynner myndighetene nå å åpne opp slik at skoler, barnehager og universiteter kan begynne undervisning igjen. Her kommer del XI av serien «vi er øyenvitner til …». Serien gir innblikk i en fantastisk virkelighet som folk flest ikke bryr seg om – følg med følg med.
Det kan være riktig etter de ti første deler av serien å minne om forhistorien til at Jesus kom til jorden og hans siste avgjørende tre og et halvt år som misjonær med et klart oppdrag fra sin far i himmelen. Historien fra begynnelsen som ledet opp til Jesus liv på jorden startet med at Gud vår far i himmelen, skaperen av himmel og jord og alt som er, la til rette forholdene på jorden for sitt ypperste skaperverk mennesket, som var ment å ha samfunn med den treenige Gud som er; veien sannheten og livet – inn i evigheten. Vi kan vanskelig forstå dette, men bibelen har tekst som lar oss få et glimt av det som kommer i evigheten om vi holder fast på Guds ord.
Utgangspunktet for denne serie om å være øyenvitner er teksten til apostelen Peter i Peters andre brev kapittel 1 vers 16-18:
• 16. For det var ingen smarte forestilte tanker eller opplevelser vi fulgte da vi kunngjorde dere kraften og tilbakekomsten til vår Herre Jesus Kristus, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
• 17. For han mottok ære og herlighet fra Gud vår far da en røst kom til ham fra den aller høyeste herlighet. Dette er min Sønn, den elskede som jeg har behag i.

Og stemmen kom fra himmelen da vi var sammen med Jesus på det hellige fjellet. “

Vi som har levd de siste 70-80 år har selv vært øyenvitner til de to kanskje viktigste og uomtvistelige hendelser i verdenshistorien beskrevet i bibelen:
• Gjenopprettelsen av staten Israel i mai 1948.
(gjenopprettelsen av staten Israel er en forutsetning for Jesus gjenkomst i endetiden)
• Jødenes pågående retur til deres hjemland etter mer enn ett tusen åttehundre og syttiåtte år i utlendighet.
(jødene og deres religiøse ledere avviste Jesus som deres Messias, for ca. to tusen år siden, de skulle få oppleve den tragiske hendelse i år 70, 35 år etter Jesu død og oppstandelse fra de døde og himmelfart, at Jerusalem blir jevnet med jorden og det storslåtte templet blir det ikke sten tilbake på sten slik Jesus profeterte før han ble korsfestet, se Matt 24, 2
«Men han svarte og sa til dem: Ser dere alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.»
Tempelet rives (demonteres stein for stein) av keiser Hadrian:
I år 134 e. Kr. rives tempelet i Jerusalem helt ned, “stein for stein”, slik Jesus hadde profetert hundre år tidligere. Den gjenværende mur, Klagemuren, var ikke en del av det opprinnelige tempelet, men en støttemur til det området tempelkomplekset var oppført på. Kun de syv nederste stein-radene av klagemuren er en rest av den opprinnelige støttemuren, de øvrige lag stammer fra nyere perioder. Klagemuren er 48 meter lang og 18 meter høy.

Nå tilbake til bakgrunnen for at Jesus kom til jorden som del av Guds plan for redde så mange mennesker som mulig til et liv i samfunn med vår Gud.
Gud ble tilbake i tid sviktet av sin kanskje nærmeste erkeengel, hans navn var Satan også kjent som Lucifer. Han var den gang kanskje Guds fineste skapning som også var gitt evnen til å velge mellom godt og ondt dvs. å følge Guds ordning eller å bryte med Guds ordning, se Jesaja 14.12-20 som sier følgende om Satans brudd meg Gud: 12 Å, at du er falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! At du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag! 13 Det var du som sa med deg selv: «Til himmelen vil jeg stige opp; høyt over Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass på tingfjellet lengst i nord. 14 Jeg vil stige opp over de høye skyer og gjøre meg lik Den Høyeste.» 15 Nei, til dødsriket er du støtt ned, lengst ned i den dype hulen. 16 De som ser deg, stirrer på deg, undres over deg og sier: «Er dette den mannen som rystet jorden og fikk kongerikene til å skjelve, 17 han som gjorde verden til ødemark, la byene i grus og aldri lot fanger vende hjem?»
Da mennesket ble skapt av den treenige Gud, (Gud, Sønnen, og den hellige Ånd), se 1. Mos 1, 26-27: «26 Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem og satte dem i Edens Hage». Adam og Eva ble de kalt, også dem var gitt evnen til å velge mellom godt og ondt, dvs. å følge Guds ordning eller unnlate å følge Guds ordning. Historien i bibelen forteller oss at Satan som gikk løs rundt på jorden og i himmelrommet greide å så tvil hos Eva, slik at hun brøt med Guds ordning som var å følge Hans råd for å leve et godt liv i samfunn med Ham. Da Eva og Adam brøt med Guds ordning ble de jaget ut av Edens Hage og mistet det naturlige samfunn med Gud og dermed også et evig liv. Død ble resultatet for alle levende vesener av å bryte med Guds ordning, tisler og torn begynte å gro. Ett menneskes brudd med Guds forordning eller påbud resulterte i den ufullkomne verden vi på alle vis nå har og den blir stadig dårligere med hensyn på moral, miljø og menneskenes kamp om makt og deres grådighet.
Vår Gud som er Abraham, Isak og Jacobs Gud, himmelen og jordens skaper, viste hva som ville komme både med hensyn på Satans opprør mot Gud og menneskets brudd med Guds påbud i Edens Hage. Vår Gud er stor, allmektig, allestedsnærværende og allvitende. Allerede da Gud refset Satan for å ha villedet Eva til å spise av den forbudte frukt var Guds plan lagt for hvordan uskadeliggjøre Satan og samtidig få et folk for sitt himmelrike, se 1. Mos 4, 14-15. – 14 Da sa Herren Gud til slangen: «Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og alle ville dyr. På buken skal du krype, og mold skal du ete alle dine dager. 15 Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.»
Gjennom hele det gamle testamentet ser vi hvordan Satan påvirker menneskene veldig negativt, på et tidspunkt i menneskets historie har det onde hos menneskene tatt helt overhånd på jorden. Det er bare åtte mennesker igjen på jorden som finner nåde hos Gud, Noah hans kone, hans tre sønner og deres koner. Som vi kjenner fra bibelhistorien gir Gud Noah instruksjoner slik at den store Arken blir bygd for å redde familien Noah og et par av alle typer fugler og dyr, det tok 120 år å bygge Arken fortelles det. En vannflom brøt ut fra dypets kilder og det striregnet i førti dager og netter, dette gjorde at hele jorden ble dekket av vann, også de høyeste fjell, slik at alle levende vesener på landjorden ble utslettet, kun menneskene og dyrene i Arken overlevde flommen. Menneskenes atferd må ha vært hinsides all fornuft siden Gud gikk til dette skritt. Denne hendelse viser hvor alvorlig det er ikke å følge Guds ordning for menneskene som er gitt blant annet i det gamle testamentet, den gamle pakt mellom Gud og jødefolket, praktisert gjennom 1500 år på godt og ondt. Den gamle pakt startet etter 400 års slavetilværelse i Egypt. Guds eget folk jødene ledet av Moses og Aron dro ut av Egypt gjennom Rødehavet på mirakuløst vis, 2 Mosebok 14, 1-31, via en lang ørkenvandring opp til Kanaans land, landet Gud hadde gitt Abraham og hans etterkommere tidligere til evig eie. Gud gav anvisninger til folket via Moses, dette ble del av grunnlaget i pakten Gud satte opp mellom seg og jødefolket. Slik beskriver bibelen hendelsen som første til pakten;
Moses og noen ledere gikk opp på fjellet Sinai også kalt Horeb. Blant lederne var Aron og hans to sønner. De representerte prestene, og 70 eldste og ledere representerte folket. Mennene som var med Moses, måtte stå langt borte, men Moses fikk komme til stedet der Gud viste seg. Senere kom Moses og stadfestet pakten med hele folket. Han fortalte hva Gud hadde sagt til ham, og folket svarte slik: «Alt Herren har sagt, vil vi gjøre» (se 2 Mos 24,3). Både bibelhistorien og vår egen erfaring viser at det er én ting å si man skal være lydig. Det er noe ganske annet å vise tro og overgi seg så man kan få guddommelig kraft som gir nåde til å gjøre det vi sa vi ville gjøre.
Velsignelser og forbannelser:
Velsignelser når jødefolket holder pakten med Gud det vil si Guds bud, se 5 Mosebok 28, 1-14 og forbannelser når jødefolket bryter pakten med Gud det vil si Guds bud, se 5 Mosebok 28, 15-68.
Vi kjenner fra bibelhistorien hvordan dette folket Gud valgte ut og inngikk en pakt med fikk store problemer med onde åndskrefter gjennom ca. 1500 år fram til tiden da Guds Sønn, Jesus Kristus, ble født som menneskebarn. Jødene har, slik jeg ser det, vært Guds demonstrasjonsfolk slik at vi kunne få kjennskap til hvordan de onde åndskrefter opererer. Når vi ikke har en veiviser eller et anker i våre liv, som vi kan ty til når vi ikke av egen kraft kan motstå ondskapen i himmelrommet som vi påvirkes av hele tiden, er det vanskelig. Jesus Kristus er det ankeret eller redningen vi trenger for å bli tro mot Gud og hans orden den tid vi har igjen her på jorden og siden i himmelen.
Et viktig aspekt til å forstå Guds plan for redning av så mange mennesker som mulig, er slektshistorie som med ulike mellomrom i bibelen blir listet opp. Noahs eldste sønn Sem blir en nøkkelperson med hensyn på den person som en gang i fremtiden skulle knuse slangens hode, se 1. Mos 4, 15. En av Sems etterkommere er Nakor han fikk sønnen Tarak som fikk sønnen Abram som senere ble gitt navnet Abraham av Gud, som betyr far til mange folkeslag. Abraham ble utvalgt av Gud på grunn av sin tro på den levende Gud og den pakt Gud opprettet med ham, se 1. Mos 17, 2-8. Gjennom Abrahams sønn Isak og Isaks tvilling sønn Jacob, senere gitt navnet Israel av Gud, blir stammen til det jødiske folk, Guds eiendomsfolk. Jacobs tolv sønner danner med sine familier Israels tolv stammer:
Juda, Ruben, Gad, Asher, Naftalis, Manasses, Simeons, Levis, Issakars, Zebulons, Josef og Benjamin.
Vår Gud, skaperen av himmel og jord er en utvelgende Gud, det kommer klart fram gjennom hele bibelen. Gud velger ut de personer i menneskeheten til enhver tid gjennom tusener av år som best tjener Guds formål hvis endemål er et Gudsrike i himmelen med et bestemt antall mennesker /sjeler som har akseptert Gud og hans regler som styrende i sitt himmelrike. Med et slikt perspektiv starter Gud etableringen av folket Han ønsker seg i sitt himmelrike. Det er her åndskampen kommer inn mellom det Gud vil og det mennesket vil, drevet av åndskrefter som går mot Guds vilje. Det kan synes som om at menneskets frihet til å velge, oftest brukes til å velge bort den Gud som har skapt dem og Hans anvisninger hvordan menneskene må leve sitt liv her på jorden (ca.70-80 år) for å bli del av Guds rike i himmelen i all evighet.
Følg med på min gjennomgang som gjelder bibelens profetier og hva som faktisk har skjedd i virkeligheten når det gjelder oppfyllelsen av profetiene.
Følg med!

Del X

Hei venner og familie,
Vi er nå kommet fram til den mest innholdsrike og skjellsettende tiden i Jesus liv på jorden som resulterte i fullendelsen av Guds frelseshistoriske plan for menneskene Hans ypperste skapning, som Gud vil ha med seg så mange som mulig inn i evigheten etter livet på jorden.
Her kommer del X av serien – Utgangspunktet for serien er teksten til apostelen Peter i Peters andre brev kapittel 1 vers 16-18:
• 16. For det var ingen smarte forestilte tanker eller opplevelser vi fulgte da vi kunngjorde dere kraften og tilbakekomsten til vår Herre Jesus Kristus, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
• 17. For han mottok ære og herlighet fra Gud vår far da en røst kom til ham fra den aller høyeste herlighet. Dette er min Sønn, den elskede som jeg har behag i.
3. 18. Og stemmen kom fra himmelen da vi var sammen med Jesus på det hellige fjellet. “

Status så langt i serien om bibelen og profetiene:
I forrige del av serien, del IX, startet vi på Jesus siste tre og et halvt år på jorden før hans himmelfart tilbake til sin far, vår Gud, og sitter nå ved Guds høyre side inntil bibelens ord er spredt til alle folkeslag og hedningenes fylde er nådd, jfr. Rom 11, 25-32. Disse to forutsetninger er avgjørende for Jesu retur til jorden som vil vi se på senere i serien.
Jesu misjon på jorden begynte etter at han var blitt døpt i elven Jordan av døperen Johannes og Guds Ånd kom over Jesus i form av en due, En røst lød fra himmelen; «Du er min elskede sønn som jeg har behag i», se Markus 1, 10-11. Dåp i vann og velsignet med Ånd er absolutt nødvendige forberedelser for Jesus når arbeidet med å bringe ut til jødefolket det gode budskap om at Guds rike nå er her for dem, hvis de vender om og følger bibelens ord overlevert dem av profetene og Jesus ord av Ånden som Gud sendte ham under dåpen i Jordanelven.

Jesus startet etter dåpen på sin misjon blant sine egne landsmenn og til støtte i sitt misjonsarbeid fikk han, som nevnt over under dåpen Guds Ånd. Den satte Jesus i stand til å gjøre tegn og undere i de neste 3 ½ årene, i tillegg valgte han seg tolv disipler som han lærte opp til å praktisere og videreføre Jesu lære. Jødene og i særdeleshet fariseerne og saddukeerne, jødenes presteskap, kjente til profetiene om Messias som skulle komme. De forventet at den kommende Messias skulle fri dem fra romernes herredømme og innsettes som konge over jødene. Presteskapet og folket i sin alminnelighet hadde ikke fått med seg fra profetiene at den messias som skulle komme, etter kort tid, ville bli ofret av Gud som syndoffer for alle mennesker. Jesus Kristus skulle så stå opp fra de døde etter tre dager og tas opp til himmelen for å sitte ved Guds høre hånd og dermed bli del av Guds frelsesplan for menneskene. Representert ved en ny pakt mellom Gud og alle mennesker både jøder og hedninger, rundt 750 år før Jesus ble født skrev profeten Jesaja denne profetien om Jesus Kristus og hva som ville skje med ham, «Jesaja 52:13–53:12».

Herrens lidende tjener:
Jesaja 52: 13-15 Se, min tjener skal ha fremgang, han skal stige, løftes og opphøyes.
14 Likesom mange ble forferdet ved synet av ham – han var verre tilredt enn noen mann
og så ikke ut som et menneske,
15 så skal mange folkeslag undres over ham, og konger skal lukke sin munn.
For de skal få se slikt som aldri ble meldt dem, uhørte ting blir de vitne til.
Jesaja 53, 1 – 12 Hvem trodde det budskap vi hørte, for hvem ble Herrens kraft åpenbart?
2 Han skjøt opp som en kvist for Guds åsyn, som et rotskudd av tørr jord.
Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham.
3 Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom,
en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han.
Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget.
5 Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.
6 Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei.
Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.
7 Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres
bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn.
8 Gjennom trengsel og dom ble han revet bort. Men hvem i hans samtid aktet på det?
Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelse.
9 De gav ham en grav blant ugudelige, hos en rik mann, da han var død, enda han ikke
hadde gjort noen urett, og det ikke fantes svik i hans munn.
10 Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Men fordi han gav sitt liv til soning,
skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang.
11 Etter all sin møye og sjelenød skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gjøre
de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder.
12 Derfor overgir jeg de mange til ham,
de mektige skal han få til bytte, fordi han gav sitt liv i døden og ble regnet blant
overtredere. Han tok på seg de manges synd og gikk i forbønn for syndere.
Denne delen av Jesajas bok (Jes 52:13–53:12) inneholder Bibelens kanskje mest detaljerte profeti om Messias. Der beskrives på forhånd de viktigste hendelsene i Jesu liv, med nesten
samme presisjonen som en nyhetsreportasje. Det er en god idé å lese det langsomt så man får tid til å tenke litt over det som står der.

Vi er i dag øyenvitner til profetienes oppfyllelse gjennom Guds ord og faktiske avgjørende hendelser de siste 70-80 år. At folk flest ikke tar seg tid til å studere bibelen, profetiene fram til i dag blir for meg mer og mer underlig når fremtidig liv for den enkelte står på spill.

Bibelen forteller oss tydelig at uten Jesu oppdrag som den lidende tjeneren som uselvisk fulgte Guds plan for å bringe frelse for mennesker, ville vi alle gått tapt i evigheten. Jobben vår i dag er å få frem de gode nyhetene om at Jesus døde for oss slik at vi ved Guds nåde kunne få direkte samfunn med vår Far mens vi er på jorden og i et evig samvær i himmelen.
2 Kor 5: 18-21: 18 Men alt er av Gud, som gjennom Kristus forsonet oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. 19 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, for ikke å tilregne dem deres misgjerninger, og han stolte på forsoningens budskap til oss. 20 Så er vi utsendte til Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber deg på Kristi vegne: Vær forsonet med Gud! 21 Den som ikke visste om synd, han har gjort synd for oss, så vi kan motta Guds rettferdighet i ham.

Nå tilbake til tiden etter Jesus dåp i Jordan hvor Jesus og disiplene sammen Jesus mor Maria tok turen til Kana der Jesus gjorde sitt første tegn eller mirakel.
Det var Jesu mor som på en måte forårsaket hendelsen som er blitt betegnet som Jesu første under eller tegn. Vin-underet som skjedde under bryllupet i Kana «åpenbarte Jesu herlighet».
Joh 2, 1-11 Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der, og Jesus og disiplene hans var også innbudt. Da tok vinen slutt, og Jesu mor sa til ham: «De har ikke mer vin.» 4 «Kvinne, hva har du med mitt å gjøre?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» 5 Men hans mor sa til tjenerne: «Det han sier dere, skal dere gjøre.»
Nå stod det noen vannkar av stein der, slik skikken var etter jødenes forskrifter om renselse. Det var seks kar, og hvert av dem tok to eller tre anker (ett anker = ca. 40 liter.) 7 «Fyll karene med vann,» sa Jesus. Og tjenerne fylte dem til randen. 8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren,» sa han. De bar det til kjøkemesteren, 9 og han smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da bad han brudgommen komme 10 og sa: «Andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene er drukne, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
11 Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og hans disipler trodde på ham.

Maria, Jesus mor, visste helt fra hennes møte, i ung alder, med engelen Gabriel, se Lukas 1, 26-38, at det som ble unnfanget i hennes liv ved den hellige ånd ville bli spesielt, også møte med Simeon i templet på den åttende dag og hans profetiske ord om Jesus ble skjellsettende for henne, se Lukas 2, 25-35.

De fire evangeliene i bibelen er etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes og dekker Jesu liv fra han ble født til han ble korsfestet på Golgata, følgende er hentet fra «Store Norske Leksikon»:
«De tre første evangeliene (Matteus, Markus og Lukas) står hverandre nær i form og innhold, og kalles derfor de synoptiske evangelier (av gresk: synopsis, ‘samsyn’). Jesu gjerning er her i det vesentlige knyttet til Galilea. Etter sin virksomhet der reiser han til Judea og Jerusalem, hvor han blir anklaget og korsfestet. Forholdet mellom de synoptiske evangeliene forklares vanligvis ved hjelp av «to-kilde-hypotesen». Denne forutsetter at Markusevangeliet er eldst, og at Matteus og Lukas uavhengig av hverandre har kjent og brukt Markus. I tillegg har de hatt en annen felles kilde, kalt Q-kilden (av tysk Quelle, ‘kilde’) eller logia-kilden (av gresk: logion, ‘utsagn’) fordi den stort sett har bestått av Jesusord. Denne kilden er ikke bevart, men den rekonstrueres på grunnlag av det stoffet som Matteus og Lukas har felles, men som ikke finnes i Markusevangeliet. Det gjelder blant annet Fadervår, saligprisningene (åpningen av Bergprekenen), fortellingen om at Jesus ble fristet og liknelsen om sauen som gikk seg bort. Alle evangeliene har dessuten særstoff, det vil si tradisjoner som hvert av dem er alene om.
Johannesevangeliet er antakelig det yngste av evangeliene. Det atskiller seg sterkt fra de andre både i form og innhold. Her kan vi lese at Jesus flere ganger besøkte Jerusalem og at han knyttes til minst tre påskefester der (Joh 2,13; 6,4; 12,1). Dette er bakgrunnen for at en regner at Jesus opptrådte offentlig i minst 2-3 år. Jesus gjør mektige gjerninger også i Jerusalem, og her finner mange av hans diskusjoner sted. Mens Jesu motstandere i de synoptiske evangeliene er fariseerne og de skriftlærde, betegnes de i Johannesevangeliet ofte som «jødene», noe som tyder på at boka er skrevet for kristne lesere uten tilhørighet til jødedommen og med en klar følelse av distanse til det jødiske miljøet som Jesus og hans disipler var en selvsagt del av. Johannesevangeliet gjengir ingen liknelser av Jesus, og hovedtemaet i hans forkynnelse er ikke Guds rike, som i de synoptiske evangeliene, men «livet» eller «det evige liv». Prologen til evangeliet (Joh 1,1-18) understreker at Jesus var til fra begynnelsen av som Guds skaperord, at han ble menneske av kjøtt og blod og at han som den enbårne Guds Sønn også er den eneste som kan vise oss hvem Gud er.»

Det forhold som beskrives ovenfor påpekte Jesus gjentagende ganger i sine forkynnelser om Guds rike, ved alle mirakler Jesus gjorde viste han til Gud som hadde sent ham til jorden.
I motsetning til verdens religioner er Jesu lære og bibelens ord en åpenbaring direkte fra Gud og ikke en religion slik den verdslige presse og verden ellers beskriver Jesu ord og bibelen.

“Det er fullbrakt!” Dette er de viktigste ord i hele Bibelen, for de forteller oss om den største gjerning Gud har gjort, nemlig forsoningen. Gud er på grunn av det fullbrakte verket som Jesus utførte, en forsonet Gud. Han er forsonet med oss. Han har ikke noe imot oss, tvert imot, han er glad i oss og elsker oss med en fullkommen kjærlighet. Han har frelst oss fra synden, døden og helvetet.

«Det er fullbrakt» betyr også at alle profetier om Ham er oppfylt.
Der skal være minst 300 profetier om Jesus i Det gamle testamente, og alle disse ble bokstavelig og nøyaktig oppfylt i Jesu liv. – Trettitre viktige profetier ble oppfylt i de siste 24 timer av Jesu liv på jorden. Tenk bare på påskelammet som er omtalt i 2.Mos 12. Påskelammet skulle tas ut på en bestemt dag, nemlig den tiende dag av måneden Nisan og holdes i forvaring til den fjortende dag. Da skulle det slaktes mellom de to aftenstunder.

Om Jesus leser vi i Joh 12, 1 og 12: Seks dager før påsken kom Jesus til Betania. (Det var den niende dag av måneden Nisan). «Dagen derpå», altså den tiende dag var det Jesus red inn i Jerusalem, og det var den samme dag Judas solgte Jesus for 30 sølvpenger. Altså den tiende dag av måneden Nisan ble Jesus uttatt som offerlammet. Og den fjortende dag av samme måned ble Jesus brutalt drept (Apg 2,2-3 og 15) mellom de to aftenstunder, det vil si mellom kl. 12 og 15. Akkurat på det samme klokkeslett påskelammet skulle ofres, hang Jesus på korset, og han døde kl. 15.

I Salme 22 er det fire profetier om Jesus, se versene 2, 8, 17 og 19; 2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
2 Hvorfor er du så langt borte fra meg? Hvorfor hjelper du ikke når jeg klager min nød?
8 Alle som ser meg, håner meg, vrenger munnen og rister på hodet:
17 Ja, hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg;
de gjennomborer mine hender og føtter.
19 De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.
Alt dette gikk nøyaktig i oppfyllelse. Og da Jesus visste at alt var oppfylt, ropte han: «Det er fullbrakt!»

Følg med …….

Wailing wall in Israel / Klagemuren i Israel / Muri i Vajtimit në Izrael / Zid plača Izrael

Del IX

Hei venner og familie,
I del VIII hadde vi fokus på en avgjørende hendelse i menneskehetens historie nemlig da Gud lot sin eneste sønn bli inkarnert som menneske i en jomfrufødsel og gitt navnet Jesus Kristus. Guds plan er å tilrettelegge for evig frelse og åndelig samkvem med Gud den tid vi lever på jorden, for alle mennesker som følger Guds ord i bibelen og tror på Jesus som sin frelser. De onde kreftene i vår verden er representert ved Satan og hans demoner vil hele tiden dreie oppmerksomheten bort fra Jesus Kristus og Guds ord i bibelen, mot materialisme og personlig tilfredstillelse og nytelse.
Her kommer del IX av serien – Utgangspunktet for serien er teksten til apostelen Peter i Peters andre brev kapittel 1 vers 16-18:
• 16. For det var ingen smarte forestilte tanker eller opplevelser vi fulgte da vi kunngjorde
dere kraften og tilbakekomsten til vår Herre Jesus Kristus, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
• 17. For han mottok ære og herlighet fra Gud vår far da en røst kom til ham fra den aller høyeste herlighet. Dette er min Sønn, den elskede som jeg har behag i.
3. 18. Og stemmen kom fra himmelen da vi var sammen med Jesus på det hellige fjellet. “

Status så langt i serien om bibelen og profetiene:
Det som er blitt lagt ut i de åtte første presentasjonene er noen av bibelens profetier og litt om hva som faktisk har funnet sted opp gjennom århundrene. Vi selv har vært øyenvitner de siste 70-80 år til viktige hendelser, vi kan også lese om tidligere hendelser; dette burde normalt overbevise selv den mest ihuga motstander av det faktum at det finnes en Gud som skapte himmel og jord og alt som der er og at bibelen inneholder veien til evig frelse for den som tror Guds budskap om Jesus som vår frelser. Guds tilbud om frelse for den som tror er menneskenes vei til å unngå evig fortapelse. Bibelen forteller oss at vår sjel vil vare evig selv om kroppen vår blir til støv etter døden, Gud har gitt oss både evnen og muligheten til å velge mellom Hans himmel eller avgrunnen som er reservert for Satan og hans demoner.

Det gamle testamentet viser oss hvordan Gud valgte seg ut et folk blant alle verdens folkeslag, for gjennom dette folkeslag, jødene, vise at Han er skaperen av himmel og jord og alt som er.

Gud så at menneskene gjennom sitt demonstrasjonsfolk jødene, ikke av egen kraft og kunnskap ville kunne tilfredsstille Guds krav til sjelens evige samvær med guddommen i himmelen. Gud inngikk derfor en gjensidig pakt med jødefolket som han hadde utpekt som sitt eiendomsfolk.
Hvis folket holdt pakten ville Gud velsigne dem, se 5. Mosebok 28, 1-14, og disse forbannelser vil ramme folket hvis de ikke holdt pakten, se 5. Mosebok 28, 15-68;

Denne gjensidige pakten ble et redskap for jødene til å oppnå samfunn med Gud gjennom ypperstepresten i templet og ofringer av husdyr til Gud for sine overtredelser. Videre ble pakten, som bygget på Guds tidligere evige løfte til Abraham, Isak og Jacob, en del av Guds frelseshistoriske plan med å redde så mange mennesker som mulig til et evig liv sammen med Ham i himmelen.

For å få en bedre forståelse hvorfor Gud la en frelseshistorisk plan, for å frelse så mange mennesker som mulig fra et liv med Satan her på jorden og etter døden i avgrunnen, må vi ha i mente det fatale som skjedde i Edens hage, hvor Eva lot seg lokke til å spise frukt fra det treet i hagen Gud hadde forbudt dem å spise fra. (1. Mosebok 3, 1-24) og dermed brøt det direkte samfunn med Han som hadde skapt dem. Guds reaksjon på denne ulydighet var å utelukke sin ypperste skapning, menneskene, fra et samvær med Ham i en perfekt verden, Edens hage.

Gud skapte menneskene i sitt bilde for å ha samfunn med dem og de var gitt evne og mulighet til å foreta valg. Med denne kunnskap som bakgrunn er det lettere å forstå Guds skuffelse da menneskene handlet stikk i strid med Hans ønske.
Gud ønsker fortsatt samfunn med menneskene fordi han elsker sin ypperste skapning, men nå må de bevise at de er i stand til å godta Guds ledelse av det hellige samfunn her på jorden og guddommen i himmelen. Det er her Guds frelses plan kommer inn, nemlig å redde så mange som mulig fra evig fortapelse, til et godt liv på jorden og når vi dør evig liv med guddommen. Gud skapte oss til et liv sammen med sin guddom, merk hva Gud uttalte til guddommen i himmelen (Jesus, guds verksmester da himmel og jord ble skapt, og den Hellige Ånd): «la oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse …» se 1. Mosebok vers 26-27 «26. Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden og over hvert kryp som rører seg på jorden. 27. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.»

Profetiene i det gamle testamentet viser at Guds plan videre var å sende sin sønn til jorden for å bli født som et menneske, reinkarnasjon eller gjenfødelse. Jesus gav frivillig avkall på sin posisjon i himmelen som Guds sønn for å bli menneske og del av en frelseshistorisk plan for menneskeheten som Gud alene hadde lagt.

Det var Guds ønske at jødefolket, som hadde inngått en gjensidig pakt med Ham, ville ta imot hans egen sønn og vende om til Gud. Men som vi vet fra bibelhistorien avviste ypperstepresten og Sanhedrin Jesus som Guds sønn, fordi å følge Jesu lære ville rive ned deres maktgrunnlag som var bygget på korrupsjon og avvik fra Guds ord i det gamle testamentet. Dette skulle få katastrofale følger for jødefolket spesielt «Sanhedrin er betegnelsen på jødenes høyeste domstol, som ble opprettet i det andre tempelets tid, antagelig omkring 200 fvt. Den holdt opprinnelig til i Jerusalem. Institusjonen ble oppløst av romerne etter tempelets ødeleggelse (70 evt.)»

Vi tar nå for oss Jesus siste ca. 3 ½ år på jorden, fra han var ca. 30 år gammel. Kartet viser de områdene Jesus reiste til for å forkynne at Guds rike er her og at folket måtte vende om til Gud. Jesus drev misjon, som vi vil si i dag, blant sitt eget folk jødene først og samtidig lærte han opp disipler til å bringe Guds ord ut til jødefolket og deretter alle andre nasjoner. Jesus ba folket å vende om, han viste til skriftene, profetene og pakten mellom Gud og jødefolket, om velsignelsene når folket fulgte Guds ord og forbannelsene når de unnlot å følge Guds ord.

Jesus uttalte en gang: «Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.»
Matt 10, 5-8
Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem:
Ta ikke veien til hedningers land og dra ikke inn i samaritanenes byer!
6 Gå i stedet til de bortkomne sauene i Israels folk.
7 Og der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær!
8 Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene, driv ut onde ånder. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.

I en alder av ca. 30 år gjør Jesus en rundreise i Judea, Samaria, Galilea og opp til Tyrus og Sidon i Fønikia (Libanon) se Matteus 15, 21-28 over tre og et halvt år fulgt av sine tolv utvalgte disipler. Jesus og disiplene gjør utallige helbredelser av lamme, spedalske, blinde, stumme, psykisk syke og vekker til live døde personer.
I en alder av ca. 30 år gjør Jesus en rundreise i Judea, Samaria, Galilea og opp til Tyrus og Sidon i Fønikia (Libanon) se Matteus 15, 21-28 over tre og et halvt år fulgt av sine tolv utvalgte disipler. Jesus og disiplene gjør utallige helbredelser av lamme, spedalske, blinde, stumme, psykisk syke og vekker til live døde personer.

Følg med …..

Del I

Vi er øyenvitner til ………. del I
Jeg starter denne første melding i 2019 til venner og familie med – Godt Nytt År. Overskriften
«vi er øyenvitner til …. del I» vil jeg komme inn på etter en kort orientering om situasjonen min.
Vi er så vidt startet på nyåret 2019, været her hvor jeg for tiden bor i Sør-Norge nærmere bestemt i Lillestrømområdet har vært rimelig bra med litt snø og kuldegrader.
Siden jeg i all hast måtte forlate Subotica i Serbia på grunn av en dårlig høyre skulder som etter det lokale sykehus’ (AHUS) mening er moden for utskifting av skulderledd (kunstig). Personlig er jeg lite begeistret for å foreta en slik operasjon siden jeg ikke kan regne med særlig bedre bevegelse og mindre smerte. Løsningen kan være fysioterapibehandling som jeg nå har søkt om å få godkjent som behandling inntil videre.
Nå til mitt innlegg om hva vi er øyenvitner til, dvs. de siste 70-80 år. Det var et innlegg / diskusjon i lokalavisen om hva som hadde vært de viktigste begivenhetene de senere år. En av deltakerne i debatten mente at Berlin murens fall var den viktigste og mest betydningsfulle begivenhet. Jeg for min del vurderer den viktigste og mest betydningsfulle hendelse etter den andre verdenskrig til å være gjenopprettelsen av staten Israel i mai 1948.
I mine bibelstudier forleden kom jeg over teksten til apostelen Peter (2 Peter 1, 16-18): «16. For det var ikke kløktig uttenkte tanker eller eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesus Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. 17. For han fikk ære og herlighet av Gud fader da en røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet. Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. 18. Og røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med Jesus på det hellige fjell.»
Jesus hadde tatt med seg Peter, Johannes og Jacob hvor de var øyenvitner og hørte Gud bekrefte at Jesus er både Gud, Sønn og menneske, (Matt 17, 1-3, 5).
Jeg drar en sammenligning til gjenopprettelsen av staten Israel med det som Peter, Johannes og Jacob var øyenvitner til og det vi er øyenvitner til vedrørende staten Israel som viser oss Guds storhet. Mot alle odds og menneskelig forstand men i henhold til bibelens profetier er vi øyenvitner til Guds storhet i nåtid.
Jeg takker Gud for at jeg ble født i en tid fra 1940 ………. hvor vi kan lese om hva bibelen profeterer om jødene og Israel og samtidig være øyenvitner til at profetiene går i oppfyllelse langt på vei.
Josef
Slutt del I

Del II

Min andre melding i 2019 til venner og familie med del II av “vi er øyenvitner til …”.
Min første budskap (del 1) var basert på apostelen Peters ord: “For det var ikke klokt tenkte tanker eller eventyr vi fulgte da vi kunngjorde Herrens Jesu Kristi kraft, men vi hadde vært øyenvitner til Hans storhet. For han mottok Guds Faders ære når en stemme kom til ham fra den aller høyeste herlighet: “Dette er min sønn, den elskede, som jeg gleder meg over.” Og vi hørte himmelens stemme vi var sammen med Jesus på det hellige fjell. “(2 Peter 1: 16-18)
Vi som har levd de siste 70-80 årene har vært øyenvitner om Guds storhet med gjenopprettelsen av staten Israel den 14. mai 1948 og evolusjonen til Israel frem til i dag. Vi er således forpliktet til å vite hva Bibelen sier om dette emnet, vi har fra profeten Jesaja som levde rundt 750 f.Kr., og som sier: “På dine vegger, Jerusalem, satte jeg vaktmestere. Aldri skal de være stille, ikke hele dagen og ikke hele natten. Du som påminner Herren, gir deg ikke fred, og ikke gi ham hvile før han bygger Jerusalem igjen og gjør henne til en lovprisning på jorden. ” (se Jesaja 62, 6-7).
Umiddelbart etter Israels gjenopprettelse ble de angrepet av arabere både fra og fra mange av sine naboer, og i mot alle odds klarte den lille staten Israel å motstå angrepene. Siden 1948 har Israels land gjentatte ganger blitt forsøkt drevet på Middelhavet med militære midler av de omkringliggende arabiske statene ledet av den arabiske liga som representerer mer enn 250 millioner mennesker i 22 land, men hver gang er araberne blitt beseiret.
Jeg nevner i rekkefølge: Motpart:

Den første arabisk-israelske krigen 1948-49 Fem arabiske land
Seks dagers krig 1967 Fire arabiske land
Tretthetskriget 1969-70 Egypt og Sovjetunionen
Yom Kippur-krigen 1973 Egypt, Syria, Irak
Første Libanon-krigen 1982-85 PLO, Libanon, Syria, Hizb
Andre Libanon-krigen 2006 Hizbollah
Gaza-krigen 2014 Hamas
På slutten av 1970-tallet, etter å ha mistet alle kriger mot Israel, skapte den arabiske ligaen det kjente 3 nei. Det var en avtale mellom landene i ligaen at de:

Ikke skulle forhandle med staten Israel,
Ikke skulle anerkjenne det, og
Ikke ha fred med det.
Så sier ordtaket som følger: “Fra elva til sjøen, vil Palestina være fri!”. Dermed indikerer at Palestina ifølge dem vil være fri fra Jordan-elven til Middelhavet, og deres mål er å utrydde Israel, den eneste demokratiske staten i Midtøsten.
I tillegg har den arabiske ligaen siden 1970-årene, med økonomisk støtte fra salg av olje, arbeidet for israelsk boikott i FN, andre internasjonale organisasjoner og media i alle land.
Jødene har gjenopprettet sin nasjonale stat mot alle odds. Israels befolkning i 1948 var 872 678 og i 2005 var befolkningen 6,3 millioner (Store Norske leksikon). I 2018 var befolkningen 8,97 millioner.
Det er ikke mulig å sette hva som har skjedd med jødene og Israel etter 14. mai 1948 i et perspektiv; det er unikt i verdenshistorien. Jødene var uten eget land i 49 generasjoner og spredte seg over hele verden uten et felles språk. På en dag erklærte jødene seg som en nasjonalstat slik som Bibelen forutså (Jesaja 66: 7-8). Det gamle hebraiske språket, som ikke hadde blitt brukt siden 70 e.Kr., ble gjenopprettet i moderne språkform ikke mange år etter.
Bibelen som jødene har gitt oss fra Gud, Himmelens og jordens Skaper og alt som er der, gir oss innsikt i hva som har skjedd, og hva som vil skje til den dagen Jesus setter sine naglemerkede føtter på Oljeberget. Vi må gjøre som Jesus fortalte Nikodemus, en religiøs leder av tiden, i Johannes 3, 1-21, vi må bli født på nytt av den Hellige Ånd.
Bibelen gjør det klart at de som ikke har akseptert Jesus som sin Frelser, kommer ikke inn i himmelen. (Åpenbaringen 21: 8). Vi er skapt for et liv med Jesus i himmelen, men for å komme dit må vi vie våre liv til Jesus.
Gud holdt sitt løfte om å samle jødene tilbake til sitt hjemland, fordi han har flere profetier å oppfylle med hensyn til Kristi retur i Israel. Ofte lurer vi oss selv på å tenke at det Gud har sagt i Bibelen, vil han på en eller annen måte ikke få det til å passere. Historien lærer oss ellers: at Gud vil holde sitt ord akkurat som han gjorde med å gjenreise Israel for hans hensikter og for Hans herlighet.
En dag vil alle bøye kneet til Jesus og akseptere det faktum at han er Herre. (Filippene 2: 10-11) Men de som ikke innrømmer at de er syndere og aksepterer Jesus nå, vil det være for sent i det neste liv.
«For det er av nåde, at du er blitt frelst, gjennom troen, og dette er ikke av dere selv, det er av Guds nåde – ikke av gjerninger, slik at ingen kan prale». (Efeserne 2: 8-9)

Del III

I del I og II beskrev jeg hendelser som viser Guds storhet, det vil si samsvar mellom Bibelens profetier og hva som faktisk har funnet sted. Her i del III vil jeg peke på flere hendelser hvor vi både kan lese og være øyenvitner til Guds storhet:
Bibelen som jødene har gitt oss er fra Gud, Himmelens og jordens Skaper og alt som er der, den gir oss innsikt i hva som har skjedd, og hva som vil skje til den dagen Jesus setter sine naglemerkede føtter på Oljeberget. Vi må gjøre som Jesus fortalte Nikodemus, en religiøs leder av tiden, i Johannes evangelium kapittel 3, 1-21, vi må bli født på nytt ved den Hellige Ånd, «BORN AGAIN» som vi sier på engelsk, men først en innledning:
Vår Gud, bibelens Gud, er en utvelgende Gud. Utvelgelser som Gud gjør er noe som går igjen gjennom hele bibelen, både det gamle og nye testament, Gud velger ut etter det enkelte menneskes åndelige forhold til Ham. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Mennesket er gitt av Gud en mulighet til å velge, Kain valgte å drepe sin yngre bror Abel i sinne eller sjalusi. Gud valgte Abels offer framfor Kains offer noe som førte til det første mord. Gud viser i bibelen at Kain ikke hadde et åpent åndelig forhold til Ham slik Abel hadde og derfor ble vist oppmerksomhet av Gud.
Vår Gud er stor, han er allmektig, allvitende og allestedsnærværende. Gud skapte menneskene for å ha åndelig samkvem med dem både her på jorden og i himmelen når mennesket dør og sjelen forlater kroppen. At Gud har planer for sitt samkvem med alle mennesker mens de lever på jorden og siden i himmelen forteller bibelen tydelig gjennom både det gamle og nye testamentet. Bibelen beskriver forholdet Gud og mennesker, slik jeg ser det, at menneskets opphold på jorden er en relativt kort periode på 70-80 år, er en testperiode for å se om den enkelte godtar Guds ord og bibelens ord om frelse ved tro på Jesus Kristus og dermed passe inn i et evig samvær med Gud. Hvis menneskene i løpet av livet på jorden ikke vender om til Ham og ikke etablerer et åndelig fellesskap til Gud vil de gå fortapt og ikke få evig liv i himmelen, se Johannes 3, 16. Gud har ikke sagt noe hvor lang tid du må ha hatt et åndelig fellesskap med Ham før du dør, du kan i prinsippet, slik jeg ser det, vende om til Gud og tro på Jesus som din personlige frelser på dødsleiet. Det sier noe om hvor stor Gud er og hvor inderlig Han ønsker at du skal vende om og vedgå at du har syndet mot Gud ved å fornekte Ham og Jesus som din frelser. Tenke seg til at når en har fornektet Gud et helt liv så vil Han allikevel godta deg som sitt barn hvis du av et helt hjerte ber om tilgivelse og uttaler ved din munn at du vender om til Ham og Hans sønn Jesus Kristus som gav sitt liv for å sikre deg plass i himmelen sammen med dem. Jeg sier dette som hjelp til familie og venner som ikke tror på Gud men kanskje i sitt indre ønsker å vende om, gjør det nå før det er for sent.

Her i del tre vil jeg komme inn på ulike forhold som gjør oss til øyenvitner ved det vi faktisk opplever av hendelser og det vi kan lese fra bibelen og høre fra nyhetene om hendelser som gjelder Guds utvalgte folk og staten Israel. Israels blotte eksistens og jødenes tragiske historie fra år 70 da Jerusalem og templet ble ødelagt av romerne og jødene spredt rundt om i verden og fram til mai 1948 da jødene igjen fikk landet tilbake. Dette sier meg noe om Guds eksistens og styrende hånd og bibelen som Guds åpenbarte sannheter gjennom profetene i det gamle testamentet og apostlene i det nye testamentet.
I forrige tekst jeg sendte ut, del II, tok jeg for meg kriger og stridigheter fra 1948 og fram til 2014 og kampen mot Hamas, les Iran. De siste årene har Israels motstandere gått inn for boikott av landet, den såkalte BDS-bevegelsen (BDS oppfordrer til boikott av produkter fra Israel og fraråder investeringer i Israel og støtter generelle sanksjoner mot Israel) den synes å være en avlegger fra Arab League som i 1945 iverksatte lignende aksjoner mot jødene som da bodde i Palestina. Ledere i den vestlige verden har klart tatt avstand fra BDS-bevegelsen. Bevegelsen er en arabisk muslimsk bevegelse som etter mitt skjønn synes å ville utradere Israel som jødisk stat.
I 2018 flyttet USA sin ambassade til Jerusalem som er Israels hovedstad, i år har flere andre land flyttet sine ambassader til Jerusalem, disse hendelsene er med på å stadfeste Israel som jødenes land og Jerusalem som hovedstad. Alt som skjer i Israel nå, særlig etter mai 1948, bekrefter bibelens profetier om at jøder skal samles i Israel fra alle verdens hjørner. Israel vil fortsette å blomstre de eksporterer nå alle typer frukt og grønnsaker og blomster til land i hele verden, de er ledende i verden innenfor en rekke områder innen teknologi, elektronikk og medisin. Jødene er kommet for å bli i sitt gamle hjemland, Israels Gud sier i bibelen at han vil ha et endelig oppgjør med sitt utvalgte folk når den tid kommer og det kan bli snart. Bibelen profeterer at det vil skje viktige ting i Israel og Jerusalem i fremtiden. Gud har ikke gitt opp jødene og jødene vil bli nødt til å ta avgjørende valg. Vi går spennende tider i møte særlig i Midtøsten hvor alle muslimske land vil stå i mot Guds utvalgte folk.
Følg med i fortsettelsen!

Del IV

Hei venner og familie. Jeg håper dere har det bra etter en god sommer. Her kommer del IV av serien: Vi er øyenvitner til… basert på teksten til apostelen Peters andre brev (2 Peter kap. 1 vers 16-18):

For det var ingen smarte forestilte tanker eller eventyr som vi fulgte da vi kunngjorde deg vår herre Jesus Kristus kraft og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
For han mottok Gud Faderens herlighet og ære når en røst kom til ham fra den høyeste ære. Dette er min Sønn, den elskede som jeg liker.
Og stemmen hørte vi fra himmelen da vi var sammen med Jesus på det hellige fjellet. “
De siste 70 – 80 årene har vi vært øyenvitner til hendelser i Israel som i noen grad kan sammenlignes med hendelsen der apostlene Peter, Johannes og Jakob var sammen med Jesus på det hellige fjellet. Der fikk apostlene ytterligere bevis på at Jesus er den han påstår å være – både menneske og Gud, han er del av treenige Gud – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Vi som lever i dag er øyenvitner til gjenfødelsen av staten Israel som skjedde i mai 1948. Jeg var syv og et halvt år gammel da det skjedde, og jødene hadde vært uten stat i 1878 år. Jeg husker faren min sa den gangen – nå kommer Jesus snart!
I vår levetid har vi fått et definitivt bevis på at vår Gud – Israels Gud er den han påstår å være – den levende Gud – Skaperen av himmel og jord som oppfyller Bibelens profetier. Gud begynte å implementere deler av sin endelige plan for å redde menneskeheten både jøder og ikke-jøder. Bibelen sier tydelig at det er i Jerusalem og Israel at grunnleggende ting i verden vil skje når tiden går ned for Jesu gjenkomst.
Det er verken i USA, Russland, Kina, England, Tyskland eller EU at de siste grunnleggende tingene vil skje. Staten Israel er blitt gjenopprettet og Guds folk jødene drar tilbake i stort antall tilbake til Eretz Israel (Landet Israel) fra fjerne land slik Bibelen profeter.
Siden 1948 har grunnleggende ting skjedd i relativt hurtig rekkefølge sammenlignet med tidligere tidsperioder. Det er ekstremt spennende å følge profetiene; forfatter John F. Walwoord publiserte i 1993 boken “Major Bible Prophecies” med undertittelen “37 Crucial Prophecies That Will Affect You Today” ISBN 82-7388-296-9 (norsk utgave). Sekulær historisk dokumentasjon fra Midtøsten av den jødiske historikeren Josefus Flavius er oppsummert av Dr. Paul L. Maier i boken Josefus Hovedverk (ISBN 82-7341-669-0) original tittel “Josephus, The Essential Works” (1994 av Kregel publikasjoner).
Jeg nevnte i forrige artikkel, del III, at den muslimske verden og de arabiske muslimske landene, inkludert den arabiske ligaen, de siste årene har kjørt en økonomisk kampanje mot
Israel de gjør gjentatte forsøk på å boikotte landet, den såkalte “BDS-bevegelsen” (Boykott, Divest, Sanksjon) som tragisk oppmuntrer til boikott av israelske produkter, fraråder investeringer i Israel og støtter alle sanksjoner mot Israel, den eneste demokratiske frie staten i Midtøsten. Det den arabiske muslimske verdenen med 250–300 millioner innbyggere så langt ikke har greid å gjøre med militære midler nemlig å utslette Israel, prøver nå den muslimske verden på 1, 7 milliarder innbyggere nå å oppnå ved økonomisk boikott ved hjelp av mange vestlige “intellektuelle” og venstre politiske partier!

Men Gud holder sin hånd over jødene og landet Israel, selv om jødene i årtusener vekselvis har fulgt Guds lover og gått fra de samme lovene og tilbedt andre guder. Denne utroskapen mot Abraham, Isak og Jakobs Gud har forårsaket ufattelige lidelser for jødene eller Israels folk.
La oss gå langt tilbake til tidene da Moses, som formidler mellom Gud og Israels folk, etterkommerne av Jakob og hans tolv sønner, førte folket ut av Egypt hvor de hadde vært slaver for farao og egypterne i mer enn 400 år. Den fantastiske utflyttingen fra Egypt (Bibelen: 2. Mosebok 14) tilbake til Kanaans land er ett stort bevis på at Gud hadde valgt Israels folk som sitt eget folk og samtidig blitt Guds demonstrasjonsfolk for godt og ondt for alle andre nasjoner og folk i de kommende tider. På denne reisen etablerer Gud et permanent forhold til Israels folk basert på Guds løfter til deres forfedre Abraham, Isak og Jakob. Forholdet mellom Gud og Israels folk er etablert ved loven skrevet på steiner; Gud gir tydelige formaninger om velsignelser hvis de holder seg til loven og forbannelser hvis de bryter loven (5. Mosebok kapittel 27 og 28). Denne situasjonen med lov, velsignelser og forbannelser ligger til grunn når Gud, gjennom Moses, fører de tolv stammene til israelittene til det lovede land Kana’an i nord som Gud hadde lovet forfedrene Abraham, Isak og Jakob og deres etterkommere å eie for alltid. (Exodus chapter 15).
Følg med …..

Del V

Hei venner og familie håper dere alle har kommet dere gjennom første måned av høstens fuktige og lunefulle dager etter en god sommer her i Norge. Her kommer del V av serien – Vi er øyenvitner til…. .
Vi er øyenvitner til …… del V
Utgangspunktet for serien er teksten til apostelen Peter i Peters andre brev kapittel 1 versene 16-18:
«16. For det var ikke kløktig uttenkte tanker eller eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesus Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
For han fikk ære og herlighet av Gud fader da en røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet. Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.
Og røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med Jesus på det hellige fjell.»
I vår levetid har vi fått et definitivt bevis på at vår Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs, Israels Gud, er den han hevder å være – den levende Gud – skaperen av himmel og jord som sørger for at bibelens profetier går i oppfyllelse, nasjonalstaten Israel er gjenopprettet etter 1878 år og jøder i milliontall vender tilbake til Israel.
For å forstå det som har skjedd og det som skjer i dag vil jeg gi litt bakgrunnsstoff som forhåpentlig vil gjøre det lettere å forstå hvorfor vi i det heletatt eksisterer. Bibelens profetier er en vesentlig del av Guds frelseshistoriske plan for menneskene. Gud vil at alle mennesker skal ha samfunn med Ham her på jorden og siden i himmelen. Men Gud har satt en standard som alle må følge for å oppnå samfunn med Ham nemlig å ha et personlig forhold til Gud ved å bli født påny, bli døpt med vann og ånd, som Jesus sa til den religiøse lederen / fariseeren Nikodemus (Johannes 3, 3-6) og tro på Jesus Kristus vår frelser. Ved å bli døpt påny med vann og ånd starter et liv med den hellige ånd som blir hjelperen i livet her på jorden i et personlig forhold til den treenige Gud (Gud fader hans sønn Jesus og den hellige Ånd). Intet kirkesamfunn kan etablere ditt forhold til Gud det er det bare du personlig som kan gjøre ved å ta valget. Men når en har et personlig forhold til Gud gjør det godt å ha samfunn med likesinnede å dele livet med, hvor en kan oppmuntre hverandre med studier av bibelen, Guds ord.
• Hvorfor må menneskene frelses?
Det er ikke alle som vet hvorfor menneskene trenger en frelse. I begynnelsen av bibelen i 1. Mosebok forteller Gud at Satan fristet Eva til å spise frukten av et tre som Gud hadde fortalt at hun og Adam ikke måtte spise. Adam og Eva ble kastet ut av Edens hage på grunn av sin ulydighet mot Gud, siden den gang har alle mennesker etter Adam og Eva slitt med å ha et automatisk åndelig samfunn med Gud som Adam og Eva først hadde i Edens hage.
Ikke å adlyde Gud er synd og Gud tåler ikke synd, Han la derfor en plan om å frelse menneskene slik at de kunne få et åndelig samfunn med Ham og vekk fra et samkvem med Satan og hans demoner, de tidligere englene, som er dømt til et liv borte fra Gud utenfor Himmelen.
Det er nemlig to åndskrefter i verden og himmelrommet som påvirker alle mennesker til enhver tid nemlig Guds gode krefter via den hellige ånd og Satans og de onde demoners krefter. Mennesket er gitt muligheten av Gud vår skaper til å velge hvem vi vil følge.
Når mennesket dør lever sjelen videre og sjelen trenger en sted å være. Hvis vi ikke oppnår samfunn med Gud før vi dør vil vi havne i Helvete på dommens dag hvor det er evig gråt og tenders gnissel som bibelen beskriver det, Lukas 13:28-30;
«28. Da skal dere gråte og skjære tenner, for dere skal se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor.
Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. • Hvordan kan vi bli frelst?
Bibelen er delt i to hoveddeler – det gamle testamentet og det nye testamentet. I det gamle testamentet viser Gud at han valgte seg et folk blant alle folkeslagene på jorden, dette folket gjorde han til sitt eiendomsfolk og inngikk en pakt med dem med klare regler og oppgaver. Med velsignelser hvis folket fulgte Guds regler og forbannelser når folket ikke fulgte Guds regler og bud men fulgte andre guder eksempelvis fristelser og dårlig oppførsel av ymse slag. Det gamle testamentet viser gjennom årtusener at Guds eget folk ofte ikke fulgte den pakten de inngikk med Gud. Andre åndsmakter, bibelen sier det er, Satan og demonene de falne engler som villedet Guds folk. Bibelen forteller oss i Det nye testamentet at Gud la en plan for å etablere en ny pakt med sitt eiendomsfolk og med alle andre folkeslag. Denne pakten er en gave fra Gud basert på hans nåde til alle mennesker, både jøder og ikke jøder. Pakten sier at hvis du følger Jesus Kristus og tror på ham slik bibelen sier så skal du bli frelst og få evig samfunn med Gud i Himmelen. Til forskjell fra den gamle pakten hvor Gud regelmessig krevde blodoffer ofret Gud sin ene sønn som blodoffer for hele menneskeheten en gang for alle for de som tror på Guds sønn Jesus og følger Ham slik bibelen viser.
Gud synes å ha et prinsipp for profetiene i det gamle testamentet og for Johannes åpenbaringen i Det nye testamentet, jeg vil la mine profeter og hellige menn fortelle om hva som vil skje før det skjer slik at når det skjer vet dere hva som kommer. Følger dere ikke mine ord gjennom profetene og hellige menn men vender dere bort fra meg og søker andre guder dvs. andre interesser enn å følge mine ord vil det få alvorlige følger.
Det er en stringent rekkefølge i det bibelen viser oss når vi ikke følger Guds råd han vil da ikke ha samfunn med oss, dvs. det enkelte individ.
Vår Gud tillater avvik fra hans vilje, men samtidig viser Det nye testamente oss at det vil ha tyngre konsekvenser for oss nå, enn det hadde for hans utvalgte folk jødene før Jesus Kristus ble sendt til jorden som en del av Guds frelsesplan for å redde menneskeheten. Gud vil ikke ha en ny “Satan” og “onde engler” i himmelen i opposisjon til ham. Gud har gitt mennesker en fri vilje til å velge hvilken Gud de vil følge og hvordan de vil oppføre seg på jorden. Jesus sa en gang “dere tror meg ikke eller forstår meg ikke når jeg snakker om livsrelaterte ting på jorden. Hvordan tror du at du kan forstå meg når jeg snakker om ting som gjelder himmelriket?
De tingene jeg har gått gjennom så langt, vil være viktig å ha som bakgrunnskunnskap når vi går inn i profetiene som førte til tiden da Jesus ble født, som en del av Guds frelsesplan for menneskeheten.
Følg med…

Del VI

Hei mine venner! Vi nærmer oss julehandelssesongen; det starter tidligere og tidligere virker det som!
Her kommer del VI av serien – Vi er øyenvitner til…. .
Utgangspunktet for serien er teksten til apostelen Peter i Peters andre bokstav kapittel 1 vers 16-18:

For det var ingen smarte forestilte tanker eller opplevelser vi fulgte da vi kunngjorde dere kraften og tilbakekomsten til vår Herre Jesus Kristus, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
For han mottok ære og herlighet fra Gud vår far da en røst kom til ham fra den aller høyeste herlighet. Dette er min Sønn, den elskede som jeg har behag i.
Og stemmen kom fra himmelen da vi var sammen med Jesus på det hellige fjellet. “

I vår levetid har vi fått et definitivt bevis på at vår Gud – Abraham, Isak, Jakob og Israel – den levende Gud – skaperen av himmel og jord oppfyller noen av bibelens profetier da nasjonalstaten Israel ble gjenopprettet etter 1878 år og millioner av jøder vendte tilbake til Israel. Vi har vært og er øyenvitner til Guds storhet i Midtøsten de siste 71 årene. Gud bruker hvem han vil i sin tjeneste for å oppfylle profetiene på rett tid. Jerusalem som den udelelige hovedstaden i Israel og Golanhøydene som Israels territorium er nå anerkjent av Amerikas forente stater, det samme gjorde Folkeforbundet 16. september 1922, som vedtatt folkerett hva som skulle bli det jødiske folks hjemland. Nations of Nations var forløperen til De forente nasjoner (FN), som godtok bindingen som Nations of League i sin tid bestemte seg for hva som er gjeldene folkerett vedrørende Israels landområde.

Kartet viser grensene til jødisk Palestina – området mellom Jordanelven og Middelhavet – som endelig bestemt av Folkeforbundet fra 16. september 1922. Territoriet inkluderer de fleste av de største bosettingene. Dette er gjeldene folkerett i området.
https://www.mythsandfacts.org

I forrige del (V) nevnte jeg noe bakgrunnsmateriale for å forstå hvorfor vi i det hele tatt lever. Denne gangen vil jeg begynne med de tidlige profetiene om Frelseren Jesus som kommer til jorden, en avgjørende hendelse i Guds plan for å redde både jøder og ikke jøder eller hedninger som de ble kalt av jødene.
Gud sendte sin eneste sønn til jorden som bevis på at han elsker alle mennesker. Gud gjennom Jesus og den Hellige Ånd, vil gi mennesker muligheten til å ha åndelig fellesskap med Ham her på jorden og deretter for alltid i himmelen hvis vi følger Guds råd som Bibelen har gitt oss gjennom profeter og apostler blant hans eget folk.
I Det gamle testamente er profetene delt inn i store og små avhengig av størrelsen på bøkene deres. De tre store profetene er Jesaja, Jeremia og Esekiel, Daniel og de små profetene kommer ofte med viktige profetier, de er, Hosea, Joel, Amos, Obadja, Jona, Mika, Nahum, Habakkuk, Sefanja, Haggai, Sakarja og Malaki. Blant profetenes profetier er det en blanding av forkynnelse og trøst, profetene både advarte og trøstet folket; de advarte mot urettferdighet og frafall, og de forkynte frelsesord og håp for fremtiden. Fra 850 år f.Kr. til ca. 400 f.Kr. var profetene båndet mellom israelittene og Gud. I tillegg hadde de øverstepresten i tempelet i Jerusalem. I de siste 400 årene før Jesus Kristus ble født, fantes det ingen profeter brukt av Gud før døperen Johannes reiste seg og irettesatte folket og de religiøse lederne og oppfordret dem til å vende om. Døperen Johannes viste til Jesu prekener og hans helbredelse av de syke, de utstøtte i samfunnet og de åndelig fortapte, og pekte på Guds ord som veien til åndelig fellesskap med Gud fordi Guds rike ikke er av denne verden. Jesus blir mellommannen i den nye pakt Gud oppretter med både jøder og ikke jøder eller hedninger. Den gamle pakt ble opprettet mellom Gud og hans folk, jødene, og ypperstepresten var mellommannen som en gang i året sto foran Gud i templet på vegne av Israels folk og ga syndoffer.
Fra Bibelen ser vi at Guds plan med å sende sin eneste sønn til jorden var å tilby til alle mennesker ikke bare jøder en frelse, slik at åndelig samfunn med Gud kunne etableres. Gud krevde at offer til ham måtte være lytefri og uten blemmer. Jesus ble på grunn av hans feilfrie liv (ca. 33 år) her på jorden det perfekte offer til Gud slik at alle mennesker kunne bli tilgitt sine synder. Til gjengjeld, for å oppnå tilgivelse og åndelig fellesskap med her på jorden og deretter i himmelen må menneskene tro på Jesus som sin frelser og følge Guds ord og formaninger i Bibelen.
Noen av de tidlige profetiene om den kommende frelseren i Det gamle testamente finnes i profeten Jesaja, kapittel 7: vers 14 (profetert rundt år 775 f.Kr.):
“Se, jomfruen skal få barn og føde en sønn, og hun vil gi ham navnet Immanuel – det vil si Gud med oss.”
Denne profetien er en av mange vi finner i Det gamle testamentet der Gud forteller om hva som vil skje i fremtiden. Gud skapte mennesker i sitt bilde med en fri vilje til å velge, og Gud vil at mennesker skal søke åndelig fellesskap med ham av en fri vilje.
og Jesaja, kapittel 9: vers 6-7
“For oss er et barn født, til oss er en sønn gitt. Herredømmet er lagt på skulderen hans, og hans navn skal være: Evig Far og Prins av fred. Og dominansen ion skal være stor, og freden skal være uendelig over tronen til David og hans rike. Han vil feste den og opprettholde den ved rett og rettferdighet fra nå og til evig tid. Herren, hærskarenes Gud, vil gjøre dette i sin iver. “

Jesus ble født i Betlehem
Mika 5:21 (profeterte 750 år f.Kr.)
“Du, Betlehem, Ephratha, den minste blant Judas familier! Fra deg lar jeg en hersker over Israel. Hans opprinnelse er fra eldgamle tider, fra evighetens dager. ”
Salme 22: 2, 167-19
(en salme av David der han hadde et syn om Jesus på korset 1000 år f.Kr.)
“Ja, hunder samles rundt meg,
en flokk voldelige menn omgir meg;
de stikker gjennom hendene og føttene mine.
Hvert bein i kroppen min kan jeg telle,
folk stirrer på meg med undring.
De deler klærne mine seg imellom
og kaster lodd om kappen min ”

Det fantastiske med disse profetiene som ble gitt til jødene mange hundre år før profetiene faktisk finner sted, er informasjonen om den kommende frelseren og kongen, og at Gud vil skape et åndelig samfunn med sitt eget folk jødene og ikke jøder (hedningene som jødene kalte dem) her på jorden, som forberedelse til evig liv i himmelen. Gud vil at alle mennesker skal ha åndelig fellesskap med ham her på jorden og bli frelst, men det betyr at mennesker må vende seg fra sin egen vilje, for å gjøre Guds vilje med livene våre her på jorden slik Bibelen forteller oss.
Jesus fortalte jødene da han reiste rundt i det gamle Israel, det vil si Judea og Samaria, at de måtte endre måten de lever livet sitt. De bekymret seg ikke for sine medmennesker, men snarere søkte etter profitt og tilfredsstillelse av sine egne behov. Jesus henvendte seg spesielt til de ledende geistlige, dvs. rabbinere, fariseere og saddukeere. Disse opererte ofte under dekke av å være Guds utvalgte ledere, men de sørget først og fremst for seg selv og tok seg ikke av de svake, syke og fattige i samfunnet.
De villedet folket med forestillinger som ikke var i samsvar med det gamle testamentets tekst og Guds vilje.
Datidens religiøse ledere er å sammenligne med dagens pastorer, prester, biskoper og kirkeledere som er tildelt et spesielt ansvar av Gud, ikke å villede mennesker i deres søken etter Jesus og det daglige åndelige fellesskap med Gud og Den Hellige Ånd og å hjelpe de svake, syke og utstøtte i samfunnet.
Profeten Mika var den siste som Gud brukte til å veilede sitt folk, først fire hundre år senere sto profeten døperen Johannes fram for folket og de religiøse ledere. Han forbedrete dem til å ta imot Jesus (som Jesaja 40: 3 profeterte). og fortalte dem at de må vende om og følge Guds veier til frelse. Døperen Johannes var på samme alder som Jesus fra Nasaret og deres mødre, Elisabeth og Maria, var faktisk i slekt med hverandre.
Følg med…

Del VII

Hei venner og familie, vi er inne i julemåneden 2019 og bør ha fokus på den avgjørende hendelse i menneskehetens historie nemlig at Gud sendte sin eneste sønn, Jesus, til jorden for å tilrettelegge for frelse og åndelige samkvem med Gud den tid vi lever på jorden. De onde kreftene i verden vil hele tiden dreie oppmerksomheten bort fra Jesus og Guds ord i bibelen mot materialismen og personlig tilfredstillelse.
Her kommer del VII av serien – Vi er øyenvitner til…. .
Utgangspunktet for serien er teksten til apostelen Peter i Peters andre brev kapittel 1 vers 16-18:

For det var ingen smarte forestilte tanker eller opplevelser vi fulgte da vi kunngjorde dere kraften og tilbakekomsten til vår Herre Jesus Kristus, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
For han mottok ære og herlighet fra Gud vår far da en røst kom til ham fra den aller høyeste herlighet. Dette er min Sønn, den elskede som jeg har behag i.
Og stemmen kom fra himmelen da vi var sammen med Jesus på det hellige fjellet. “

Adventstiden som leder opp mot tiden for Jesu fødsel i byen Bethlehem i regionen Judea i staten Israel for ca. 2019 år siden. Bibelen forteller oss at Gud lot sin Gudesønn komme til jorden ved en jomfrufødsel og slik ble Jesus født overnaturlig som både menneske og Gud. Guds plan med Jesus var å legge til rette for å frelse alle mennesker både jøde og greker, i.e. ikke jøder, hvis de vil følge bibelens ord og tro på Jesus som frelseren. Noen av de tidlige profetiene om den kommende frelseren finner vi i Det gamle testamente hos profeten Jesaja, kapittel 7: vers 14 (profetert rundt år 775 f.Kr.):
“Se, jomfruen skal få barn og føde en sønn, og hun vil gi ham navnet Immanuel – det vil si Gud med oss.”
Mika 5:1-2 (profeterte 750 år f.Kr.)
“Du, Betlehem, Ephratha, den minste blant Judas familier! Fra deg lar jeg utgå en hersker over Israel. Hans opprinnelse er fra eldgamle tider, fra evighetens dager. ”
Vår Gud, skaperen av himmel og jord, som er jødenes Gud sier i bibelen at jeg vet alt fra livets begynnelse, hva som skjer i nåtid og fremtid. Jeg har latt mine tjenere profetene og apostlene opp gjennom tidene profetere om hendelser som gir mennesket innsikt i hva som er min frelsesplan for menneskene. I del V er jeg inne på hvorfor menneskene må frelses, ikke alle vet hvorfor menneskene trenger en frelse. I begynnelsen av bibelen i 1. Mosebok forteller Gud at Satan fristet Eva til å spise frukten av et tre som Gud hadde fortalt at hun og Adam ikke måtte spise. Adam og Eva ble kastet ut av Edens hage på grunn av sin ulydighet mot Gud, siden den gang har alle mennesker etter Adam og Eva slitt med å ha et åndelig samfunn med Gud som Adam og Eva hadde i Edens hage. Ikke å adlyde Gud er synd og Gud tåler ikke synd, Han la derfor en plan om å frelse menneskene slik at de kunne få et åndelig samfunn med Ham og vekk fra et samkvem med Satan og hans demoner, de tidligere englene som er dømt til et liv borte fra Gud og som nå regjerer på jorden og i himmelrommet under himmelen.
Det er nemlig to åndskrefter i den skapte verden og himmelrommet som påvirker alle mennesker til enhver tid nemlig Guds gode krefter via den hellige ånd og Satans og de onde demoners krefter. Mennesket er gitt muligheten av Gud vår skaper til å velge hvem vi vil følge.
Profeten Malaki var den siste som Gud brukte til å veilede sitt folk som hadde vendt seg bort fra Gud og hans bud om god livsførsel. Først mer enn fire hundre år senere sto profeten døperen Johannes fram for folket og de religiøse ledere. Han forbedrete dem til å ta imot Jesus (som Jesaja 40: 3 profeterte), og fortalte dem at de må vende om og følge Guds veier til frelse. Døperen Johannes var på samme alder som Jesus fra Nasaret og deres mødre, Elisabeth og Maria, var faktisk i slekt med hverandre.
Tiden rundt Jesu fødsel for ca. 2019 år siden var preget av at Romerriket med keiser Augustus hersket over det meste av Midtøsten herunder Samaria, Judea og Jerusalem. Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var den første romerske keiser. Augustus var keiser av Romerriket fra 27 fvt. til 14 evt.
Kvirinius var landshøvding i Syria, han fikk utført en folketelling i Syria og Judea, alle skulle skrives inn i manntall, av den grunn måtte Josef og Maria dra fra Nasaret til Betlehem for å la seg innskrive i manntallet siden Josefs familie kom fra Betlehem. Under oppholdet i Betlehem fødte jomfru Maria sin førstefødte og han ble kalt Jesus slik engelen som besøkte Maria hadde forutsagt og som apostelen Mika profeterte 750 BC, se Mika 5, «Israels frelser Messias skal komme fra Betlehem».
Herodes den store var konge over Judea kjent for restaurering av templet og bygging av store byggverk. Herodes sies å ha vært psykisk syk og led av forfølgelsesvanvidd, han tok livet av mange i sin egen familie.
Bibelen forteller om tre vise menn eller stjernetydere fra Østen som kom til Jerusalem og spurte hvor jødenes konge som nå er født bodde. Vi så hans stjerne, Betlehemstjernen, som gikk opp ved morgengry og viste oss veien hit. Vi er kommet for å hylle ham og overrekke gaver av gull, røkelse og myrra, tidspunktet da vismennene besøkte Jerusalem vet vi ikke sikkert. Da Herodes fikk høre om de tre vise menn fra Østen og kalte dem til seg. Herodes ba dem om å komme tilbake når de hadde funnet denne nyfødte jødenes konge slik at han også kunne tilbe det nyfødte barnet. Vi vet fra historien at de vise menn fant Jesus-barnet i Betlehem ikke langt fra Jerusalem. Vi vet også at de tre vise menn i en drøm ble fortalt ikke å dra tilbake til kong Herodes men gå direkte hjem. Josef og Maria ble også i en drøm fortalt å dra til Egypt fordi kong Herodes ville drepe barnet. I raseri over å ha blitt lurt beordret kong Herodes drept alle guttebarn inntil to års alder i Betlehem og område rundt i håp om å få drept den unge jødenes konge som de vise menn kalte Jesus.
Hos profeten Jeremia kapitel 31 i Det gamle testamentet står det skrevet. «Det lyder klagerop i Rama; Rakel gråt for barna sine, som er borte».
Profetien er tolket som et varsel om barnemordet kong Herodes var ansvarlig for då han ville drepe Jesus og derfor sende ut soldater og drap alle guttebarn i Betlehem og nabolaget som var to år eller yngre.

Før Josef og Maria og Jesus-barnet dro til Egypt, gikk de til templet i Jerusalem for å vie guttebarnet til Herren slik loven påla dem.
Se Lukas 2, 22-38
22 Da renselsestiden som Moseloven påla dem (40 dager), var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren.
23 For det står skrevet i Herrens lov: Alt førstefødt av hankjønn skal være viet Herren.
24 De skulle også bringe det offer som Herrens lov foreskriver: et par turtelduer eller to dueunger.
25 I Jerusalem bodde det den gang en mann som hette Simeon; han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på tiden som skulle komme med trøst for Israel. Den Hellige Ånd var over ham,
26 og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede.
27 Nå kom han til templet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikk var etter loven,
28 tok Simeon barnet i sine armer, priste Gud og sa:
29 Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har sagt.
30 Med egne øyne har jeg sett din frelse,
31 som du har beredt i alle folks påsyn,
32 et lys som blir til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel.
33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.
35 Slik skal mange hjerters tanker komme for dagen. Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.»
36 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var høyt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år
37 og hadde siden levd som enke, til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.
38 Nå kom også hun fram og lovpriste Gud; og hun talte om barnet til alle som ventet på frelse for Jerusalem.
Se Matt 2,13-15:
Herrens engel viste seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død.
Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
Fra Egypt kalte jeg min sønn.
Etter Herodes død, kunne den lille familien forlate Egypt og reise tilbake til Israel og slå seg ned i Nasaret i Galilea for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profetene, at han skulle kalles en nasareer.

Følg med …………………………

Del VIII

Hei venner og familie, vi er nå i 2020 godt at dere henger med, ønsker dere alle et godt nytt år.
I del VII hadde vi fokus på en avgjørende hendelse i menneskehetens historie nemlig da Gud lot sin eneste sønn bli inkarnert som menneske i en jomfrufødsel og gitt navnet Jesus Kristus. Guds plan er å tilrettelegge for evig frelse og åndelige samkvem med Gud den tid vi lever på jorden, for alle mennesker som følger Guds ord i bibelen og tror på Jesus som sin frelser. De onde kreftene i vår verden er representert ved Satan og hans demoner som hele tiden vil dreie oppmerksomheten bort fra Jesus Kristus og Guds ord i bibelen, mot materialisme og personlig tilfredstillelse og nytelse.
Her kommer del VIII av serien – Utgangspunktet for serien er teksten til apostelen Peter i Peters andre brev kapittel 1 vers 16-18:

For det var ingen smarte forestilte tanker eller opplevelser vi fulgte da vi kunngjorde dere kraften og tilbakekomsten til vår Herre Jesus Kristus, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
For han mottok ære og herlighet fra Gud vår far da en røst kom til ham fra den aller høyeste herlighet. Dette er min Sønn, den elskede som jeg har behag i.
Og stemmen kom fra himmelen da vi var sammen med Jesus på det hellige fjellet. “

Til sammenligning er vi alle daglig øyenvitner til Guds storhet gjennom bibelens profetier og det som har skjedd opp gjennom århundrene. Vi er øyenvitner til hva som utspiller seg hver dag rundt om i verden og i våre daglige liv.

Markus evangelium 1, 1-2 forteller i begynnelsen om Jesus Kristus Guds Sønn og om profetene som 750 BC skriver om Jesus, frelseren eller messias, som skal komme til jorden. Profeten Malaki (3, 1) skriver «Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei.» Identiteten til den kommende messias som er profetert i det gamle testamentet er innsnevret til å komme fra en bestemt nasjon (Jacobs tolv stammer), klan (Juda stamme), familie (Josef og Maria i Davids slektstavle) og tilslutt fra et bestemt fødested (Betlehem). Vi må merke oss spesielt avstamningen, messias stammer fra Abraham, far til en kommende nasjon (jødene), ved Isak, Jacob og David, jødenes største konge. Merk også Guds løfte til Abraham;
I 1. Mosebok 15 inngår Gud en ensidig, betingelsesløs pakt med Abraham og hans etterkommere. Det er denne pakten som omtales i Salme 105, 8-10: «Han husker sin pakt til evig tid, ordet han ga, i tusen slektsledd, pakten han sluttet med Abraham, og eden han sverget til Isak. Dette satte han opp som en forskrift for Jakob, som en evig pakt for Israel.»

Døperen Johannes står fram:
Døperen Johannes er Guds utsendte profet til folket mer enn 400 år etter den siste profeten, Malaki, i det gamle testamentet. I disse 400 år hadde ikke Gud noen kontakt med jødene. Profeten Malaki advarte prestene, fordi prestene søkte sine egne veier og ikke ville følge Guds bud og gi Ham ære, dette medførte at folket sviktet sine fedres pakt med Gud og vendte seg til andre guder, se Malaki 2, 1-17.
Johannes levde for å bringe følgende beskjed: «Omvend dere; for himlenes rike er kommet nær!” (Matt 3,2). Johannes skulle bane vei for Jesus og hans rike. Han døpte folket så de kunne være klare til å ta imot Guds sønn, Jesus.

Lukas evangelium kapitel 3 versene 1-17:
1 Det var i det femtende år av keiser Tiberius’ regjering; Pontius Pilatus var på den tiden landshøvding i Judea, Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip over Iturea og Trakonitis, Lysanias over Abilene,
2 og Annas og Kaifas var øversteprester. Da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, ute i ødemarken.
3 Og han drog rundt i hele landet omkring Jordan og forkynte at folk skulle vende om og bli døpt for å få tilgivelse for sine synder,
4 som det står skrevet i boken med ordene av profeten Jesaja: En røst roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, gjør hans stier rette!
5 Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal rettes ut,
de ujevne stier bli jevne.
6 Og alle mennesker skal se Guds frelse.
7 I store mengder drog folk ut til Johannes for å bli døpt av ham, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal unnslippe den kommende vredes dom?
8 Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og kom ikke og si: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene.
9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.»
10 «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk.
11 Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre det samme.»
12 Også noen tollere kom for å bli døpt, og de spurte ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»
13 «Krev ikke inn mer enn det dere har rett til,» svarte han.
14 «Hva så med oss,» spurte noen soldater, «hva skal vi gjøre?» Han svarte: «Press ikke penger ut av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med den lønnen dere får.»
15 Folket gikk nå i forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias.
16 Da tok han til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer én som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild.
17 Han står med kasteskuflen i hånden for å rense kornet på treskeplassen og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner.»

Jesus er nå ca. 30 år gammel, fra sin hjemby Nazareth, i regionen Galilea i det gamle Israel, starter han på en ca. tre og et halvt år lang rundreise i Judea, Samaria, Galilea og opp til byene Tyrus og Sidon i Fønikia (Libanon).
Før Jesus nå begynner sitt oppdrag gitt ham av hans far, vår Gud i himmelen, har hans kjødelige slektning (fetter) døperen Johannes under ledelse av Guds Ånd allerede noen år drevet forkynnelse til folket langs elven Jordan om å vende om på livsførselen og bli døpt i vann. Johannes oppholdt seg ifølge evangeliene i Judeas ødemark og i traktene rundt Jordanelven. Han var nasareer. Han forkynte at folket måtte omvende seg og la seg døpe for å være rede til å ta imot Guds sønn. Noen av dem som han døpte ble hans disipler.

Jesu dåp
Dåpen er et symbol på at man legger det gamle syndelivet fra seg for å leve et nytt liv med Gud. Jesus syndet aldri. Likevel lot han seg døpe!
400 år med taushet er over. Malakis avskjedsord om en fremtidig profet av Elias’ størrelse har plutselig fanget ny interesse. Døperen Johannes har fått en helt spesiell oppgave av Gud. Kallet fra Jesaja 40 om å berede veien blir hans misjon: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» (Matteus 3:2). Folket samlet seg og lot seg døpe som et offentlig tegn på at de ønsket en ny kurs med sine liv. De ville være rede for Messias’ komme. Mange fariseere og saddukeere kom også, men ble avvist av Johannes fordi deres liv ikke sto i forhold til bekjennelsen. Så dukker Jesus opp for å døpes.
Johannes mer enn nøler, grunnteksten sier at han iherdig forsøker å få Jesus til å forandre mening: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg!» Den som bereder veien er da sannelig mindre enn den som skal komme, og Jesus kan vel ikke ta del i en syndsbekjennende dåp? Likevel blir det slik. Johannes døper Frelseren der i Jordanelven.
Kallet fra Gud hadde også et løfte til Johannes om at han skulle få se himmelen åpnet over den som senere skulle døpe med Den Hellige Ånd (Johannes 1:33). Da Jesus kom opp av vannet opplevde Johannes oppfyllelsen. Hele guddommen var til stede; Fader, Sønn og Hellig Ånd, for å markere starten på Jesu offentlige gjerning. Samtidig ble dåpen også en bekreftelse på det budskapet Johannes hadde forkynt. Omvend dere for Guds rike er kommet nær!
Jesus overbeviste Johannes med disse ordene: «La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet».
(Markus 1, 10-11)
10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due.
11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»

Jesus vitner om Johannes
I Johannes evangelium 5,31-36 leser vi at Jesus løfter fram nettopp døperen som en Gud sendte for å vitne om Jesu troverdighet. «31 Dersom jeg vitner om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke sant. 32 Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrdet han vitner om meg, er sant. 33 Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten. 34 Ikke så at jeg tar imot vitnesbyrd fra et menneske, men dette sier jeg for at dere skal bli frelst. 35 Han var det brennende og skinnende lyset, men dere ville bare en kort stund glede dere i hans lys. 36 Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn det Johannes ga. For de gjerningene som Faderen ga meg å fullføre – selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg.»

Ved en senere anledning etter at døperen Johannes var satt i fengsel talte Jesus til folket om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i praktfulle klær og lever i luksus, bor i slott. Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! Det er om ham det står skrevet:
Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn han.
Hele folket, også tollerne, lyttet og ga Gud rett; de lot seg døpe med Johannes-dåpen.
Men fariseerne og de lovkyndige viste Guds plan fra seg; de lot seg ikke døpe av ham.
Hva skal jeg sammenligne menneskene i denne slekten med? Hvem ligner de?
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:
‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke gråte.’
For døperen Johannes er kommet, han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’
Menneskesønnen (Jesus) er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’
se kart;

(from “New Testament Overview Copyright 2006 by Jeremy B Kirby, kart copyright 1997 plc/Tim Dowley and Peter Wyart trading as Three’s Company”.)
I en alder av ca. 30 år gjør Jesus en rundreise i Judea, Samaria, Galilea og opp til Tyrus og Sidon i Fønikia (Libanon) se Matteus 15, 21-28 over tre og et halvt år fulgt av sine tolv utvalgte disipler. Jesus og disiplene gjør utallige helbredelser av lamme, spedalske, blinde, stumme, psykisk syke og vekker til live døde personer.
I en alder av ca. 30 år gjør Jesus en rundreise i Judea, Samaria, Galilea og opp til Tyrus og Sidon i Fønikia (Libanon) se Matteus 15, 21-28 over tre og et halvt år fulgt av sine tolv utvalgte disipler. Jesus og disiplene gjør utallige helbredelser av lamme, spedalske, blinde, stumme, psykisk syke og vekker til live døde personer.
Følg med …………………………